FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis julefortellingenJesu fødsel i Betlehem

Lukas 2 er det klassiske juleevangeliet som leses i kirker over hele verden hver julaften. Det forteller om Jesu fødsel i Betlehem, hyrdene på marken, englenes lovsang, og de første som tilba Frelseren.

1

Keiser Augustus' folketelling

I de dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivningen, og den fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

v.1, 2
2

Josef og Maria til Betlehem

Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt. Han skulle la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

v.3, 4, 5
3

Frelseren er født

Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde. Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

v.6, 7
4

Hyrdene på marken

Det var noen gjetere i samme trakt som holdt seg ute på marken og voktet flokken sin om natten.

v.8
5

Engelens budskap

Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet strålte omkring dem. De ble grepet av stor frykt. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

v.9, 10
6

«I dag er det født dere en frelser»

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

v.11, 12
7

Englenes lovsang

Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i.»

v.13, 14
8

Hyrdene finner barnet

Da englene hadde forlatt dem og dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem og se dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.» De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

v.15, 16
9

Hyrdene forteller

Da de hadde sett ham, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.

v.17, 18
10

Maria gjemte ordene i sitt hjerte

Men Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i sitt hjerte.

v.19
11

Omskjærelsen og navngivningen

Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

v.21
12

Simeon og Anna i tempelet

I Jerusalem var det en mann som het Simeon. Han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham. Den hellige ånd hadde åpenbart for ham at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Salvede. Ledet av Ånden kom han til tempelet. Og da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som loven påbød, tok Simeon ham i armene sine, priste Gud og sa: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.»

v.25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Jesu fødselML

Matteus forteller om vismennene, Lukas om hyrdene.

MatteusMatt 2:1-12

1Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem

2De spurte: «Hvor er han som er født til jødenes konge? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe ham.»

3Da kong Herodes hørte dette, ble han urolig, og hele Jerusalem med ham.

4Han samlet alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes.

5De svarte ham: «I Betlehem i Judea. For slik er det skrevet ved profeten:

6Og du, Betlehem, Juda land, er slett ikke den minste blant Judas fyrster, for fra deg skal det komme en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

7Da kalte Herodes vismennene til seg i hemmelighet og spurte dem nøye ut om når stjernen hadde begynt å vise seg.

8Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Gå og let nøye etter barnet! Og når dere finner det, meld fra til meg, så jeg også kan komme og tilbe det.»

9Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem til den ble stående over stedet der barnet var.

10Da de så stjernen, ble de fylt av overmåte stor glede.

11De gikk inn i huset og så barnet hos Maria, dets mor. De falt ned og tilba det, åpnet skattene sine og bar frem gaver til det: gull, røkelse og myrra.

12I en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de dro hjem til sitt land en annen vei.

Lukas(du leser)

1I de dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall.

2Dette var den første innskrivningen, og den fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

3Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

4Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt.

5Han skulle la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

7Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

8Det var noen gjetere i samme trakt som holdt seg ute på marken og voktet flokken sin om natten.

9Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet strålte omkring dem. De ble grepet av stor frykt.

10Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

11I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

12Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

13Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:

14«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i.»

15Da englene hadde forlatt dem og dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem og se dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.»

16De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

17Da de hadde sett ham, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet.

18Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.

19Men Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i sitt hjerte.

20Gjeterne vendte tilbake, og de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; det var slik som det var blitt sagt dem.

