LukasKapittel 24
Parallelle tekster4 paralleller i dette kapitlet
Jesus viser seg for disipleneLJ
Jesus viser dem sine hender og føtter.
Lukas(du leser)
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv plutselig midt iblant dem.
37De ble forskrekket og fulle av frykt og trodde de så en ånd.
38Men han sa til dem: «Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
39Se hendene og føttene mine – det er meg! Rør ved meg og se! En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.»
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41Da de fremdeles ikke kunne tro det av bare glede og undring, sa han til dem: «Har dere noe å spise her?»
42De ga ham et stykke av en stekt fisk,
43og han tok det og spiste det mens de så på.
44Så sa han til dem: «Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som står skrevet om meg i Moseloven, profetene og Salmene, må oppfylles.»
45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,
46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
47og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.
48Dere er vitner om dette.
49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»
JohannesJoh 20:19-23
19Da det var blitt kveld den dagen, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.
21Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Slik som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»
22Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd!»
23Om dere tilgir noens synder, er de tilgitt. Om dere holder dem fast, er de fastholdt.»
HimmelfartenML
Lukas utdyper dette i Apostlenes gjerninger 1:9-11.
MarkusMark 16:19-20
19Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.
20Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegnene som fulgte.
Lukas(du leser)
50Så førte han dem ut i retning av Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
53Og de var stadig i tempelet og priste Gud.
Den tomme gravenMMLJ
Kvinnene kommer til graven og finner den tom.
MatteusMatt 28:1-8
1Da sabbaten var over og det lysnet mot den første dagen i uken, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det ble et kraftig jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen bort og satte seg på den.
3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.
4Vaktene skalv av frykt for ham og ble som døde.
5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Dere skal ikke være redde! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
6Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde, og se, han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»
8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.
MarkusMark 16:1-8
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.
3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
4Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.
6Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»
8De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]
Lukas(du leser)
1Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.
2De fant steinen rullet bort fra graven,
3men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.
4Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.
5Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:
7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»
8Da husket de ordene hans.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.
11men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.
JohannesJoh 20:1-10
1På den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hun så at steinen var tatt bort fra graven.
2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Da gikk Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4De to løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
6Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
7og tørkledet som hadde vært over hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.
8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk så hjem igjen.
MisjonsbefalingenMML
Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.
MatteusMatt 28:18-20
18Da trådte Jesus frem og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.
19Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidenes ende.»
MarkusMark 16:15-18
15Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen.
16Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
17Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i nye tunger,
18de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»
Lukas(du leser)
46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
47og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.
48Dere er vitner om dette.
49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»
Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.Skriv manuskript om dette verset
τῇ δὲ μιᾷ τῶν σαββάτων ὄρθρου βαθέως ⸂ἐπὶ τὸ μνῆμα ἦλθον⸃ φέρουσαι ἃ ἡτοίμασαν ⸀ἀρώματα.
τῇ δὲ μιᾷ τῶν σαββάτων ὄρθρου βαθέως ⸂ἐπὶ τὸ μνῆμα ἦλθον⸃ φέρουσαι ἃ ἡτοίμασαν ⸀ἀρώματα.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 28:1Matteus' parallellberetning om kvinnene som kom til graven tidlig den første dagen i uken: Matteus 28:1.Mark 16:1-2Markus' parallellberetning om kvinnene som kom til graven svært tidlig den første dagen i uken med velluktende urter: Markus 16:1-2.Joh 20:1Johannes' parallellberetning om Maria Magdalena som kom til graven tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt: Johannes 20:1.Luk 23:56Kvinnene hadde gjort i stand velluktende urter og salver før sabbaten, som de nå brakte med til graven: Lukas 23:56.Luk 23:53Graven (μνῆμα) som Josef fra Arimatea hadde lagt Jesu kropp i, er den samme graven kvinnene nå oppsøker: Lukas 23:53.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
De fant steinen rullet bort fra graven,Skriv manuskript om dette verset
εὗρον δὲ τὸν λίθον ἀποκεκυλισμένον ἀπὸ τοῦ μνημείου,
Matt 28:2I Matteus 28:2 beskrives det at en engel steg ned fra himmelen og rullet steinen bort fra graven. Dette er parallelberetningen til Lukas' beskrivelse av at steinen var veltet bort fra graven.Mark 16:4Markus 16:4 er Markus' parallellberetning der kvinnene ser opp og oppdager at steinen er veltet fra graven, selv om den var svært stor.Joh 20:1I Johannes 20:1 forteller Johannes at Maria Magdalena kom til graven og så at steinen var tatt bort. Dette er den johanneiske parallellen til den samme hendelsen.Matt 27:60I Matteus 27:60 beskrives det hvordan Josef fra Arimatea rullet en stor stein foran inngangen til graven da Jesus ble gravlagt. Lukas 24:2 refererer til at denne steinen nå var veltet bort.Mark 15:46Markus 15:46 forteller at Josef fra Arimatea rullet en stein foran inngangen til graven etter gravleggelsen. Den bortveltet steinen i Lukas 24:2 er den samme steinen som ble plassert der.Mark 16:3I Markus 16:3 spør kvinnene hverandre på vei til graven: «Hvem skal velte steinen bort fra inngangen til graven for oss?» Dette viser at steinen var et praktisk hinder som de ikke forventet å finne fjernet.Luk 23:53I Lukas 23:53 forteller Lukas selv at Jesus ble lagt i en grav som var hugget ut i fjellet. Lukas 24:2 fortsetter denne fortellingen ved å beskrive hva kvinnene fant da de kom tilbake til denne graven.
Ingen manuskripter for dette verset
men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.Skriv manuskript om dette verset
⸂εἰσελθοῦσαι δὲ⸃ οὐχ εὗρον τὸ ⸀σῶμα.
Luk 24:23I samtalen på veien til Emmaus gjengir disiplene kvinnenes vitnesbyrd om at de ikke fant Jesu kropp: Lukas 24:23 bekrefter at de «ikke fant hans kropp» – en direkte tilbakevisning til hendelsen ved graven.Luk 23:53Josef fra Arimatea la Jesu kropp i en uthugget grav (Lukas 23:53). At kvinnene nå ikke finner kroppen, viser at graven som var kjent og forseglet, nå var tom.Mark 16:5-6I Markus 16:5-6 går kvinnene inn i graven og finner den tom, og en engel forteller dem at Jesus er oppstått. Parallellberetningen bekrefter den tomme graven.Matt 28:5-6Også i Matteus 28:5-6 oppdager kvinnene at Jesu kropp ikke er der, og engelen sier «Han er ikke her, for han er oppstått.» Dette er en parallell til den tomme graven i Lukas.Joh 20:1-2I Johannes 20:1-2 finner Maria Magdalena at steinen er rullet bort, og hun konkluderer med at Herrens kropp er borte. Johannes' beretning bekrefter at graven var tom, i samsvar med Lukas' vitnesbyrd.Joh 20:6-7I Johannes 20:6-7 går Peter inn i graven og finner bare linklærne, men ingen kropp. Dette understreker det samme som Lukas 24:3 – Jesu legeme var borte.Apg 2:31Peter forkynner i sin pinsetale at Kristus «ikke ble forlatt i dødsriket, og hans kropp så ikke forråtnelse» (Apostlenes gjerninger 2:31). Den tomme graven er et sentralt bevis for oppstandelsen som Peter vitner om.Apg 13:29-30Paulus forkynner i Apostlenes gjerninger 13:29-30 at Jesus ble lagt i en grav, men at Gud reiste ham opp fra de døde. Den tomme graven – at kroppen ikke ble funnet – er forutsetningen for oppstandelsesforkynnelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ⸀ἀπορεῖσθαι αὐτὰς περὶ τούτου καὶ ἰδοὺ ἄνδρες δύο ἐπέστησαν αὐταῖς ἐν ⸂ἐσθῆτι ἀστραπτούσῃ⸃.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ⸀ἀπορεῖσθαι αὐτὰς περὶ τούτου καὶ ἰδοὺ ἄνδρες δύο ἐπέστησαν αὐταῖς ἐν ⸂ἐσθῆτι ἀστραπτούσῃ⸃.
Ord for ord
Matt 28:2-3Matteus beskriver engelen ved graven med et utseende som lyn og klær hvite som snø, parallelt med de to mennene i strålende klær i Matteus 28:2-3.Mark 16:5Markus forteller om en ung mann i hvit kappe som satt i graven, en parallell til de to mennene i strålende klær i Lukas' beretning (Markus 16:5).Joh 20:12Johannes beskriver to engler i hvitt som satt der Jesu legeme hadde ligget, tilsvarende de to mennene som sto hos kvinnene i Johannes 20:12.Apg 1:10Ved Jesu himmelfart sto to menn i hvite klær hos disiplene – samme uttrykk (ἄνδρες δύο) og samme type himmelsk tilsynekomst som ved graven (Apostlenes gjerninger 1:10).Luk 9:30Under forklarelsen på fjellet viste to menn seg – Moses og Elia – i herlighet med Jesus. Uttrykket «to menn» (ἄνδρες δύο) er det samme som brukes ved graven (Lukas 9:30).Dan 10:5-6I Daniels syn viste en mann seg i skinnende klær av lin med et ansikt som lyn, noe som minner om de to mennene i strålende klær ved Jesu grav (Daniel 10:5-6).1Mos 18:2Abraham så tre menn som sto foran ham – Herren og to engler i menneskelig skikkelse, omtalt som «menn» (ἄνδρες), slik himmelske vesener også kalles «menn» ved graven (1. Mosebok 18:2).Apg 10:30Kornelius så en mann i skinnende klær (ἐσθῆτι λαμπρᾷ) som sto foran ham, en engel i strålende drakt, lignende de to mennene i strålende klær ved graven (Apostlenes gjerninger 10:30).Luk 2:9Herrens engel sto hos hyrdene og Herrens herlighet strålte om dem – guddommelig lysglans i forbindelse med en himmelsk budbærer, slik som ved graven i Lukas 2:9.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?Skriv manuskript om dette verset
ἐμφόβων δὲ γενομένων αὐτῶν καὶ κλινουσῶν ⸂τὰ πρόσωπα⸃ εἰς τὴν γῆν εἶπαν πρὸς αὐτάς· Τί ζητεῖτε τὸν ζῶντα μετὰ τῶν νεκρῶν;
ἐμφόβων δὲ γενομένων αὐτῶν καὶ κλινουσῶν ⸂τὰ πρόσωπα⸃ εἰς τὴν γῆν εἶπαν πρὸς αὐτάς· Τί ζητεῖτε τὸν ζῶντα μετὰ τῶν νεκρῶν;
Ord for ord
Luk 24:37Da Jesus selv sto midt iblant disiplene, ble de forferdet og redde (Lukas 24:37). Samme reaksjon av frykt (ἔμφοβοι) som kvinnene viste ved graven.Apg 10:4Kornelius ble forferdet da han så engelen (Apostlenes gjerninger 10:4). Samme greske ord (ἔμφοβος) brukes om fryktreaksjonen ved et himmelsk møte.Dan 10:9Daniel falt med ansiktet mot jorden da han fikk et syn (Daniel 10:9). Å bøye ansiktet mot jorden er en typisk reaksjon på guddommelig åpenbaring, slik kvinnene bøyde sine ansikter mot jorden.Luk 24:23Emmaus-vandrerne fortalte at kvinnene hadde sett engler som sa at Jesus lever (Lukas 24:23). Englenes budskap bekrefter at Jesus er «den levende», ikke blant de døde.Åp 1:18Jesus sier: «Jeg er den levende. Jeg var død, og se, jeg lever i all evighet» (Åpenbaringen 1:18). Kristus beskrives som «den levende» (τὸν ζῶντα), det samme uttrykket englene brukte ved graven.Apg 1:3Jesus viste seg levende for apostlene etter sin lidelse (Apostlenes gjerninger 1:3). Englenes spørsmål «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?» peker frem mot hans mange fremtredelser som levende.Rom 6:9Paulus forkynner at Kristus, oppreist fra de døde, ikke mer dør (Romerne 6:9). Jesus hører ikke lenger til blant de døde, men er den levende – nøyaktig det englene formidlet til kvinnene.Luk 24:3Da kvinnene gikk inn i graven, fant de ikke Herren Jesu legeme (Lukas 24:3). Den tomme graven er bakgrunnen for englenes spørsmål: det gir ingen mening å lete etter den levende blant de døde.Mark 16:6I Markus' parallellberetning sier den unge mannen i hvitt: «Han er oppstått, han er ikke her» (Markus 16:6). Samme budskap formidles: Jesus er ikke blant de døde.Matt 28:5-6I Matteus' parallellberetning sier engelen: «Frykt ikke! Jeg vet dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått» (Matteus 28:5-6). Samme hendelse med liknende englevitnesbyrd om oppstandelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:Skriv manuskript om dette verset
⸂οὐκ ἔστιν ὧδε, ἀλλὰ ἠγέρθη.⸃ μνήσθητε ὡς ἐλάλησεν ὑμῖν ἔτι ὢν ἐν τῇ Γαλιλαίᾳ,
⸂οὐκ ἔστιν ὧδε, ἀλλὰ ἠγέρθη.⸃ μνήσθητε ὡς ἐλάλησεν ὑμῖν ἔτι ὢν ἐν τῇ Γαλιλαίᾳ,
Ord for ord
Luk 9:22Jesus forutsa sin lidelse, død og oppstandelse mens han var i Galilea: «Menneskesønnen skal lide mye … bli slått i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp» (Lukas 9:22). Englene ber kvinnene huske nettopp dette.Luk 9:44Nok en gang i Galilea forutsa Jesus at «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender» (Lukas 9:44). Dette er en del av det englene minner kvinnene om: det Jesus sa til dem mens han ennå var i Galilea.Luk 18:31-33Jesus forutsa sin lidelse, død og oppstandelse for tredje gang: han skal overgis til hedningene, spottes, mishandles og drepes, men «den tredje dagen skal han stå opp» (Lukas 18:31-33). Selv om denne forutsigelsen ble gitt på veien til Jerusalem (ikke i Galilea), er den en viktig del av Jesu gjentatte forutsigelser om sin oppstandelse.Matt 28:6Matteus' parallellberetning ved den tomme graven, der engelen sier: «Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa» (Matteus 28:6). Ordlyden er nesten identisk med Lukas' versjon.Mark 16:6Markus' parallellberetning ved graven, der den unge mannen i hvite klær sier: «Han er stått opp, han er ikke her» (Markus 16:6).Matt 17:22-23Jesus forutsa mens han var i Galilea at Menneskesønnen skulle overgis i menneskers hender og drepes, men stå opp på den tredje dag (Matteus 17:22-23). Matteus' parallell til Jesu forutsigelse om oppstandelsen i Galilea.Luk 24:7Det påfølgende verset utdyper hva Jesus sa i Galilea: at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og oppstå den tredje dag (Lukas 24:7). Dette er selve innholdet i det englene ber kvinnene huske.Luk 24:46Den oppstandne Jesus sier selv at det var nødvendig at «Messias skulle lide og stå opp fra de døde den tredje dagen» (Lukas 24:46). Dette bekrefter oppfyllelsen av det han hadde talt om i Galilea.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»Skriv manuskript om dette verset
λέγων ⸂τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ὅτι δεῖ⸃ παραδοθῆναι εἰς χεῖρας ἀνθρώπων ἁμαρτωλῶν καὶ σταυρωθῆναι καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ ἀναστῆναι.
