FLOGVIT
.bible

2. KongebokKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Elisja hadde talt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, og sagt: «Bryt opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan, for Herren har kalt på hungersnøden, og den skal komme over landet i sju år.»
Elisja hadde tala til kvinna som han hadde vekt opp sonen hennar til liv att, og sagt: «Reis deg og dra av stad, du og huslyden din, og bu som framand der du kan finna deg ein stad å bu. For Herren har kalla fram ei hungersnaude, og ho skal koma over landet i sju år.»
Kvinnen brøt opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro av sted med sitt hus og bodde i filistrenes land i sju år.
Kvinna stod opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Ho drog av stad med huslyden sin og budde som framand i filistarlandet i sju år.
Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land. Hun gikk for å legge sin sak frem for kongen angående sitt hus og sin mark.
Då dei sju åra var omme, kom kvinna tilbake frå filistarlandet. Ho gjekk til kongen for å ropa om hjelp til å få att huset sitt og marka si.
Kongen var nettopp i samtale med Gehasi, gudsmannens tjener, og sa: «Fortell meg om alle de store gjerningene Elisja har gjort.»
Kongen heldt nettopp på å tala med Gehasi, tenaren til gudsmannen, og sa: «Fortel meg om alle dei store gjerningane Elisja har gjort!»
Og mens han fortalte kongen om hvordan Elisja hadde vekket den døde til live, kom nettopp kvinnen hvis sønn han hadde vekket, for å legge sin sak om huset og marken frem for kongen. Da sa Gehasi: «Min herre og konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.»
Og medan han fortalde kongen om korleis Elisja hadde vekt den døde til liv att, kom den kvinna som hadde fått sonen sin til liv att, og ropa til kongen om huset sitt og marka si. Då sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinna, og dette er sonen hennar, han som Elisja vekte til liv att.»
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så gav kongen henne en hoffmann med og sa: «Sørg for at hun får tilbake alt som tilhører henne, og all avkastningen fra marken fra den dagen hun forlot landet og frem til nå.»
Kongen spurde kvinna, og ho fortalde han alt. Så sette kongen ein hoffmann til å ta seg av saka hennar og sa: «Sjå til at ho får att alt som høyrer henne til, og all avlinga frå marka frå den dagen ho forlet landet og til no.»
Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, Arams konge, lå syk. Da kongen fikk vite at gudsmannen var kommet dit,
Elisja kom til Damaskus medan Ben-Hadad, kongen i Aram, låg sjuk. Det vart meldt til kongen: «Gudsmannen har kome hit.»
sa han til Hasael: «Ta en gave med deg og gå gudsmannen i møte. Søk råd hos Herren gjennom ham og spør: Skal jeg komme meg av denne sykdommen?»
Då sa kongen til Hasael: «Ta med deg ei gåve og gå gudsmannen i møte. Spør Herren gjennom han om eg kjem til å bli frisk att av denne sjukdomen.»
Hasael gikk ham i møte og tok med seg en gave – alle slags kostbare varer fra Damaskus, så mye førti kameler kunne bære. Han kom og stilte seg foran ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, Arams konge, har sendt meg til deg med spørsmålet: Skal jeg komme meg av denne sykdommen?»
Hasael gjekk for å møta han og tok med seg ei gåve, det beste som fanst i Damaskus, så mykje som førti kamelar kunne bera. Han kom og stilte seg framfor han og sa: «Son din, Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og spør: Kjem eg til å bli frisk att av denne sjukdomen?»
Elisja svarte ham: «Gå og si til ham: Du skal visselig bli frisk. Men Herren har vist meg at han skal dø.»
Elisja sa til han: «Gå og sei til han: Du skal bli frisk att. Men Herren har synt meg at han skal døy.»
Så festet han blikket på ham og holdt det fast til Hasael ble forlegen. Og gudsmannen gråt.
Så heldt gudsmannen blikket stivt festa på han, heilt til Hasael vart ille til mote. Då tok han til å gråta.
Hasael spurte: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvilken ulykke du skal føre over Israels barn. Festningene deres skal du sette i brann, deres unge menn skal du drepe med sverd, deres spedbarn skal du knuse, og deres gravide kvinner skal du sprette opp.»
Hasael spurde: «Kvifor gret du, herre?» Han svara: «Fordi eg veit kva vondt du kjem til å gjera mot israelittane. Du skal setja eld på festningane deira, drepa dei unge mennene deira med sverd, knusa borna deira og rista opp dei svangre kvinnene.»