I de dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall.
Ἐγένετο δὲ ἐν ταῖς ἡμέραις ἐκείναις ἐξῆλθεν δόγμα παρὰ Καίσαρος Αὐγούστου ἀπογράφεσθαι πᾶσαν τὴν οἰκουμένην·
Dette var den første innskrivningen, og den fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
(⸀αὕτη ἀπογραφὴ πρώτη ἐγένετο ἡγεμονεύοντος τῆς Συρίας Κυρηνίου·)
Alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
καὶ ἐπορεύοντο πάντες ἀπογράφεσθαι, ἕκαστος εἰς τὴν ⸀ἑαυτοῦ πόλιν.
Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt.
Ἀνέβη δὲ καὶ Ἰωσὴφ ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας ἐκ πόλεως Ναζαρὲθ εἰς τὴν Ἰουδαίαν εἰς πόλιν Δαυὶδ ἥτις καλεῖται Βηθλέεμ, διὰ τὸ εἶναι αὐτὸν ἐξ οἴκου καὶ πατριᾶς Δαυίδ,
Han skulle la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.
ἀπογράψασθαι σὺν Μαριὰμ τῇ ⸂ἐμνηστευμένῃ αὐτῷ⸃, οὔσῃ ἐγκύῳ.
Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
ἐγένετο δὲ ἐν τῷ εἶναι αὐτοὺς ἐκεῖ ἐπλήσθησαν αἱ ἡμέραι τοῦ τεκεῖν αὐτήν,
Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.
καὶ ἔτεκεν τὸν υἱὸν αὐτῆς τὸν πρωτότοκον, καὶ ἐσπαργάνωσεν αὐτὸν καὶ ἀνέκλινεν αὐτὸν ⸀ἐν φάτνῃ, διότι οὐκ ἦν αὐτοῖς τόπος ἐν τῷ καταλύματι.
Det var noen gjetere i samme trakt som holdt seg ute på marken og voktet flokken sin om natten.
Καὶ ποιμένες ἦσαν ἐν τῇ χώρᾳ τῇ αὐτῇ ἀγραυλοῦντες καὶ φυλάσσοντες φυλακὰς τῆς νυκτὸς ἐπὶ τὴν ποίμνην αὐτῶν.
Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet strålte omkring dem. De ble grepet av stor frykt.
⸀καὶ ἄγγελος κυρίου ἐπέστη αὐτοῖς καὶ δόξα κυρίου περιέλαμψεν αὐτούς, καὶ ἐφοβήθησαν φόβον μέγαν·
Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:
καὶ εἶπεν αὐτοῖς ὁ ἄγγελος· Μὴ φοβεῖσθε, ἰδοὺ γὰρ εὐαγγελίζομαι ὑμῖν χαρὰν μεγάλην ἥτις ἔσται παντὶ τῷ λαῷ,
I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.
ὅτι ἐτέχθη ὑμῖν σήμερον σωτὴρ ὅς ἐστιν χριστὸς κύριος ἐν πόλει Δαυίδ·
Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
καὶ τοῦτο ὑμῖν ⸀τὸ σημεῖον, εὑρήσετε βρέφος ἐσπαργανωμένον ⸀καὶ κείμενον ἐν φάτνῃ.
Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
καὶ ἐξαίφνης ἐγένετο σὺν τῷ ἀγγέλῳ πλῆθος στρατιᾶς ⸀οὐρανίου αἰνούντων τὸν θεὸν καὶ λεγόντων·
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har behag i.»
Δόξα ἐν ὑψίστοις θεῷ καὶ ἐπὶ γῆς εἰρήνη ἐν ἀνθρώποις ⸀εὐδοκίας.
Da englene hadde forlatt dem og dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem og se dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.»
Καὶ ἐγένετο ὡς ἀπῆλθον ἀπʼ αὐτῶν εἰς τὸν οὐρανὸν οἱ ἄγγελοι, ⸀οἱ ποιμένες ⸀ἐλάλουν πρὸς ἀλλήλους· Διέλθωμεν δὴ ἕως Βηθλέεμ καὶ ἴδωμεν τὸ ῥῆμα τοῦτο τὸ γεγονὸς ὃ ὁ κύριος ἐγνώρισεν ἡμῖν.
De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.
καὶ ἦλθαν σπεύσαντες καὶ ἀνεῦραν τήν τε Μαριὰμ καὶ τὸν Ἰωσὴφ καὶ τὸ βρέφος κείμενον ἐν τῇ φάτνῃ·
Da de hadde sett ham, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet.
ἰδόντες δὲ ⸀ἐγνώρισαν περὶ τοῦ ῥήματος τοῦ λαληθέντος αὐτοῖς περὶ τοῦ παιδίου τούτου.
Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.
καὶ πάντες οἱ ἀκούσαντες ἐθαύμασαν περὶ τῶν λαληθέντων ὑπὸ τῶν ποιμένων πρὸς αὐτούς,