λέγων ⸂τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ὅτι δεῖ⸃ παραδοθῆναι εἰς χεῖρας ἀνθρώπων ἁμαρτωλῶν καὶ σταυρωθῆναι καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ ἀναστῆναι.
Ord for ord
Luk 9:22Jesus forutsier selv at Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet, bli slått i hjel og oppstå på den tredje dag — en direkte parallell til ordene englene minner kvinnene om i Lukas 9:22.Luk 18:31-33Jesus forutsier for tredje gang at Menneskesønnen skal overgis til hedningene, bli spottet, mishandlet, korsfestet og oppstå på den tredje dag (Lukas 18:31-33). Dette er en av de sentrale lidelsesforutsigelsene som englene viser tilbake til.Luk 9:44Jesus sier at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender (Lukas 9:44), noe som direkte samsvarer med uttrykket «overgis i syndige menneskers hender» i Lukas 24:7.Matt 17:22-23Også i Matteus 17:22-23 forutsier Jesus at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, bli drept og oppstå på den tredje dag — en parallell lidelsesforutsigelse.Matt 20:18-19I Matteus 20:18-19 forutsier Jesus at Menneskesønnen skal overgis, korsfestes og oppstå på den tredje dag, med nøyaktig de samme elementene som nevnes i Lukas 24:7.Mark 8:31I Markus 8:31 begynner Jesus å lære disiplene at Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet og oppstå etter tre dager — den første lidelsesforutsigelsen i Markusevangeliet.Mark 9:31I Markus 9:31 forutsier Jesus at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender og drepes, men oppstå etter tre dager. Ordlyden «overgis i menneskers hender» samsvarer nært med Lukas 24:7.Mark 10:33-34I Markus 10:33-34 gir Jesus den tredje og mest detaljerte lidelsesforutsigelsen i Markusevangeliet, med utlevering, korsfestelse og oppstandelse — tilsvarende elementene i Lukas 24:7.Apg 2:23-24I Apostlenes gjerninger 2:23-24 forkynner Peter at Jesus etter Guds besluttede råd ble utlevert og korsfestet ved lovløses hender, men at Gud oppreiste ham — en apostolisk oppsummering av det som er forutsagt i Lukas 24:7.1Kor 15:3-4Paulus formidler den tidlige bekjennelsen om at Kristus døde for våre synder og ble oppreist på den tredje dag i samsvar med Skriftene (1. Korinterbrev 15:3-4). «Den tredje dag» er et sentralt motiv som knytter dette til Jesu egne ord i Lukas 24:7.Hos 6:2Hosea 6:2 taler om at Gud vil gjøre oss levende etter to dager og reise oss opp på den tredje dag. Denne gammeltestamentlige teksten er blitt forstått som en profetisk bakgrunn for oppstandelsen «på den tredje dag».
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Da husket de ordene hans.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐμνήσθησαν τῶν ῥημάτων αὐτοῦ,
Joh 2:22Etter Jesu oppstandelse husket disiplene hans ord og trodde. Samme mønster som i Johannes 2:22, der disiplene «husket» (ἐμνήσθησαν) det Jesus hadde sagt etter at han var reist opp fra de døde.Joh 12:16I Johannes 12:16 fortelles det at disiplene først etterpå husket at dette var skrevet om ham – samme motiv om erindring av Jesu ord etter at hendelsene har funnet sted.Luk 9:22I Lukas 9:22 forutsa Jesus sin lidelse, død og oppstandelse på tredje dag. Det er nettopp disse ordene (ῥήματα) kvinnene nå husker ved den tomme graven.Luk 9:44Jesus ba disiplene legge seg hans ord på hjertet i Lukas 9:44: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.» Dette er blant ordene kvinnene nå minnes.Luk 18:31-33I Lukas 18:31-33 forutsa Jesus igjen sin lidelse, død og oppstandelse på tredje dag. Kvinnene husker nå disse forutsigelsene som er gått i oppfyllelse.Luk 24:6-7Den umiddelbare konteksten i Lukas 24:6-7, der englene minner kvinnene om hva Jesus sa mens han ennå var i Galilea – om at Menneskesønnen måtte bli korsfestet og oppstå på tredje dag.Joh 14:26I Johannes 14:26 lover Jesus at Den hellige ånd skal minne disiplene om alt det han har sagt dem. Dette er parallelt med erindringen som skjer i Lukas 24:8.
Ingen manuskripter for dette verset
Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ὑποστρέψασαι ἀπὸ τοῦ μνημείου ἀπήγγειλαν ταῦτα πάντα τοῖς ἕνδεκα καὶ πᾶσιν τοῖς λοιποῖς.
καὶ ὑποστρέψασαι ἀπὸ τοῦ μνημείου ἀπήγγειλαν ταῦτα πάντα τοῖς ἕνδεκα καὶ πᾶσιν τοῖς λοιποῖς.
Ord for ord
Luk 24:22-24Senere i samme kapittel forteller disiplene selv om hvordan kvinnene kom og fortalte dem om den tomme graven: Lukas 24:22-24.Matt 28:8I Matteus' beretning får kvinnene ved graven likeledes beskjed om å gå og fortelle disiplene om oppstandelsen: Matteus 28:8.Mark 16:10-11Markus forteller om Maria Magdalena som gikk og fortalte dem som hadde vært sammen med Jesus, men de trodde det ikke: Markus 16:10-11.Joh 20:18I Johannes' beretning går Maria Magdalena til disiplene og forteller at hun har sett Herren: Johannes 20:18.Luk 24:10-11Det påfølgende verset navngir kvinnene som brakte budskapet og forteller at disiplene ikke trodde dem: Lukas 24:10-11.Luk 24:33-35Emmaus-vandrerne vendte tilbake til de elleve og fortalte hva de hadde opplevd, noe som bekrefter at «de elleve» var den faste betegnelsen på disippelgruppen etter Judas' frafall: Lukas 24:33-35.Apg 1:26Apostlenes gjerninger bekrefter at det bare var elleve apostler etter Judas' fall, inntil Mattias ble valgt: Apostlenes gjerninger 1:26.Luk 8:2-3Lukas har tidligere nevnt kvinner som fulgte Jesus og tjente ham, blant andre Maria Magdalena, Johanna og Susanna – de samme som nå bringer bud fra graven: Lukas 8:2-3.Luk 23:55-56Kvinnene som fulgte med fra Galilea, la merke til graven og vendte tilbake for å gjøre i stand velluktende salver – dette er den direkte bakgrunnen for at de nå vender tilbake fra graven med budskapet: Lukas 23:55-56.
Ingen manuskripter for dette verset
Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.Skriv manuskript om dette verset
ἦσαν δὲ ἡ Μαγδαληνὴ Μαρία καὶ Ἰωάννα καὶ Μαρία ⸀ἡ Ἰακώβου καὶ αἱ λοιπαὶ σὺν αὐταῖς· ⸀ἔλεγον πρὸς τοὺς ἀποστόλους ταῦτα.
ἦσαν δὲ ἡ Μαγδαληνὴ Μαρία καὶ Ἰωάννα καὶ Μαρία ⸀ἡ Ἰακώβου καὶ αἱ λοιπαὶ σὺν αὐταῖς· ⸀ἔλεγον πρὸς τοὺς ἀποστόλους ταῦτα.
Ord for ord
Luk 8:2-3Her nevnes Maria Magdalena og Johanna blant kvinnene som fulgte Jesus og tjente ham, de samme kvinnene som nå er vitner ved den tomme graven (Lukas 8:2-3).Matt 28:1Matteus' beretning om at Maria Magdalena og den andre Maria kom til graven, parallelt med Lukas' liste over kvinnene ved graven (Matteus 28:1).Mark 16:1Markus nevner Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome som de kvinnene som kom til graven med velluktende oljer (Markus 16:1).Joh 20:1-2Johannes' beretning om Maria Magdalena som kommer til graven og finner den tom, og deretter forteller det til disiplene (Johannes 20:1-2).Luk 24:22-24Emmaus-vandrerne refererer tilbake til at noen kvinner i deres gruppe fortalte dem om den tomme graven og englesynet, noe som bekrefter kvinnenes vitnesbyrd i dette verset (Lukas 24:22-24).Mark 15:40-41Markus identifiserer kvinnene som var til stede ved korsfestelsen, deriblant Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, de samme som senere vitnet om oppstandelsen (Markus 15:40-41).Luk 24:11Apostlenes reaksjon på kvinnenes vitnesbyrd: de betraktet ordene som tomt snakk og trodde dem ikke (Lukas 24:11).Luk 23:55-56Kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea, så graven og hvordan hans kropp ble lagt der, og forberedte deretter velluktende oljer og salver – dette gir bakgrunnen for deres besøk ved graven (Lukas 23:55-56).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐφάνησαν ἐνώπιον αὐτῶν ὡσεὶ λῆρος τὰ ῥήματα ⸀ταῦτα, καὶ ἠπίστουν αὐταῖς.