Hasael sa: «Hva er din tjener, en hund, at han skulle gjøre så store ting?» Elisja svarte: «Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.»
Hasael sa: «Kva er vel tenaren din, denne hunden, at han skulle gjera så store ting?» Elisja svara: «Herren har synt meg at du skal bli konge over Aram.»
Han gikk fra Elisja og kom til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du skal bli frisk.»
Så gjekk han frå Elisja og kom til herren sin. Han spurde: «Kva sa Elisja til deg?» Han svara: «Han sa til meg at du skal bli frisk att.»
Men dagen etter tok han et teppe, dyppet det i vann og la det over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
Men dagen etter tok Hasael eit tjukt klede, duppa det i vatn og breidde det over andletet hans, så han døydde. Og Hasael vart konge etter han.
I det femte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.
I det femte året Joram, son til Akab, var konge i Israel, og medan Josjafat var konge i Juda, vart Joram, son til Josjafat, konge i Juda.
Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem.
Han var trettiito år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i åtte år.
Han vandret på Israels kongers vei, slik Akabs hus hadde gjort, for Akabs datter var hans hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
Han gjekk på den vegen som kongane i Israel hadde gått, slik som Akabs hus hadde gjort, for han hadde ei dotter av Akab til kone. Han gjorde det som var vondt i Herrens auge.
Men Herren ville ikke ødelegge Juda, for sin tjener Davids skyld, slik han hadde lovet ham å gi ham og hans sønner en lampe for alle tider.
Men Herren ville ikkje øydeleggja Juda for David, tenaren sin, skuld, slik han hadde lova han: å gje han og etterkomarane hans ei lampe alle dagar.
I hans dager løsrev Edom seg fra Judas herredømme og innsatte sin egen konge.
I hans dagar reiv Edom seg laus frå Juda og sette ein eigen konge over seg.
Joram dro over til Sair med alle sine stridsvogner. Da han brøt opp om natten, slo han edomittene som hadde omringet ham, sammen med vognstyrernes høvdinger. Men folket flyktet til sine telt.
Joram drog over til Sair med alle stridsvognene sine. Han stod opp om natta og slo edomittane som hadde omringa han, og hovdingane over stridsvognene. Og folket flykta heim til telta sine.
Slik løsrev Edom seg fra Judas herredømme, og slik er det til denne dag. På samme tid løsrev også Libna seg.
Slik reiv Edom seg laus frå Juda, og slik har det vore til denne dag. På same tid reiv også Libna seg laus.
Det som ellers er å fortelle om Joram og alt han gjorde, står skrevet i Judas kongers krønike.
Det som elles er å fortelja om Joram og alt det han gjorde, det er skrive i krønikeboka for Juda-kongane.
Joram gikk til hvile hos fedrene sine og ble gravlagt hos dem i Davidsbyen. Hans sønn Akasja ble konge etter ham.
Joram gjekk til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd hos dei i Davidsbyen. Og Ahasja, son hans, vart konge etter han.
I det tolvte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Akasja, Jorams sønn, konge i Juda.
I det tolvte året Joram, son til Akab, var konge i Israel, vart Ahasja, son til Joram, konge i Juda.
Akasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja og var datterdatter av Omri, Israels konge.
Ahasja var tjueto år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i eitt år. Mor hans heitte Atalja og var dotter til Omri, kongen i Israel.
Han vandret på Akabs hus' vei og gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Akabs hus gjorde, for han var svigersønn av Akabs hus.
Han gjekk på den vegen som Akabs hus hadde gått, og gjorde det som var vondt i Herrens auge, slik som Akabs hus, for han var svigerson til Akabs hus.
Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, i krig mot Hasael, Arams konge, ved Ramot i Gilead. Der ble Joram såret av arameerne.
Han drog i krig saman med Joram, son til Akab, mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men aramarane såra Joram.
Kong Joram vendte tilbake for å la seg lege i Jisreel for sårene arameerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, Arams konge. Og Akasja, Jorams sønn, Judas konge, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, for han lå syk.
Då drog kong Joram tilbake til Jisreel for å bli lækt for dei såra som aramarane hadde gjeve han ved Rama, då han stridde mot Hasael, kongen i Aram. Og Ahasja, son til Joram, kongen i Juda, drog ned for å sjå til Joram, son til Akab, i Jisreel, for han låg sjuk.
←→