Men Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i sitt hjerte.
ἡ δὲ ⸀Μαρία πάντα συνετήρει τὰ ῥήματα ταῦτα συμβάλλουσα ἐν τῇ καρδίᾳ αὐτῆς.
Gjeterne vendte tilbake, og de lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; det var slik som det var blitt sagt dem.
καὶ ὑπέστρεψαν οἱ ποιμένες δοξάζοντες καὶ αἰνοῦντες τὸν θεὸν ἐπὶ πᾶσιν οἷς ἤκουσαν καὶ εἶδον καθὼς ἐλαλήθη πρὸς αὐτούς.
Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
Καὶ ὅτε ἐπλήσθησαν ἡμέραι ὀκτὼ τοῦ περιτεμεῖν αὐτόν, καὶ ἐκλήθη τὸ ὄνομα αὐτοῦ Ἰησοῦς, τὸ κληθὲν ὑπὸ τοῦ ἀγγέλου πρὸ τοῦ συλλημφθῆναι αὐτὸν ἐν τῇ κοιλίᾳ.
Da renselsesdagene som Moseloven påbød, var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.
Καὶ ὅτε ἐπλήσθησαν αἱ ἡμέραι τοῦ καθαρισμοῦ αὐτῶν κατὰ τὸν νόμον Μωϋσέως, ἀνήγαγον αὐτὸν εἰς Ἱεροσόλυμα παραστῆσαι τῷ κυρίῳ,
For det står skrevet i Herrens lov: «Alt førstefødt av hankjønn skal være helliget Herren.»
καθὼς γέγραπται ἐν νόμῳ κυρίου ὅτι Πᾶν ἄρσεν διανοῖγον μήτραν ἅγιον τῷ κυρίῳ κληθήσεται,
De skulle også bringe det offeret som er foreskrevet i Herrens lov: et par turtelduer eller to dueunger.
καὶ τοῦ δοῦναι θυσίαν κατὰ τὸ εἰρημένον ἐν ⸀τῷ νόμῳ κυρίου, ζεῦγος τρυγόνων ἢ δύο νοσσοὺς περιστερῶν.
I Jerusalem var det en mann som het Simeon. Han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham.
Καὶ ἰδοὺ ⸂ἄνθρωπος ἦν⸃ ἐν Ἰερουσαλὴμ ᾧ ὄνομα Συμεών, καὶ ὁ ἄνθρωπος οὗτος δίκαιος καὶ εὐλαβής, προσδεχόμενος παράκλησιν τοῦ Ἰσραήλ, καὶ πνεῦμα ἦν ἅγιον ἐπʼ αὐτόν·
Den hellige ånd hadde åpenbart for ham at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Salvede.
καὶ ἦν αὐτῷ κεχρηματισμένον ὑπὸ τοῦ πνεύματος τοῦ ἁγίου μὴ ἰδεῖν θάνατον πρὶν ⸂ἢ ἂν⸃ ἴδῃ τὸν χριστὸν κυρίου.
Ledet av Ånden kom han til tempelet. Og da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som loven påbød,
καὶ ἦλθεν ἐν τῷ πνεύματι εἰς τὸ ἱερόν· καὶ ἐν τῷ εἰσαγαγεῖν τοὺς γονεῖς τὸ παιδίον Ἰησοῦν τοῦ ποιῆσαι αὐτοὺς κατὰ τὸ εἰθισμένον τοῦ νόμου περὶ αὐτοῦ
tok Simeon ham i armene sine, priste Gud og sa:
καὶ αὐτὸς ἐδέξατο αὐτὸ εἰς τὰς ⸀ἀγκάλας καὶ εὐλόγησεν τὸν θεὸν καὶ εἶπεν·
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.
Νῦν ἀπολύεις τὸν δοῦλόν σου, δέσποτα, κατὰ τὸ ῥῆμά σου ἐν εἰρήνῃ·
For mine øyne har sett din frelse,
ὅτι εἶδον οἱ ὀφθαλμοί μου τὸ σωτήριόν σου
som du har beredt for alle folks åsyn,
ὃ ἡτοίμασας κατὰ πρόσωπον πάντων τῶν λαῶν,
et lys til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel.»
φῶς εἰς ἀποκάλυψιν ἐθνῶν καὶ δόξαν λαοῦ σου Ἰσραήλ.
Hans far og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
καὶ ἦν ⸂ὁ πατὴρ αὐτοῦ⸃ καὶ ἡ ⸀μήτηρ θαυμάζοντες ἐπὶ τοῖς λαλουμένοις περὶ αὐτοῦ.
Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt
καὶ εὐλόγησεν αὐτοὺς Συμεὼν καὶ εἶπεν πρὸς Μαριὰμ τὴν μητέρα αὐτοῦ· Ἰδοὺ οὗτος κεῖται εἰς πτῶσιν καὶ ἀνάστασιν πολλῶν ἐν τῷ Ἰσραὴλ καὶ εἰς σημεῖον ἀντιλεγόμενον,
– ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd – for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.»
καὶ σοῦ ⸀δὲ αὐτῆς τὴν ψυχὴν διελεύσεται ῥομφαία, ὅπως ἂν ἀποκαλυφθῶσιν ἐκ πολλῶν καρδιῶν διαλογισμοί.
Det var også en profetinne der, Anna, datter av Fanuel, av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun vært gift i sju år.