καὶ ἐφάνησαν ἐνώπιον αὐτῶν ὡσεὶ λῆρος τὰ ῥήματα ⸀ταῦτα, καὶ ἠπίστουν αὐταῖς.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 24:25Jesus irettesetter disiplene for at de var trege til å tro det profetene hadde sagt – samme vantro som beskrives i vers 11. Se Lukas 24:25.Luk 24:22-24Selv etter at kvinnenes vitnesbyrd ble bekreftet av noen som gikk til graven, var disiplene fortsatt i tvil. Se Lukas 24:22-24.Mark 16:11Markus beskriver det samme: da disiplene hørte at Jesus levde og var blitt sett av Maria Magdalena, ville de ikke tro det. Se Markus 16:11.Mark 16:13-14Også etter at to andre hadde sett Jesus, trodde disiplene dem ikke, og Jesus bebreidet dem for deres vantro og hardhjertethet. Se Markus 16:13-14.Joh 20:25Tomas nektet å tro på de andre disiplenes vitnesbyrd om oppstandelsen med mindre han selv fikk se og røre ved Jesu sår – et konkret eksempel på den samme vantro kvinnenes ord ble møtt med. Se Johannes 20:25.Apg 12:14-15Da tjenestepiken Rode sa at Peter sto utenfor døren, trodde de henne ikke – de sa hun var fra seg. Mønsteret gjentar seg at kvinners vitnesbyrd ble avvist som utrolig. Se Apostlenes gjerninger 12:14-15.1Mos 18:12Sara lo inni seg da hun hørte løftet om at hun skulle få en sønn – en reaksjon av vantro overfor et guddommelig budskap, lik disiplenes reaksjon. Se 1. Mosebok 18:12.Luk 24:36-41Selv da Jesus selv viste seg for disiplene, hadde de vanskelig for å tro det av bare glede og undring. Deres vantro vedvarte til Jesus ga dem håndgripelige bevis. Se Lukas 24:36-41.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.Skriv manuskript om dette verset
⸂Ὁ δὲ Πέτρος ἀναστὰς ἔδραμεν ἐπὶ τὸ μνημεῖον· καὶ παρακύψας βλέπει τὰ ⸀ὀθόνια μόνα· καὶ ἀπῆλθεν πρὸς ⸀αὑτὸν θαυμάζων τὸ γεγονός.⸃
⸂Ὁ δὲ Πέτρος ἀναστὰς ἔδραμεν ἐπὶ τὸ μνημεῖον· καὶ παρακύψας βλέπει τὰ ⸀ὀθόνια μόνα· καὶ ἀπῆλθεν πρὸς ⸀αὑτὸν θαυμάζων τὸ γεγονός.⸃
Ord for ord
Joh 20:3-10I Johannes 20:3-10 fortelles den parallelle beretningen om at Peter (sammen med den andre disippelen) løp til graven og så linklærne ligge der. Dette er den mest detaljerte parallellen til Lukas' beskrivelse av Peters besøk ved den tomme graven.Joh 20:6-7Johannes 20:6-7 beskriver spesifikt hvordan Peter gikk inn i graven og så linklærne (ὀθόνια) ligge der, det samme greske ordet som brukes i Lukas 24:12.Luk 24:24I Lukas 24:24 refererer Emmausvandrerne tilbake til dette besøket: «Noen av våre gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.» Dette bekrefter Peters besøk ved graven.Luk 24:1-9Lukas 24:1-9 er den umiddelbare konteksten: kvinnenes besøk ved den tomme graven og deres rapport til disiplene, som fikk Peter til å løpe dit.Luk 24:10-11Lukas 24:10-11 forteller at disiplene ikke trodde på kvinnenes budskap – det var dette som motiverte Peter til å reise seg og løpe til graven for å se selv.Mark 16:1-8Markus 16:1-8 er Markus' beretning om den tomme graven, som danner bakgrunnen for Peters besøk.Joh 19:40Johannes 19:40 forteller at Jesu kropp ble svøpt i linklær (ὀθόνια) med velluktende salver etter jødisk gravskikk. Det var nettopp disse linklærne Peter fant liggende alene i graven.Luk 23:53Lukas 23:53 beskriver hvordan Josef fra Arimatea tok Jesu kropp ned, svøpte den i lin (σινδόν) og la den i graven. Peter fant nå bare linklærne igjen.
Ingen manuskripter for dette verset
Se, samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ἰδοὺ δύο ἐξ αὐτῶν ⸂ἐν αὐτῇ τῇ ἡμέρᾳ ἦσαν πορευόμενοι⸃ εἰς κώμην ἀπέχουσαν σταδίους ἑξήκοντα ἀπὸ Ἰερουσαλήμ, ᾗ ὄνομα Ἐμμαοῦς,
Καὶ ἰδοὺ δύο ἐξ αὐτῶν ⸂ἐν αὐτῇ τῇ ἡμέρᾳ ἦσαν πορευόμενοι⸃ εἰς κώμην ἀπέχουσαν σταδίους ἑξήκοντα ἀπὸ Ἰερουσαλήμ, ᾗ ὄνομα Ἐμμαοῦς,
Ord for ord
Luk 24:1Tidligere i kapittelet nevnes det at det er «den første dagen i uken» – altså samme dag som oppstandelsen. De to disiplene er på vei til Emmaus «den samme dagen» (Lukas 24:1).Luk 24:33Etter å ha gjenkjent Jesus i Emmaus, vender de to disiplene tilbake til Jerusalem og finner de elleve samlet. Reisen tilbake bekrefter avstanden og stedet nevnt i vers 13 (Lukas 24:33).Mark 16:12Markus refererer kort til den samme hendelsen der Jesus viste seg «i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vandring ut på landet» (Markus 16:12).Luk 24:18En av de to disiplene identifiseres som Kleopas, noe som gir mer informasjon om hvem disse «to av dem» var (Lukas 24:18).Luk 24:9Kvinnene hadde allerede brakt budskapet om oppstandelsen til «de elleve og alle de andre» – dette understreker at de to disiplene var blant dem som hadde hørt nyhetene før de gikk til Emmaus (Lukas 24:9).Luk 24:22-24De to disiplene forteller Jesus om kvinnene som var ved graven og om noen av «våre» som gikk dit og fant det slik kvinnene hadde sagt – dette bekrefter konteksten for deres reise (Lukas 24:22-24).Jos 19:3Emmaus har muligens blitt identifisert med landsbyen som tilhørte Josvas stammefordeling. Stedsnavnet forekommer i noen tradisjoner knyttet til Josvas landfordeling (Josva 19:3).1Sam 9:22Avstanden «seksti stadier» (ca. 11 km) fra Jerusalem er en spesifikk geografisk angivelse. Lignende avstandsangivelser brukes i GT for å beskrive reiseruter fra Jerusalem (1. Samuelsbok 9:22).Joh 11:18Johannes bruker en lignende avstandsangivelse med stadier for å beskrive Betanias avstand fra Jerusalem, noe som viser at dette var en vanlig måte å angi avstander på i NT (Johannes 11:18).Joh 20:19Samme dag – den første dag i uken – viste Jesus seg også for disiplene i Jerusalem, noe som bekrefter den kronologiske rammen for Emmaus-hendelsen (Johannes 20:19).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
De snakket med hverandre om alt det som hadde hendt.Skriv manuskript om dette verset
καὶ αὐτοὶ ὡμίλουν πρὸς ἀλλήλους περὶ πάντων τῶν συμβεβηκότων τούτων.
καὶ αὐτοὶ ὡμίλουν πρὸς ἀλλήλους περὶ πάντων τῶν συμβεβηκότων τούτων.
Ord for ord
Luk 24:15I neste vers fortsetter samtalen, og Jesus selv nærmer seg og går sammen med dem mens de snakker om alt det som hadde skjedd (Lukas 24:15).Luk 24:17-19Jesus spør hva de samtaler om, og de forklarer at det handler om det som har hendt med Jesus fra Nasaret – hans lidelse, korsfestelse og død (Lukas 24:17-19). Dette utdyper innholdet i samtalen omtalt i vers 14.Luk 24:1-12De hendelsene de samtaler om inkluderer den tomme graven og englenes budskap om oppstandelsen, som er beskrevet tidligere i kapitlet (Lukas 24:1-12).Luk 24:20-24Kleopas og hans følgesvenn utdyper nærmere hva de samtalte om: overprestenes utlevering av Jesus, korsfestelsen, deres skuffede håp, og kvinnenes rapport om den tomme graven (Lukas 24:20-24).Mark 16:12-13Markus nevner kort at Jesus viste seg for to av disiplene mens de var på vei ut på landet, noe som trolig refererer til den samme hendelsen på veien til Emmaus (Markus 16:12-13).Mal 3:16Malaki beskriver hvordan de som frykter Herren, samtaler med hverandre, på lignende måte som disse to disiplene samtalte om Herrens gjerninger (Malaki 3:16).5Mos 6:7Budet om å tale om Guds ord når man er på veien, gjenspeiles i hvordan disiplene samtaler om det som har hendt mens de går (5. Mosebok 6:7).Apg 4:32De første kristne delte alt med hverandre og samtalte om det de hadde opplevd, slik disse to disiplene samtaler om Jesu lidelse og oppstandelse (Apostlenes gjerninger 4:32).
Ingen manuskripter for dette verset
Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv og slo følge med dem.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ὁμιλεῖν αὐτοὺς καὶ συζητεῖν καὶ ⸀αὐτὸς Ἰησοῦς ἐγγίσας συνεπορεύετο αὐτοῖς,
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ὁμιλεῖν αὐτοὺς καὶ συζητεῖν καὶ ⸀αὐτὸς Ἰησοῦς ἐγγίσας συνεπορεύετο αὐτοῖς,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 24:36Jesus selv sto midt iblant disiplene etter oppstandelsen. I Lukas 24:36 viser Jesus seg plutselig for de elleve, slik han her plutselig slutter seg til de to på veien til Emmaus.Mark 16:12Markus 16:12 er en parallellberetning som nevner at Jesus viste seg «i en annen skikkelse» for to av disiplene mens de var på vei ut på landet – en referanse til den samme hendelsen på Emmausveien.Joh 20:14I Johannes 20:14 gjenkjente ikke Maria Magdalena den oppstandne Jesus, på lignende måte som Emmaus-vandrerne ikke gjenkjente ham da han nærmet seg og gikk sammen med dem.Joh 21:4I Johannes 21:4 sto Jesus på stranden om morgenen, men disiplene visste ikke at det var ham. Et gjentakende mønster etter oppstandelsen: Jesus viser seg, men blir ikke umiddelbart gjenkjent.Luk 24:16Lukas 24:16 forklarer direkte hvorfor de to disiplene ikke gjenkjente Jesus da han sluttet seg til dem: «øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham igjen».Luk 24:28-29I Lukas 24:28-29 fortsetter fortellingen om at Jesus gikk sammen med dem helt til Emmaus, der de ba ham bli hos dem. Han som «nærmet seg og gikk sammen med dem» (v. 15) følger dem hele veien.Matt 18:20I Matteus 18:20 lover Jesus: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Her oppfylles dette løftet bokstavelig idet Jesus slutter seg til de to som samtaler om ham på veien.Luk 24:31Lukas 24:31 beskriver øyeblikket da øynene deres ble åpnet og de kjente ham igjen – det avgjørende vendepunktet som kontrasterer møtet i vers 15 der de ikke gjenkjente ham.1Mos 18:1-2I 1. Mosebok 18:1-2 kommer Herren til Abraham i skikkelse av tre menn som nærmer seg ham. En gammeltestamentlig parallell der Gud slutter seg til mennesker på veien uten at de umiddelbart forstår hvem de møter.
Ingen manuskripter for dette verset
Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ ὀφθαλμοὶ αὐτῶν ἐκρατοῦντο τοῦ μὴ ἐπιγνῶναι αὐτόν.
1Mos 21:19Gud åpnet Hagars øyne slik at hun så vannbrønnen – et eksempel på at Gud kan holde tilbake eller åpne menneskers øyne etter sin vilje (1. Mosebok 21:19).4Mos 22:31Herren åpnet Bileams øyne slik at han så Herrens engel – et gammeltestamentlig eksempel på at Gud kontrollerer hva mennesker ser og ikke ser (4. Mosebok 22:31).2Kong 6:17Elisja ba om at Herrens skulle åpne tjenerens øyne, og han så fjellene fulle av hester og ildvogner. Dette viser Guds makt til å åpne og lukke menneskers åndelige syn (2. Kongebok 6:17).2Kong 6:18-20Elisja ba om at fiendehæren skulle bli slått med blindhet, og senere at deres øyne skulle åpnes igjen. Gud holdt tilbake deres syn og ga det tilbake, slik han holdt tilbake disiplenes evne til å gjenkjenne Jesus (2. Kongebok 6:18-20).Jes 6:9-10Jesaja profeterer om et folk som ser, men ikke forstår. Guds tilbakeholdelse av disiplenes gjenkjennelse av Jesus har en parallell i denne profetien om åndelig blindhet (Jesaja 6:9-10).Jes 35:5Profetien om at de blindes øyne skal åpnes i den messianske tid. I Lukas 24:16 er det et midlertidig tilbakehold av synet som peker frem mot åpenbaringen i vers 31 (Jesaja 35:5).Luk 24:31Motsetningen til vers 16: Disiplenes øyne ble åpnet og de kjente ham igjen. Sammen viser disse versene at det var Guds vilje som både holdt tilbake og åpnet deres gjenkjennelse (Lukas 24:31).Joh 20:14Maria Magdalena så Jesus, men kjente ham ikke igjen – en parallell til Emmaus-disiplene der den oppstandne Jesus ikke umiddelbart ble gjenkjent (Johannes 20:14).Joh 21:4Disiplene visste ikke at det var Jesus som sto på stranden. Enda et eksempel på at den oppstandne Jesus ikke umiddelbart ble gjenkjent av sine egne (Johannes 21:4).Rom 11:7-8Paulus skriver om at Gud ga Israel sløvhetens ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører. Det er en teologisk parallell til at Gud aktivt holdt tilbake disiplenes gjenkjennelsesevne (Romerne 11:7-8).
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til dem: «Hva er det dere går og snakker om?» De stanset, med bedrøvet mine.Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Τίνες οἱ λόγοι οὗτοι οὓς ἀντιβάλλετε πρὸς ἀλλήλους περιπατοῦντες; καὶ ⸀ἐστάθησαν σκυθρωποί.
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Τίνες οἱ λόγοι οὗτοι οὓς ἀντιβάλλετε πρὸς ἀλλήλους περιπατοῦντες; καὶ ⸀ἐστάθησαν σκυθρωποί.
Ord for ord
Luk 24:14-15Den umiddelbare konteksten: De to disiplene var på vei til Emmaus og samtalte med hverandre om alt det som hadde hendt (Lukas 24:14-15). Jesu spørsmål i vers 17 henviser direkte til denne samtalen.Joh 20:15Også Maria Magdalena gjenkjente ikke den oppstandne Jesus da han stilte henne et spørsmål: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» (Johannes 20:15). Begge hendelser viser at Jesus henvendte seg til sørgende disipler uten å bli gjenkjent.Joh 21:4-5Ved Tiberias-sjøen sto Jesus på stranden uten at disiplene visste det var ham, og han spurte dem om de hadde fått noe fisk (Johannes 21:4-5). Igjen åpner Jesus samtalen med et spørsmål uten å bli gjenkjent.Luk 24:16Grunnen til at de sto stille med et bedrøvet uttrykk (σκυθρωποί), var at øynene deres ble holdt igjen så de ikke kjente ham (Lukas 24:16).1Mos 3:9Gud stilte Adam et spørsmål da han gikk i hagen – «Hvor er du?» (1. Mosebok 3:9) – selv om han allerede visste svaret. På lignende vis spurte Jesus disiplene hva de samtalte om, selv om han visste det.Dan 8:17Også Daniel beskriver en som kom for å forklare et syn, og stilte spørsmål for å åpne opp samtalen (Daniel 8:17). Guds sendebud innleder ofte åpenbaringer med å henvende seg til den sørgende.Luk 18:40-41Tidligere i Lukas-evangeliet spurte Jesus den blinde mannen: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Lukas 18:40-41). Jesus stilte spørsmål ikke fordi han manglet kunnskap, men for å invitere den andre til å uttrykke sin nød.Matt 6:16Uttrykket σκυθρωποί (bedrøvet/mørk i ansiktet) forekommer også i Jesu tale om faste, der han advarer mot å være «σκυθρωποί» som hyklerne (Matteus 6:16). Det er det samme sjeldne greske ordet som brukes her i Lukas 24:17.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Den ene, som het Kleopas, svarte: «Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?»Skriv manuskript om dette verset
ἀποκριθεὶς δὲ ⸂εἷς ὀνόματι⸃ Κλεοπᾶς εἶπεν πρὸς αὐτόν· Σὺ μόνος παροικεῖς Ἰερουσαλὴμ καὶ οὐκ ἔγνως τὰ γενόμενα ἐν αὐτῇ ἐν ταῖς ἡμέραις ταύταις;
ἀποκριθεὶς δὲ ⸂εἷς ὀνόματι⸃ Κλεοπᾶς εἶπεν πρὸς αὐτόν· Σὺ μόνος παροικεῖς Ἰερουσαλὴμ καὶ οὐκ ἔγνως τὰ γενόμενα ἐν αὐτῇ ἐν ταῖς ἡμέραις ταύταις;
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 19:25Kleopas er muligens ektemannen til Maria, som var en av kvinnene ved korset. I Johannes 19:25 nevnes «Maria, Klopas' hustru», og mange forskere identifiserer denne Klopas med Kleopas fra Emmaus-vandringen.Luk 24:13-17Konteksten for Kleopas' svar: I Lukas 24:13-17 går to disipler på vei til Emmaus og samtaler om det som har hendt, uten å gjenkjenne den oppstandne Jesus som slår følge med dem.Luk 2:44Uttrykket «Σὺ μόνος παροικεῖς Ἰερουσαλήμ» (er du den eneste som bor i Jerusalem og ikke vet?) gjenspeiler tanken om at hendelsene i Jerusalem var allment kjent. I Lukas 2:44 ser vi et lignende motiv der noe er så velkjent at uvitenhet om det virker utenkelig.Luk 24:19-24I Lukas 24:19-24 utdyper Kleopas og hans følgesvenn hva «det som har hendt» i Jerusalem dreide seg om: Jesu korsfestelse, død og de første rapportene om den tomme graven.Apg 26:26Tanken om at hendelsene rundt Jesus var allment kjent i Jerusalem har en parallell i Apostlenes gjerninger 26:26, der Paulus sier til kong Agrippa at disse tingene ikke er skjedd i en avkrok, men er velkjente.Apg 2:22-23I Apostlenes gjerninger 2:22-23 understreker Peter i sin pinsetale at Jesus fra Nasaret og hans gjerninger var velkjent for alle i Jerusalem, noe som samsvarer med Kleopas' forundring over at noen ikke skulle vite om det som hadde skjedd.
Ingen manuskripter for dette verset
«Hva da?» spurte han. De svarte: «Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket –Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ποῖα; οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Τὰ περὶ Ἰησοῦ τοῦ ⸀Ναζαρηνοῦ, ὃς ἐγένετο ἀνὴρ προφήτης δυνατὸς ἐν ἔργῳ καὶ λόγῳ ἐναντίον τοῦ θεοῦ καὶ παντὸς τοῦ λαοῦ,
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ποῖα; οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Τὰ περὶ Ἰησοῦ τοῦ ⸀Ναζαρηνοῦ, ὃς ἐγένετο ἀνὴρ προφήτης δυνατὸς ἐν ἔργῳ καὶ λόγῳ ἐναντίον τοῦ θεοῦ καὶ παντὸς τοῦ λαοῦ,
Ord for ord
5Mos 18:15-18Moses profeterte om en profet lik ham selv som Herren skulle oppreise. Jesus omtales i Lukas 24:19 nettopp som «en profet, mektig i gjerning og ord», noe som peker tilbake til løftet i 5. Mosebok 18:15-18 om den kommende profeten.Luk 7:16Folket utbrøt «en stor profet er oppreist blant oss» etter at Jesus hadde vekket opp enkens sønn i Nain. Dette bekrefter oppfatningen av Jesus som en profet mektig i gjerning, slik disiplene beskriver ham i Lukas 24:19. Se Lukas 7:16.Joh 4:19Den samaritanske kvinnen erkjenner Jesus som en profet i Johannes 4:19, noe som stemmer overens med beskrivelsen i Lukas 24:19 der disiplene kaller ham «en profet, mektig i gjerning og ord».Joh 6:14Etter brødunderet sa folket: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden» (Johannes 6:14). Jesus ble gjenkjent som profeten på grunn av sine mektige gjerninger, slik Lukas 24:19 beskriver.Apg 2:22Peter taler om «Jesus fra Nasaret, en mann utpekt av Gud for dere med kraftige gjerninger og under og tegn» (Apostlenes gjerninger 2:22). Dette er en nær parallell til beskrivelsen i Lukas 24:19 av Jesus som mektig i gjerning.Apg 7:22Stefanus omtaler Moses som «mektig i ord og gjerning» (Apostlenes gjerninger 7:22), med nøyaktig samme uttrykk som brukes om Jesus i Lukas 24:19. Jesus er den nye Moses-skikkelsen, den profeten som var lovet.Luk 4:16-21Jesus åpenbarte seg som profet i Nasaret-synagogen ved å lese fra Jesaja og erklære oppfyllelsen (Lukas 4:16-21). Han omtales som «Jesus fra Nasaret» i Lukas 24:19, noe som knytter tilbake til dette.Apg 3:22-23Peter siterer profetien fra 5. Mosebok 18:15 og anvender den direkte på Jesus i Apostlenes gjerninger 3:22-23, og bekrefter at Jesus er den profeten som Moses forutsa – mektig i gjerning og ord.Luk 13:33Jesus sier selv at «en profet kan ikke gå til grunne utenfor Jerusalem» (Lukas 13:33). I Lukas 24:19 beskrives Jesus nettopp som profet, og konteksten handler om det som skjedde med ham i Jerusalem.Matt 21:11Folkemengden kalte Jesus «profeten fra Nasaret i Galilea» (Matteus 21:11) da han red inn i Jerusalem. Dette samsvarer med disiplenes beskrivelse i Lukas 24:19 av «Jesus fra Nasaret» som profet.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
hvordan overprestene og lederne våre utleverte ham til dødsdom og korsfestet ham.Skriv manuskript om dette verset
ὅπως τε παρέδωκαν αὐτὸν οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ ἄρχοντες ἡμῶν εἰς κρίμα θανάτου καὶ ἐσταύρωσαν αὐτόν.
ὅπως τε παρέδωκαν αὐτὸν οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ ἄρχοντες ἡμῶν εἰς κρίμα θανάτου καὶ ἐσταύρωσαν αὐτόν.
Ord for ord
Luk 23:1Lukas' egen beretning om hvordan overprestene og rådsherrene førte Jesus for Pilatus for å få ham dømt – en direkte oppfyllelse av det disiplene refererer til i Lukas 23:1.Luk 23:13-25Pilatus erklærte Jesus uskyldig, men overprestene og folkets ledere krevde ham korsfestet, og Pilatus overga Jesus til deres vilje (Lukas 23:13-25). Dette er bakgrunnen for uttrykket «overga ham til dødsdom og korsfestet ham».Matt 20:18-19Jesus forutsa selv at han skulle overgis til overprestene og de skriftlærde, dømmes til døden og overgis til hedningefolkene for å bli korsfestet (Matteus 20:18-19).Matt 27:1-2Matteus' parallellberetning om at overprestene og folkets eldste fattet beslutningen om å ta Jesu liv og overga ham til Pilatus (Matteus 27:1-2).Mark 10:33-34Jesus forutsa at Menneskesønnen skulle overgis til overprestene og de skriftlærde, dømmes til døden og korsfestes (Markus 10:33-34).Mark 15:1Markus forteller at overprestene med de eldste og hele Rådet bandt Jesus og førte ham bort og overga ham til Pilatus (Markus 15:1).Joh 19:6I Johannes' evangelium roper overprestene og tjenerne «Korsfest! Korsfest!» (Johannes 19:6), som viser overprestenes aktive rolle i å kreve Jesu korsfestelse.Joh 19:16-18Johannes forteller at Pilatus overga Jesus til dem for å bli korsfestet, og at de tok ham og førte ham ut og korsfestet ham (Johannes 19:16-18).Apg 2:23Peter forkynner på pinsedagen at Jesus ble overgitt etter Guds fastsatte plan og forutviten, og at de naglet ham til korset og drepte ham ved lovløses hånd (Apostlenes gjerninger 2:23).Apg 3:13-15Peter anklager Israels ledere for å ha overgitt Jesus og fornektet ham for Pilatus, og drept livets opphavsmann (Apostlenes gjerninger 3:13-15).Apg 4:10Peter erklærer overfor rådsherrene og overprestene at Jesus Kristus fra Nasaret, som de korsfestet, er oppreist av Gud fra de døde (Apostlenes gjerninger 4:10).Apg 13:27-28Paulus forkynner at Jerusalems innbyggere og deres rådsherrer ikke kjente Jesus igjen, men oppfylte profetenes ord ved å dømme ham og be Pilatus om at han måtte bli drept (Apostlenes gjerninger 13:27-28).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Vi hadde håpet at han var den som skulle befri Israel. Og nå, til alt dette, er det tredje dagen siden dette skjedde.Skriv manuskript om dette verset
ἡμεῖς δὲ ἠλπίζομεν ὅτι αὐτός ἐστιν ὁ μέλλων λυτροῦσθαι τὸν Ἰσραήλ· ἀλλά γε ⸀καὶ σὺν πᾶσιν τούτοις τρίτην ταύτην ἡμέραν ⸀ἄγει ἀφʼ οὗ ταῦτα ἐγένετο.