Καὶ ἦν Ἅννα προφῆτις, θυγάτηρ Φανουήλ, ἐκ φυλῆς Ἀσήρ (αὕτη προβεβηκυῖα ἐν ἡμέραις πολλαῖς, ζήσασα ⸂μετὰ ἀνδρὸς ἔτη⸃ ἑπτὰ ἀπὸ τῆς παρθενίας αὐτῆς,
Siden hadde hun levd som enke til hun nå var åttifire år gammel. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
καὶ αὐτὴ χήρα ⸀ἕως ἐτῶν ὀγδοήκοντα τεσσάρων,) ἣ οὐκ ⸀ἀφίστατο τοῦ ἱεροῦ νηστείαις καὶ δεήσεσιν λατρεύουσα νύκτα καὶ ἡμέραν.
I samme stund kom hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
⸀καὶ αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ἐπιστᾶσα ἀνθωμολογεῖτο τῷ ⸀θεῷ καὶ ἐλάλει περὶ αὐτοῦ πᾶσιν τοῖς προσδεχομένοις ⸀λύτρωσιν Ἰερουσαλήμ.
Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbød, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by, Nasaret.
Καὶ ὡς ἐτέλεσαν ⸀πάντα τὰ κατὰ τὸν νόμον κυρίου, ⸀ἐπέστρεψαν εἰς τὴν Γαλιλαίαν ⸀εἰς πόλιν ἑαυτῶν Ναζαρέθ.
Barnet vokste og ble sterkt, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Τὸ δὲ παιδίον ηὔξανεν καὶ ἐκραταιοῦτο ⸂πληρούμενον σοφίᾳ⸃, καὶ χάρις θεοῦ ἦν ἐπʼ αὐτό.
Hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem for å feire påske.
Καὶ ἐπορεύοντο οἱ γονεῖς αὐτοῦ κατʼ ἔτος εἰς Ἰερουσαλὴμ τῇ ἑορτῇ τοῦ πάσχα.
Da han var tolv år gammel, dro de opp til høytiden som vanlig.
καὶ ὅτε ἐγένετο ἐτῶν δώδεκα, ⸀ἀναβαινόντων ⸀αὐτῶν κατὰ τὸ ἔθος τῆς ἑορτῆς
Da høytidsdagene var over og de skulle vende hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
καὶ τελειωσάντων τὰς ἡμέρας, ἐν τῷ ὑποστρέφειν αὐτοὺς ὑπέμεινεν Ἰησοῦς ὁ παῖς ἐν Ἰερουσαλήμ, καὶ οὐκ ⸂ἔγνωσαν οἱ γονεῖς⸃ αὐτοῦ.
De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og kjente.
νομίσαντες δὲ αὐτὸν ⸂εἶναι ἐν τῇ συνοδίᾳ⸃ ἦλθον ἡμέρας ὁδὸν καὶ ἀνεζήτουν αὐτὸν ἐν τοῖς συγγενεῦσιν ⸀καὶ τοῖς γνωστοῖς,
Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
καὶ μὴ ⸀εὑρόντες ὑπέστρεψαν εἰς Ἰερουσαλὴμ ⸀ἀναζητοῦντες αὐτόν.
Etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
καὶ ἐγένετο μετὰ ἡμέρας τρεῖς εὗρον αὐτὸν ἐν τῷ ἱερῷ καθεζόμενον ἐν μέσῳ τῶν διδασκάλων καὶ ἀκούοντα αὐτῶν καὶ ἐπερωτῶντα αὐτούς·
Alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og hans svar.
ἐξίσταντο δὲ πάντες οἱ ἀκούοντες αὐτοῦ ἐπὶ τῇ συνέσει καὶ ταῖς ἀποκρίσεσιν αὐτοῦ.
Da foreldrene fikk se ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor uro.»
καὶ ἰδόντες αὐτὸν ἐξεπλάγησαν, καὶ ⸂εἶπεν πρὸς αὐτὸν ἡ μήτηρ αὐτοῦ⸃· Τέκνον, τί ἐποίησας ἡμῖν οὕτως; ἰδοὺ ὁ πατήρ σου καὶ ἐγὼ ὀδυνώμενοι ⸀ἐζητοῦμέν σε.
Han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Τί ὅτι ἐζητεῖτέ με; οὐκ ᾔδειτε ὅτι ἐν τοῖς τοῦ πατρός μου δεῖ εἶναί με;
Men de forstod ikke hva han mente med det han sa til dem.
καὶ αὐτοὶ οὐ συνῆκαν τὸ ῥῆμα ὃ ἐλάλησεν αὐτοῖς.
Så ble han med dem ned til Nasaret og var lydig mot dem. Hans mor bevarte alt dette i sitt hjerte.
καὶ κατέβη μετʼ αὐτῶν καὶ ἦλθεν εἰς Ναζαρέθ, καὶ ἦν ὑποτασσόμενος αὐτοῖς. καὶ ἡ μήτηρ αὐτοῦ διετήρει πάντα τὰ ῥήματα ⸀ταῦτα ἐν τῇ καρδίᾳ αὐτῆς.
Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i gunst hos Gud og mennesker.
Καὶ Ἰησοῦς προέκοπτεν ⸂σοφίᾳ καὶ ἡλικίᾳ⸃ καὶ χάριτι παρὰ θεῷ καὶ ἀνθρώποις.
←→