ἡμεῖς δὲ ἠλπίζομεν ὅτι αὐτός ἐστιν ὁ μέλλων λυτροῦσθαι τὸν Ἰσραήλ· ἀλλά γε ⸀καὶ σὺν πᾶσιν τούτοις τρίτην ταύτην ἡμέραν ⸀ἄγει ἀφʼ οὗ ταῦτα ἐγένετο.
Ord for ord
Jes 59:20Jesaja profeterer om forløseren som skal komme til Sion: Jesaja 59:20. Emmausvandrerne hadde håpet at Jesus var den som skulle «forløse» (λυτροῦσθαι) Israel, noe som gjenspeiler forventningen om den lovede forløseren.Jes 52:9Israels forventning om at Gud skulle forløse Jerusalem: Jesaja 52:9. Emmausvandrernes håp om at Jesus skulle utfri Israel er knyttet til denne gammeltestamentlige forløsningsforventningen.2Mos 6:6Gud lovte å forløse Israel fra trelldommen i Egypt: 2. Mosebok 6:6. Ordet «forløse» (λυτροῦσθαι) i Lukas 24:21 bygger på dette grunnleggende begrepet om Guds forløsning av sitt folk.Sal 130:7-8Salmisten uttrykker håpet om at Herren skal forløse Israel fra alle dets synder: Salme 130:7-8. Emmausvandrerne delte dette håpet om Israels forløsning.Luk 1:68Sakarias lovprisning ved Johannes' fødsel proklamerer at Gud har besøkt og forløst sitt folk: Lukas 1:68. Forløsningsforventningen som ble uttrykt ved Jesu fødsel, er den samme som Emmausvandrerne ga uttrykk for.Luk 2:38Profetinnen Anna talte om barnet Jesus til alle som ventet på Jerusalems forløsning: Lukas 2:38. Emmausvandrernes håp gjenspeiler den samme messianske forventningen.Luk 24:46Jesus forklarer selv at Messias måtte lide og oppstå fra de døde på den tredje dag: Lukas 24:46. Henvisningen til «tredje dag» i vers 21 peker frem mot Jesu egen forklaring av oppstandelsen.Apg 1:6Selv etter oppstandelsen spør disiplene om Jesus nå vil gjenreise riket for Israel: Apostlenes gjerninger 1:6. Dette viser at forventningen om Israels forløsning, som uttrykkes i Lukas 24:21, fortsatte å prege disiplenes tenkning.Hos 6:2Hosea profeterer at Herren skal gjøre levende etter to dager og reise opp på den tredje dag: Hosea 6:2. Emmausvandrernes bemerkning om at det nå er «tredje dag» kan sees i lys av denne profetien om gjenopprettelse.Matt 16:21Jesus forutsa sin lidelse, død og oppstandelse på den tredje dag: Matteus 16:21. Emmausvandrernes referanse til den tredje dagen korresponderer med Jesu egne forutsigelser om sin oppstandelse.Matt 20:19Jesus forutsier igjen at han skal overgis, korsfestes og oppstå på den tredje dag: Matteus 20:19. Tidsangivelsen «tredje dag» i Lukas 24:21 samsvarer med disse forutsigelsene.1Kor 15:4Paulus bekjenner at Kristus ble reist opp på den tredje dag etter Skriftene: 1. Korinterbrev 15:4. Den tredje dagen som Emmausvandrerne nevner, er nettopp den dagen da oppstandelsen fant sted ifølge den apostoliske bekjennelse.
Ingen manuskripter for dette verset
Men noen kvinner blant oss har også forferdet oss. De var ved graven tidlig i morges,Skriv manuskript om dette verset
ἀλλὰ καὶ γυναῖκές τινες ἐξ ἡμῶν ἐξέστησαν ἡμᾶς, γενόμεναι ⸀ὀρθριναὶ ἐπὶ τὸ μνημεῖον
ἀλλὰ καὶ γυναῖκές τινες ἐξ ἡμῶν ἐξέστησαν ἡμᾶς, γενόμεναι ⸀ὀρθριναὶ ἐπὶ τὸ μνημεῖον
Ord for ord
Luk 24:1-10Lukas' egen beretning om kvinnene som kom til graven tidlig om morgenen og fant den tom. Emmausvandrerne viser her tilbake til denne hendelsen: Lukas 24:1-10.Matt 28:1-8Matteus' beretning om kvinnene som gikk til graven tidlig om morgenen og ble forferdet og forundret over den tomme graven og engelens budskap: Matteus 28:1-8.Mark 16:1-8Markus' beretning om kvinnene som kom til graven svært tidlig om morgenen og ble forskrekket over engelens budskap om oppstandelsen: Markus 16:1-8.Joh 20:1-2Johannes' beretning om Maria Magdalena som kom til graven tidlig mens det ennå var mørkt, og fant steinen fjernet: Johannes 20:1-2.Luk 24:9-11Kvinnene fortalte alt dette til de elleve og alle de andre, men apostlene trodde dem ikke – ordene deres syntes som løst snakk. Dette stemmer med at Emmausvandrerne sier at kvinnene «forferdet oss»: Lukas 24:9-11.Luk 8:2-3Noen av de kvinnene som fulgte Jesus og tjente ham, nevnes allerede her, blant dem Maria Magdalena, Johanna og Susanna: Lukas 8:2-3. Disse var blant dem som gikk til graven.Luk 23:55-56Kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea, så graven og hvordan hans kropp ble lagt der, og forberedte velluktende salver: Lukas 23:55-56. Det var disse kvinnene som vendte tilbake til graven tidlig om morgenen.
Ingen manuskripter for dette verset
og da de ikke fant kroppen hans, kom de tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.Skriv manuskript om dette verset
καὶ μὴ εὑροῦσαι τὸ σῶμα αὐτοῦ ἦλθον λέγουσαι καὶ ὀπτασίαν ἀγγέλων ἑωρακέναι, οἳ λέγουσιν αὐτὸν ζῆν.
καὶ μὴ εὑροῦσαι τὸ σῶμα αὐτοῦ ἦλθον λέγουσαι καὶ ὀπτασίαν ἀγγέλων ἑωρακέναι, οἳ λέγουσιν αὐτὸν ζῆν.
Ord for ord
Luk 24:3Kvinnene fant ikke Jesu kropp da de gikk inn i graven: «Men da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp» (Lukas 24:3). Dette er den samme hendelsen som refereres til i vers 23.Luk 24:4-5Englenes åpenbaring ved graven som kvinnene forteller om: «To menn i skinnende klær sto foran dem» (Lukas 24:4-5). Vers 23 refererer til denne englesynet (ὀπτασίαν ἀγγέλων).Matt 28:5-6I Matteus' beretning sier engelen ved graven at Jesus er oppstått og ikke er der lenger (Matteus 28:5-6), noe som tilsvarer englenes budskap om at Jesus lever.Mark 16:5-6I Markus' beretning møter kvinnene en ung mann i hvit kledning som forteller at Jesus er oppstått (Markus 16:5-6), parallelt med englesynet omtalt i Lukas 24:23.Joh 20:12Maria Magdalena ser to engler i hvitt sitte der Jesu kropp hadde ligget (Johannes 20:12). Dette bekrefter beretningen om englesynet ved den tomme graven.Joh 20:2Maria Magdalena rapporterer at Herrens kropp er borte fra graven (Johannes 20:2), som tilsvarer det at kvinnene ikke fant Jesu kropp.Apg 1:10-11Engler (menn i hvite klær) som bringer budskap om Jesu oppstandelse og himmelfart (Apostlenes gjerninger 1:10-11). Uttrykket ὀπτασία ἀγγέλων (englesyn) gjenfinnes i lignende tematikk.Luk 1:22Sakarja hadde sett et syn (ὀπτασία) i tempelet (Lukas 1:22). Lukas bruker det samme ordet ὀπτασία om englesynet som kvinnene opplevde ved graven.Luk 24:34Disiplene bekrefter senere at «Herren er virkelig oppstått» (Lukas 24:34). Englenes budskap om at Jesus lever (ζῆν) blir bekreftet.Åp 1:18Jesus erklærer selv: «Jeg var død, og se, jeg lever» (Åpenbaringen 1:18). Englenes budskap i Lukas 24:23 om at Jesus lever (ζῆν) finner sin endelige bekreftelse her.
Ingen manuskripter for dette verset
Noen av våre gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀπῆλθόν τινες τῶν σὺν ἡμῖν ἐπὶ τὸ μνημεῖον, καὶ εὗρον οὕτως καθὼς ⸀καὶ αἱ γυναῖκες εἶπον, αὐτὸν δὲ οὐκ εἶδον.
καὶ ἀπῆλθόν τινες τῶν σὺν ἡμῖν ἐπὶ τὸ μνημεῖον, καὶ εὗρον οὕτως καθὼς ⸀καὶ αἱ γυναῖκες εἶπον, αὐτὸν δὲ οὐκ εἶδον.
Ord for ord
Luk 24:12Peter løp til graven og fant den tom, akkurat som kvinnene hadde sagt. Lukas 24:12 beskriver Peters besøk ved graven, som er den hendelsen Emmausvandrerne refererer til her.Joh 20:3-10I Johannes 20:3-10 fortelles det at Peter og den disippelen Jesus elsket løp til graven og fant linklærne liggende der, men ikke Jesu kropp – de «fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke».Luk 24:1-3Kvinnene gikk til graven tidlig om morgenen og fant steinen rullet bort, men Jesu kropp var borte. Lukas 24:1-3 er den opprinnelige beretningen som her blir gjenfortalt av Emmausvandrerne.Luk 24:22-23I Lukas 24:22-23 forteller Emmausvandrerne om kvinnenes vitnesbyrd om den tomme graven og englesynet, som vers 24 er en direkte fortsettelse av.Mark 16:5-6I Markus 16:5-6 finner kvinnene graven tom og møter en engel som sier at Jesus er oppstått – de fant det slik som beskrevet, men Jesus selv så de ikke.Joh 20:1-2Maria Magdalena fant graven tom og løp for å fortelle Peter og den andre disippelen (Johannes 20:1-2), noe som førte til at disiplene selv gikk for å bekrefte kvinnenes beretning.
Ingen manuskripter for dette verset
Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!Skriv manuskript om dette verset
καὶ αὐτὸς εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ὦ ἀνόητοι καὶ βραδεῖς τῇ καρδίᾳ τοῦ πιστεύειν ἐπὶ πᾶσιν οἷς ἐλάλησαν οἱ προφῆται·
καὶ αὐτὸς εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ὦ ἀνόητοι καὶ βραδεῖς τῇ καρδίᾳ τοῦ πιστεύειν ἐπὶ πᾶσιν οἷς ἐλάλησαν οἱ προφῆται·
Ord for ord
Jes 6:9-10Jesaja fikk i oppdrag å forkynne for et folk med trege hjerter som ikke ville forstå – en parallell til Jesu irettesettelse av disiplene som var «trege i hjertet» til å tro (Jesaja 6:9-10).Esek 12:2Esekiel taler om et folk som har øyne å se med men ikke ser, og ører å høre med men ikke hører – et uttrykk for åndelig treghet som minner om Jesu ord til disiplene (Esekiel 12:2).Luk 24:26-27Rett etter irettesettelsen forklarer Jesus at Messias måtte lide dette og gå inn til sin herlighet, og han utla for dem det som stod om ham i alle Skriftene – dette understreker at profetene virkelig hadde talt om alt dette (Lukas 24:26-27).Luk 24:44-45Senere åpnet Jesus disiplenes sinn så de kunne forstå Skriftene, og viste at alt som stod skrevet om ham i Moseloven, profetene og Salmene måtte oppfylles – de trengte denne åpningen nettopp fordi de hadde vært trege til å tro (Lukas 24:44-45).Apg 26:22-23Paulus vitner at han ikke sier noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje: at Messias skulle lide og som den første stå opp fra de døde – nettopp det disiplene var trege til å tro (Apostlenes gjerninger 26:22-23).Jes 53:1-3Jesajas profeti om den lidende tjener som ingen trodde budskapet om – profetene hadde klart talt om Messias' lidelse, men det var vanskelig å tro (Jesaja 53:1-3).5Mos 18:15-19Moses profeterte om en profet lik ham selv som Herren skulle oppreise – en grunnleggende messiansk profeti som disiplene burde ha trodd (5. Mosebok 18:15-19).Gal 3:1-3Paulus kaller galaterne «uforstandige» (anoētoi) – det samme greske ordet Jesus bruker her – fordi de ikke holdt fast ved evangeliet om den korsfestede Kristus (Galaterne 3:1-3).Mark 9:31-32Jesus forutsa sin lidelse, død og oppstandelse for disiplene, men de forstod ikke dette ordet og var redde for å spørre ham – et eksempel på den tregheten Jesus refser i Lukas 24:25 (Markus 9:31-32).1Pet 1:10-11Peter skriver at profetene gransket og utforsket den frelsen de profeterte om, idet de søkte å finne ut hvilken tid Kristi Ånd i dem pekte på når den forutsa Kristi lidelser og herligheten deretter – profetene hadde altså virkelig talt om dette (1. Peters brev 1:10-11).
Ingen manuskripter for dette verset
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»Skriv manuskript om dette verset
οὐχὶ ταῦτα ἔδει παθεῖν τὸν χριστὸν καὶ εἰσελθεῖν εἰς τὴν δόξαν αὐτοῦ;
οὐχὶ ταῦτα ἔδει παθεῖν τὸν χριστὸν καὶ εἰσελθεῖν εἰς τὴν δόξαν αὐτοῦ;
Ord for ord
Sal 22:1-21Salme 22:1-21 er en messiansk salme som profetisk beskriver Messias' lidelser i detalj – forlatthet, spott, gjennomboring av hender og føtter. Jesus henviser til at Kristus måtte lide dette før han gikk inn til sin herlighet.Jes 53:1-12Jesaja 53:1-12 er den sentrale profetien om den lidende tjener som bærer folkets synder, blir foraktet og gjennomboret, men som til slutt opphøyes. Dette er nettopp det Jesus sikter til: Messias måtte lide før han gikk inn til herligheten.Jes 50:6-7Jesaja 50:6-7 beskriver Herrens tjener som gir sin rygg til dem som slår, og sitt ansikt til dem som spytter – en profeti om Kristi lidelse som måtte oppfylles.Dan 9:26Daniel 9:26 profeterer at den salvede (Messias) skal bli utryddet – en klar profeti om at Kristus måtte lide og dø, i tråd med Jesu utsagn om at dette var nødvendig.Sak 13:7Sakarja 13:7 profeterer om at hyrden skal bli slått og fårene spredt. Jesus refererer til Skriftenes vitnesbyrd om Messias' lidelse.Jes 11:1-10Jesaja 11:1-10 beskriver Messias' herlighet og hans kommende rike – den herligheten Kristus skulle gå inn til etter lidelsen.Luk 24:44-46Lukas 24:44-46 bekrefter samme poeng: Jesus forklarer senere for disiplene at alt som er skrevet om ham i Moseloven, profetene og Salmene måtte oppfylles, inkludert at Messias skulle lide og stå opp fra de døde.Luk 9:22Lukas 9:22 – Jesus forutsa selv at Menneskesønnen måtte (ἔδει) lide mye, bli forkastet og bli drept, og oppstå på den tredje dag. Samme nødvendighetsord (ἔδει) brukes.Apg 17:3Apostlenes gjerninger 17:3 – Paulus forkynte i synagogen ved å forklare ut fra Skriftene at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde, nøyaktig det samme poenget Jesus gjør på Emmausveien.1Pet 1:10-111. Peters brev 1:10-11 sier at profetene gransket når og hvordan Kristi Ånd i dem pekte på de lidelser som var bestemt for Kristus, og den herlighet som skulle følge – en direkte parallell til rekkefølgen lidelse-herlighet i Lukas 24:26.Fil 2:8-11Filipperbrevet 2:8-11 beskriver den samme guddommelige rekkefølgen: Kristus ydmyket seg selv og ble lydig til døden, derfor har Gud opphøyet ham til det høyeste. Lidelsen går forut for herligheten.Hebr 2:9-10Hebreerbrevet 2:9-10 sier at Jesus ble kronet med herlighet og ære fordi han led døden, og at det sømmet seg for Gud å fullkommengjøre frelsens opphavsmann gjennom lidelser – en teologisk utleggelse av prinsippet i Lukas 24:26.
Ingen manuskripter for dette verset
Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem det som står om ham i alle skriftene.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀρξάμενος ἀπὸ Μωϋσέως καὶ ἀπὸ πάντων τῶν προφητῶν ⸀διερμήνευσεν αὐτοῖς ἐν πάσαις ταῖς γραφαῖς τὰ περὶ ⸀ἑαυτοῦ.
καὶ ἀρξάμενος ἀπὸ Μωϋσέως καὶ ἀπὸ πάντων τῶν προφητῶν ⸀διερμήνευσεν αὐτοῖς ἐν πάσαις ταῖς γραφαῖς τὰ περὶ ⸀ἑαυτοῦ.
Ord for ord
1Mos 3:15Protoevangeliet – den første messianske profetien i Mosebøkene: kvinnens ætt skal knuse slangens hode. Jesus forklarte fra Moses hvordan Skriftene vitnet om ham (1. Mosebok 3:15).1Mos 22:18Løftet til Abraham om at i hans ætt skal alle jordens folkeslag velsignes – en grunnleggende messiansk profeti fra Mosebøkene (1. Mosebok 22:18).1Mos 49:10Jakobs profeti om at kongespir ikke skal vike fra Juda – en messiansk tekst fra Mosebøkene som Jesus kan ha utlagt for disiplene (1. Mosebok 49:10).4Mos 21:9Kobberslangen som ble løftet opp i ørkenen er et forbilde på Kristus (jf. Johannes 3:14), en tekst fra Moses som peker mot Jesu korsfestelse (4. Mosebok 21:9).5Mos 18:15-18Moses' profeti om en profet lik ham selv som Herren skal oppreise – en sentral messiansk tekst fra Mosebøkene (5. Mosebok 18:15-18).Sal 22:1-31Salme 22 beskriver den lidende Messias med detaljer om korsfestelsen: gjennomborede hender og føtter, loddkasting om klærne. En profetisk tekst om Kristus (Salme 22:1-31).Sal 110:1-4Davids salme om Messias som Herre og prest til evig tid etter Melkisedeks vis – en sentral profetisk tekst Jesus selv henviste til (Salme 110:1-4).Jes 7:14Jesajas profeti om jomfruen som skal bli med barn og føde en sønn, Immanuel – en profeti om Kristus (Jesaja 7:14).Jes 53:1-12Herrens lidende tjener som bærer vår sykdom og sorg, gjennomboret for våre overtredelser – et av de viktigste profetiske avsnittene om Kristi lidelse og død (Jesaja 53:1-12).Dan 9:24-26Daniels profeti om de sytti ukene og den salvede som skal utryddes – en tidsbestemt messiansk profeti (Daniel 9:24-26).Mika 5:2Mikas profeti om herskeren som skal utgå fra Betlehem – en profeti om Messias' fødested (Mika 5:2).Sak 12:10Sakarjas profeti om ham de har gjennomstunget – en profeti om Kristi korsfestelse (Sakarja 12:10).Luk 24:44Senere i samme kapittel gjentar Jesus det samme poenget: alt som er skrevet om ham i Moseloven, profetene og salmene måtte oppfylles (Lukas 24:44).Joh 1:45Filip vitner for Natanael: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet» – samme prinsipp som i Lukas 24:27 (Johannes 1:45).Joh 5:39Jesus sier: «Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – og det er de som vitner om meg» (Johannes 5:39).Joh 5:46-47Jesus sier at Moses skrev om ham: «For hvis dere trodde Moses, ville dere tro meg. For det er om meg han har skrevet» (Johannes 5:46-47).Apg 3:22-24Peters tale der han siterer Moses' profeti om profeten som skal komme, og fastslår at alle profetene fra Samuel av har forkynt om disse dager (Apostlenes gjerninger 3:22-24).Apg 8:35Filip begynte ut fra Skriften (Jesaja 53) og forkynte evangeliet om Jesus for den etiopiske hoffmannen – en direkte parallell til Jesu fremgangsmåte i Lukas 24:27 (Apostlenes gjerninger 8:35).Apg 10:43Peter vitner om at alle profetene vitner om Jesus: «Ham er det alle profetene vitner om» (Apostlenes gjerninger 10:43).Apg 26:22-23Paulus vitner at han ikke sier noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje: at Kristus skulle lide og som den første oppstå fra de døde (Apostlenes gjerninger 26:22-23).1Pet 1:10-12Peter skriver at profetene gransket og undersøkte den frelse de profeterte om – de tjente ikke seg selv, men oss, med budskapet om Kristi lidelser og herlighet (1. Peters brev 1:10-12).
Ingen manuskripter for dette verset
De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som han ville gå videre.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ἤγγισαν εἰς τὴν κώμην οὗ ἐπορεύοντο, καὶ αὐτὸς ⸀προσεποιήσατο ⸀πορρώτερον πορεύεσθαι.
Καὶ ἤγγισαν εἰς τὴν κώμην οὗ ἐπορεύοντο, καὶ αὐτὸς ⸀προσεποιήσατο ⸀πορρώτερον πορεύεσθαι.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 18:3-5Abraham ba de tre gjestene om å bli hos ham da de var i nærheten, på lignende måte som disiplene snart vil be Jesus bli hos dem. Gjestfrihetsmotivet – å invitere en reisende til å stoppe opp – er felles for begge tekster (1. Mosebok 18:3-5).1Mos 32:26Jakob nektet å slippe engelen og sa «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» Dette minner om hvordan Jesus later som han vil gå videre, og dermed prøver disiplenes iver etter å holde ham tilbake (1. Mosebok 32:26).Luk 24:29Det umiddelbart påfølgende verset viser disiplenes reaksjon: de nøder ham til å bli, noe som er den direkte responsen på at Jesus lot som han ville gå videre (Lukas 24:29).Mark 6:48Jesus kom gående på sjøen til disiplene og «ville gå forbi dem» (παρελθεῖν). Også her later Jesus som om han vil fortsette videre, noe som parallellerer Lukas 24:28 der han later som han skal gå lenger (Markus 6:48).1Mos 19:2-3Lot insisterte på at de to englene skulle overnatte hos ham i stedet for å fortsette videre. Motivet med himmelske gjester som later som de skal gå videre, og verten som nøder dem til å bli, gjenfinnes i Lukas 24:28-29 (1. Mosebok 19:2-3).Luk 24:15-16Tidligere i samme beretning sluttet Jesus seg til de to disiplene på veien, men deres øyne ble holdt igjen så de ikke kjente ham. At han nå later som han vil gå videre er en fortsettelse av dette skjulte nærvær-motivet (Lukas 24:15-16).
Ingen manuskripter for dette verset
Men de ba ham innstendig: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er allerede på hell.» Så gikk han inn for å bli hos dem.Skriv manuskript om dette verset
καὶ παρεβιάσαντο αὐτὸν λέγοντες· Μεῖνον μεθʼ ἡμῶν, ὅτι πρὸς ἑσπέραν ἐστὶν καὶ κέκλικεν ⸀ἤδη ἡ ἡμέρα. καὶ εἰσῆλθεν τοῦ μεῖναι σὺν αὐτοῖς.
καὶ παρεβιάσαντο αὐτὸν λέγοντες· Μεῖνον μεθʼ ἡμῶν, ὅτι πρὸς ἑσπέραν ἐστὶν καὶ κέκλικεν ⸀ἤδη ἡ ἡμέρα. καὶ εἰσῆλθεν τοῦ μεῖναι σὺν αὐτοῖς.
Ord for ord
1Mos 19:2-3Lot nødte englene til å bli hos seg, slik disiplene nødte Jesus til å bli hos dem. Lot sa: «Sving inn til meg, mine herrer» og «han nødde dem sterkt» (1. Mosebok 19:2-3). Det greske παρεβιάσαντο (å tvinge/nøde) gjenspeiler den samme gjestfrihetens iver.1Mos 19:3«Og han nødte dem sterkt, og de tok inn hos ham» (1. Mosebok 19:3). Samme mønster: en ivrig invitasjon til gjestfrihet fører til at gjesten går inn i huset.Dom 19:9I Dommerne 19:9 sies det «Dagen heller, og det lir mot kveld», noe som er svært nært ordlyden i Lukas 24:29 om at «det lir mot kveld, og dagen heller allerede». Begge steder brukes kveldens komme som grunn til å bli over natten.1Mos 24:25Rebekka inviterer Abrahams tjener: «Hos oss er det nok av halm og fôr, og rom til å overnatte» (1. Mosebok 24:25). Et eksempel på gammeltestamentlig gjestfrihet der man nøder den reisende til å bli.Apg 16:15Lydia «nødte oss» (παρεβιάσατο) til å bli hos henne (Apostlenes gjerninger 16:15). Det samme greske verbet brukes som i Lukas 24:29 om å nøde noen til å ta imot gjestfrihet.Hebr 13:2«Glem ikke gjestfriheten, for ved den har noen uten å vite det hatt engler som gjester» (Hebreerbrevet 13:2). Emmaus-disiplene tok imot den oppstandne Herren da de viste gjestfrihet – et prinsipp som understrekes her.1Mos 32:26Jakob sa: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg» (1. Mosebok 32:26). Slik disiplene holdt igjen Jesus, holdt Jakob igjen Guds engel – begge steder leder det inntrengende kravet om å bli til en åpenbaring.Høy 1:7«Solen går ned» – Forkynneren beskriver dagslys som heller (Forkynneren 1:7). Tematisk parallell til «dagen heller allerede» i Lukas 24:29.Luk 24:28Den umiddelbare konteksten: Jesus «lot som han ville gå videre» (Lukas 24:28). Disiplenes nøding i vers 29 er et direkte svar på Jesu handling i vers 28, og viser at gjestfriheten avslører hans identitet.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Da han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ κατακλιθῆναι αὐτὸν μετʼ αὐτῶν λαβὼν τὸν ἄρτον εὐλόγησεν καὶ κλάσας ἐπεδίδου αὐτοῖς·
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ κατακλιθῆναι αὐτὸν μετʼ αὐτῶν λαβὼν τὸν ἄρτον εὐλόγησεν καὶ κλάσας ἐπεδίδου αὐτοῖς·
Ord for ord
Luk 22:19Ved innstiftelsen av nattverden tok Jesus brødet, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene – nøyaktig den samme handlingssekvensen som i Emmaus-måltidet (Lukas 22:19).Matt 14:19Ved bespisningen av de fem tusen tok Jesus brødene, velsignet dem, brøt dem og ga dem til disiplene – samme karakteristiske mønster med å ta, velsigne, bryte og gi (Matteus 14:19).Matt 15:36Også ved bespisningen av de fire tusen tok Jesus brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, noe som gjenspeiler den samme liturgiske handlingen (Matteus 15:36).Matt 26:26Matteus' beretning om nattverden bruker det samme mønsteret: Jesus tok brødet, velsignet, brøt det og ga disiplene – et mønster som ble gjenkjennelig for Emmaus-vandrerne (Matteus 26:26).Mark 6:41Markus' beretning om bespisningen av de fem tusen inneholder den samme sekvensen: Jesus tok brødene, velsignet, brøt dem og ga dem til disiplene (Markus 6:41).Mark 14:22Markus' nattverdsberetning viser den samme handlingen der Jesus tar brødet, velsigner, bryter og gir – den eukaristiske handlingen som kjennetegnet Jesus (Markus 14:22).1Kor 10:16Paulus knytter brødsbrytelsen til fellesskap med Kristi legeme, noe som viser at den tidlige kirken gjenkjente Kristus nettopp i brødsbrytelsen (1. Korinterbrev 10:16).Apg 2:42Den første menigheten holdt fast ved brødsbrytelsen som en sentral del av sin tilbedelse – en praksis som har sin rot i scener som Emmaus-måltidet (Apostlenes gjerninger 2:42).Apg 2:46De troende brøt brødet i hjemmene og holdt måltid med fryd – en videreføring av fellesskapet med den oppstandne Kristus i brødsbrytelsen (Apostlenes gjerninger 2:46).Luk 24:35Like etter dette verset forteller Emmaus-vandrerne at de kjente Jesus igjen nettopp da han brøt brødet – brødsbrytelsen ble det avgjørende gjenkjennelsesøyeblikket (Lukas 24:35).Luk 9:16Lukas' egen beretning om bespisningen av de fem tusen bruker den samme fireleddede handlingen: tok, velsignet, brøt og ga – et mønster som peker frem mot Emmaus (Lukas 9:16).
Ingen manuskripter for dette verset
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.Skriv manuskript om dette verset
αὐτῶν δὲ διηνοίχθησαν οἱ ὀφθαλμοὶ καὶ ἐπέγνωσαν αὐτόν· καὶ αὐτὸς ἄφαντος ἐγένετο ἀπʼ αὐτῶν.
αὐτῶν δὲ διηνοίχθησαν οἱ ὀφθαλμοὶ καὶ ἐπέγνωσαν αὐτόν· καὶ αὐτὸς ἄφαντος ἐγένετο ἀπʼ αὐτῶν.
Ord for ord
1Mos 3:7Da Adam og Eva hadde syndet, ble deres øyne åpnet og de kjente at de var nakne (1. Mosebok 3:7). Uttrykket «øynene ble åpnet» brukes her i en parallell, men motsatt kontekst: i Edens hage førte det åpnede blikket til skam, mens i Emmaus fører det til gjenkjennelse av den oppstandne Kristus.1Mos 21:19Gud åpnet Hagars øyne slik at hun så brønnen (1. Mosebok 21:19). Begge tekster viser at Gud kan åpne menneskers øyne slik at de ser det som var skjult for dem.4Mos 22:31Herren åpnet Bileams øyne slik at han så Herrens engel (4. Mosebok 22:31). Et lignende mønster der Gud overnaturlig åpner noens øyne for å se det guddommelige.2Kong 6:17Elisa ba om at tjeneren hans øyne måtte bli åpnet, og Herren åpnet hans øyne slik at han så fjellene fulle av hester og ildvogner (2. Kongebok 6:17). Guddommelig åpning av øynene for å se det som er usynlig.2Kong 6:20Elisa ba om at arameerenes øyne måtte åpnes, og Herren åpnet deres øyne (2. Kongebok 6:20). Nok et eksempel på at Gud kontrollerer menneskers evne til å gjenkjenne det de ser.Luk 24:16Tidligere i fortellingen holdes disiplenes øyne igjen slik at de ikke kjenner Jesus igjen (Lukas 24:16). Vers 31 er den direkte motsatsen: nå åpnes deres øyne og de gjenkjenner ham. Sammen viser versene at Gud kontrollerer åpenbaringen av Jesu identitet.Luk 24:35Disiplene forteller de andre at de kjente ham igjen da han brøt brødet (Lukas 24:35). Dette er en direkte oppsummering av hendelsen i vers 31, og knytter gjenkjennelsen til brødsbrytelsen.Luk 24:45Jesus åpnet disiplenes sinn så de kunne forstå Skriftene (Lukas 24:45). Samme greske verb (διανοίγω) brukes: i vers 31 åpnes øynene, i vers 45 åpnes sinnet – begge ganger ved Jesu guddommelige handling.Joh 20:14-16Maria Magdalena gjenkjente ikke Jesus utenfor graven før han kalte henne ved navn (Johannes 20:14-16). Et lignende mønster der den oppstandne Jesus først er ugjenkjennelig, men så åpenbarer sin identitet.Joh 21:4-7Disiplene kjente ikke Jesus igjen da han sto på stranden, før den store fangsten åpnet deres øyne (Johannes 21:4-7). Et annet eksempel på at den oppstandne Kristus først ikke blir gjenkjent, for så å bli åpenbart.Apg 10:40-41Peter vitner om at Gud lot Jesus stå opp og vise seg, ikke for hele folket, men for vitner som Gud hadde valgt ut på forhånd (Apostlenes gjerninger 10:40-41). Jesus viste seg selektivt etter oppstandelsen, noe som samsvarer med at han også forsvant fra Emmaus-disiplenes syn.
Ingen manuskripter for dette verset
De sa til hverandre: «Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπαν πρὸς ἀλλήλους· Οὐχὶ ἡ καρδία ἡμῶν καιομένη ἦν ⸂ἐν ἡμῖν⸃ ὡς ἐλάλει ἡμῖν ἐν τῇ ὁδῷ, ⸀ὡς διήνοιγεν ἡμῖν τὰς γραφάς;
καὶ εἶπαν πρὸς ἀλλήλους· Οὐχὶ ἡ καρδία ἡμῶν καιομένη ἦν ⸂ἐν ἡμῖν⸃ ὡς ἐλάλει ἡμῖν ἐν τῇ ὁδῷ, ⸀ὡς διήνοιγεν ἡμῖν τὰς γραφάς;
Ord for ord
Sal 39:3Davids hjerte «brente» i ham mens han grunnet – Salme 39:4: «Mitt hjerte ble hett i mitt indre; ved min grublen ble det en ild.» Dette minner om emmausvandrernes opplevelse av at hjertet brant i dem da Jesus åpnet Skriftene for dem.Jer 20:9Jeremia beskriver Guds ord som en brennende ild i hans hjerte – Jeremia 20:9: «Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innelukket i mine ben.» Emmausvandrernes «brennende hjerte» gjenspeiler den samme erfaringen av at Guds ord tenner ild i menneskets indre.Jer 23:29Herrens ord sammenlignes med en ild i Jeremia 23:29: «Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren.» Disiplene opplevde nettopp dette – Jesu utlegging av Skriften virket som ild i deres hjerter.Luk 24:27Konteksten til verset: I Lukas 24:27 fortelles det at Jesus utla for dem det som var skrevet om ham i alle Skriftene, fra Moses og alle profetene. Det er denne Skriftutleggelsen som forårsaket den brennende opplevelsen i deres hjerter.Luk 24:45Jesus åpner disiplenes forstand til å forstå Skriftene i Lukas 24:45, ved et lignende gresk uttrykk (διήνοιξεν). Her åpner han Skriftene (διήνοιγεν τὰς γραφάς) for emmausvandrerne, og senere åpner han sinnet for alle disiplene.Luk 24:31I Lukas 24:31 ble disiplenes øyne åpnet slik at de kjente ham igjen. Vers 32 er deres umiddelbare reaksjon – de reflekterer over at de allerede kjente ham gjennom Ordets virkning, selv før øynene ble åpnet.Apg 17:2-3Paulus' praksis med å utlegge Skriftene i synagogen i Tessalonika i Apostlenes gjerninger 17:2-3 gjenspeiler det samme mønsteret: å åpne og forklare Skriftene for å vise at Messias måtte lide og stå opp fra de døde – slik Jesus gjorde det på veien til Emmaus.Apg 28:23I Apostlenes gjerninger 28:23 utlegger Paulus Skriftene om Jesus ut fra Moseloven og profetene, noe som tematisk tilsvarer Jesu egen Skriftutlegging på Emmausveien.Sal 119:18Bønnen om å få øynene åpnet for Guds underfulle lov i Salme 119:18 svarer til uttrykket «åpne Skriftene» (διήνοιγεν τὰς γραφάς) – at Gud gir åndelig innsikt i sitt Ord.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var samlet med dem,Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀναστάντες αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ὑπέστρεψαν εἰς Ἰερουσαλήμ, καὶ εὗρον ⸀ἠθροισμένους τοὺς ἕνδεκα καὶ τοὺς σὺν αὐτοῖς,
καὶ ἀναστάντες αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ὑπέστρεψαν εἰς Ἰερουσαλήμ, καὶ εὗρον ⸀ἠθροισμένους τοὺς ἕνδεκα καὶ τοὺς σὺν αὐτοῖς,
Ord for ord
Luk 24:9Kvinnene vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre (Lukas 24:9). Her ser vi den samme gruppen – «de elleve» – som Emmaus-vandrerne nå finner samlet i Jerusalem.Luk 24:34-35Fortsettelsen av fortellingen der de elleve bekrefter at Herren virkelig er oppstått og har vist seg for Simon (Lukas 24:34-35), noe som knytter direkte an til Emmaus-vandrernes tilbakekomst.Mark 16:13I Markus 16:13 fortelles det kort at de to gikk og fortalte det til de andre, men de ble ikke trodd – en parallell til Emmaus-vandrernes tilbakevending til disippelgruppen.Joh 20:19Johannes forteller at disiplene var samlet bak lukkede dører samme kveld (Johannes 20:19). Dette er den samme forsamlingen som Emmaus-vandrerne fant da de kom tilbake til Jerusalem.Apg 1:13-14Etter himmelfarten var de elleve samlet i Jerusalem i bønn (Apostlenes gjerninger 1:13-14). Mønsteret med at disiplene samlet seg i Jerusalem etter viktige hendelser går igjen.1Kor 15:5Paulus bekrefter at Kristus viste seg for de tolv (1. Korinterbrev 15:5), en referanse til den samme disippelgruppen (her kalt «de tolv» som betegnelse på gruppen, selv om de var elleve).Luk 24:18Kleopas og hans følgesvenn var på vei til Emmaus (Lukas 24:18). Nå reiser de i all hast tilbake til Jerusalem – uttrykket «stod opp i samme stund» (αὐτῇ τῇ ὥρᾳ) viser at de forlot Emmaus umiddelbart etter at de gjenkjente Jesus.Apg 1:26Gruppen omtales som «de elleve» fordi Judas hadde falt fra. Først etter valget av Mattias ble tallet igjen tolv (Apostlenes gjerninger 1:26).Matt 28:16Også i Matteus 28:16 omtales gruppen som «de elleve disiplene» som fikk møte den oppstandne Jesus, noe som samsvarer med betegnelsen brukt her i Lukas.
Ingen manuskripter for dette verset
og disse sa: «Herren er virkelig oppstått! Han har vist seg for Simon.»Skriv manuskript om dette verset
λέγοντας ὅτι ⸂ὄντως ἠγέρθη ὁ κύριος⸃ καὶ ὤφθη Σίμωνι.
1Kor 15:4-5Paulus bekrefter den samme tradisjonen om at Kristus ble oppreist og at han viste seg for Kefas (Simon Peter), noe som samsvarer direkte med at Herren «viste seg for Simon» (1. Korinterbrev 15:4-5).Luk 24:6Englene ved graven hadde allerede forkynt at Jesus var oppstanden – «Han er ikke her, han er oppstått» – og nå bekrefter disiplene dette med ordene «Herren er virkelig oppstått» (Lukas 24:6).Mark 16:6I Markusevangeliet forkynner den unge mannen ved graven: «Han er oppstått», det samme budskapet som disiplene nå gjentar i glede (Markus 16:6).Mark 16:7Engelen sier spesielt at disiplene skal si det til Peter – Simon nevnes altså ved navn også her, noe som stemmer overens med at den oppstandne viste seg for Simon (Markus 16:7).Joh 21:14Johannes nevner at dette var tredje gang Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen, noe som understreker mønsteret av gjentatte åpenbaringer, inkludert den for Simon (Johannes 21:14).Apg 2:32Peter selv vitner på pinsedagen: «Denne Jesus har Gud oppreist, det er vi alle vitner om.» Han bekrefter den oppstandelsen han selv var blant de første til å oppleve (Apostlenes gjerninger 2:32).Apg 10:40-41Peter forkynner for Kornelius at Gud oppreiste Jesus på tredje dag og lot ham vise seg – ikke for hele folket, men for vitner som Gud på forhånd hadde utvalgt (Apostlenes gjerninger 10:40-41).Luk 24:46Jesus selv bekrefter oppstandelsen med ordene: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag.» Uttrykket «virkelig oppstått» i vers 34 peker frem mot denne bekreftelsen (Lukas 24:46).Apg 1:3Lukas skriver i Apostlenes gjerninger at Jesus etter sin lidelse «viste seg for dem med mange sikre bevis» gjennom førti dager, noe som underbygger den virkelige oppstandelsen (Apostlenes gjerninger 1:3).Rom 14:9Paulus skriver at Kristus døde og ble levende igjen for å være Herre over både levende og døde – tittelen «Herren» (ὁ κύριος) i Lukas 24:34 understreker nettopp denne herreverdigheten til den oppstandne (Romerbrevet 14:9).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Så fortalte de to hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.Skriv manuskript om dette verset
καὶ αὐτοὶ ἐξηγοῦντο τὰ ἐν τῇ ὁδῷ καὶ ὡς ἐγνώσθη αὐτοῖς ἐν τῇ κλάσει τοῦ ἄρτου.
καὶ αὐτοὶ ἐξηγοῦντο τὰ ἐν τῇ ὁδῷ καὶ ὡς ἐγνώσθη αὐτοῖς ἐν τῇ κλάσει τοῦ ἄρτου.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 24:13-16De to disiplene på vei til Emmaus fortalte nå videre det som hadde skjedd «på veien» – nettopp den veien som beskrives i Lukas 24:13-16, der Jesus sluttet seg til dem uten at de kjente ham igjen.Luk 24:30-31Disiplene fortalte hvordan Jesus ble kjent igjen «da han brøt brødet» – dette viser direkte tilbake til Lukas 24:30-31, der Jesus tok brødet, velsignet det, brøt det og ga dem, og øynene deres ble åpnet.Luk 22:19Brødsbrytelsen i Emmaus har en tydelig forbindelse til innstiftelsen av nattverden i Lukas 22:19, der Jesus tok brødet, takket, brøt det og ga disiplene – den samme handlingsrekkefølgen som ved Emmaus-måltidet.Apg 2:42Brødsbrytelsen som gjenkjennelsestegn i Emmaus peker frem mot den tidlige menighetens praksis med å bryte brødet sammen, slik det beskrives i Apostlenes gjerninger 2:42.Apg 2:46Den videre praksisen med brødsbrytelse i hjemmene i Apostlenes gjerninger 2:46 gjenspeiler Emmaus-måltidet der Jesus ble gjenkjent i brødsbrytelsen.Luk 24:25-27Det disiplene fortalte om «det som hadde skjedd på veien» inkluderer Jesu utlegging av Skriftene som beskrives i Lukas 24:25-27, der han åpnet Skriftene for dem fra Moses og alle profetene.Mark 16:12-13I Markus 16:12-13 finnes en parallell til Emmaus-beretningen, der Jesus viste seg i en annen skikkelse for to av disiplene som var på vandring, og de gikk tilbake og fortalte det til de andre.1Kor 10:16Paulus knytter brødsbrytelsen til fellesskapet med Kristus i 1. Korinterbrev 10:16, der velsignelsens beger og brødet vi bryter er et fellesskap med Kristi legeme – en teologisk utdypning av gjenkjennelsen gjennom brødsbrytelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
Mens de talte om dette, sto Jesus selv plutselig midt iblant dem.Skriv manuskript om dette verset
Ταῦτα δὲ αὐτῶν λαλούντων ⸀αὐτὸς ἔστη ἐν μέσῳ ⸀αὐτῶν.
Ταῦτα δὲ αὐτῶν λαλούντων ⸀αὐτὸς ἔστη ἐν μέσῳ ⸀αὐτῶν.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 20:19I Johannes 20:19 kommer Jesus og står midt iblant disiplene mens dørene var lukket, og sier «Fred være med dere!» — en direkte parallellberetning til Jesu plutselige tilsynekomst midt iblant dem etter oppstandelsen.Joh 20:26Johannes 20:26 beskriver en annen anledning der Jesus igjen står midt iblant disiplene og hilser dem med fred, noe som bekrefter mønsteret med hans plutselige tilsynekomst etter oppstandelsen.Mark 16:14I Markus 16:14 åpenbarer Jesus seg for de elleve mens de sitter til bords, en parallellberetning til den samme hendelsen der den oppstandne Kristus viser seg for disiplene.1Kor 15:51. Korinterbrev 15:5 vitner om at Kristus viste seg for Kefas og deretter for de tolv, noe som bekrefter de historiske vitnesbyrdene om Jesu tilsynekomster etter oppstandelsen.Luk 24:15Tidligere i samme kapittel, i Lukas 24:15, kommer Jesus nær og vandrer med Emmaus-vandrerne uten at de kjenner ham igjen — et lignende mønster der den oppstandne Jesus plutselig er til stede blant sine.Jes 9:5-6Jesaja 9:5–6 profeterer om Fredsfyrsten som skal komme. Jesus, som her står midt iblant disiplene etter sin oppstandelse, er oppfyllelsen av dette løftet om fred og evig herredømme.Joh 14:27I Johannes 14:27 lover Jesus: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere.» Hans tilsynekomst blant disiplene etter oppstandelsen er en konkret oppfyllelse av dette løftet om fred.Luk 24:37Lukas 24:37 er den umiddelbare fortsettelsen der disiplene blir forferdet og redde og tror de ser en ånd — dette viser virkningen av Jesu plutselige tilsynekomst midt iblant dem.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
De ble forskrekket og fulle av frykt og trodde de så en ånd.Skriv manuskript om dette verset
πτοηθέντες δὲ καὶ ἔμφοβοι γενόμενοι ἐδόκουν πνεῦμα θεωρεῖν.
πτοηθέντες δὲ καὶ ἔμφοβοι γενόμενοι ἐδόκουν πνεῦμα θεωρεῖν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 24:5Tidligere i samme kapittel ble kvinnene ved graven «forferdet» (ἔμφοβοι) på lignende måte da de møtte englene. Det samme greske ordet brukes i Lukas 24:5 som i vers 37, noe som knytter de to reaksjonene sammen.Mark 6:49-50Da disiplene så Jesus gå på vannet, trodde de det var et spøkelse (φάντασμα) og ble redde (Markus 6:49-50). Situasjonen er parallell: disiplene ser Jesus og tror de ser noe overnaturlig i stedet for å gjenkjenne ham.Matt 14:26-27I Matteus 14:26-27 trodde disiplene at Jesus var et gjenferd da han kom gående mot dem på sjøen, og ble forskrekket – en lignende reaksjon av frykt og vantro som i Lukas 24:37.Luk 1:12Da Sakarja så engelen i tempelet, ble han «grepet av frykt» (ἐταράχθη). I Lukas 1:12 finner vi den samme type reaksjon – redsel ved et overnaturlig møte – som preger disiplenes reaksjon i 24:37.Luk 24:38-39I det umiddelbart påfølgende avsnittet (Lukas 24:38-39) irettesetter Jesus disiplene for deres tvil og frykt, og oppfordrer dem til å ta på ham for å se at han er virkelig og ikke en ånd (πνεῦμα). Dette er den direkte oppfølgingen til reaksjonen i vers 37.Apg 12:15I Apostlenes gjerninger 12:15 trodde de troende at det var Peters engel som banket på døren, ikke Peter selv. Dette viser at troen på ånder og engler som kunne vise seg i menneskelig skikkelse var utbredt, slik disiplene i Lukas 24:37 trodde de så en ånd.Luk 2:9Hyrdene på marken «ble meget forferdet» (ἐφοβήθησαν φόβον μέγαν) da Herrens engel åpenbarte seg for dem (Lukas 2:9). Lukas beskriver gjentatte ganger frykt som den naturlige menneskelige reaksjonen på guddommelige åpenbaringer.Mark 16:5-6Ved den tomme graven ble kvinnene «forferdet» (ἐξεθαμβήθησαν) da de så en ung mann i hvite klær (Markus 16:5-6). Frykten ved møtet med det overnaturlige i oppstandelsesfortellingene er et gjennomgående tema.1Mos 3:10I 1. Mosebok 3:10 sier Adam at han ble redd da han hørte Guds røst. Frykt som en grunnleggende menneskelig reaksjon i møte med det guddommelige er et bibelsk tema som strekker seg fra skapelsesberetningen til oppstandelsesfortellingene.
Ingen manuskripter for dette verset
Men han sa til dem: «Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τί τεταραγμένοι ἐστέ, καὶ διὰ τί διαλογισμοὶ ἀναβαίνουσιν ἐν ⸂τῇ καρδίᾳ⸃ ὑμῶν;
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τί τεταραγμένοι ἐστέ, καὶ διὰ τί διαλογισμοὶ ἀναβαίνουσιν ἐν ⸂τῇ καρδίᾳ⸃ ὑμῶν;
Ord for ord
Luk 24:37Det foregående verset forteller at disiplene ble forskrekket og redde da Jesus viste seg for dem, noe som er bakgrunnen for Jesu spørsmål i vers 38 om hvorfor de er urolige (Lukas 24:37).Luk 1:29Maria ble urolig (διεταράχθη) ved engelens hilsen, en parallell til disiplenes uro (τεταραγμένοι) i møte med det guddommelige (Lukas 1:29).Joh 14:1Jesus sier «La ikke hjertet bli urolig» (μὴ ταρασσέσθω ὑμῶν ἡ καρδία), som bruker samme verb (ταράσσω) og tematikk om uro i hjertet (Johannes 14:1).Joh 14:27Igjen formaner Jesus disiplene til ikke å la hjertet bli urolig eller fryktsomt (μὴ ταρασσέσθω ὑμῶν ἡ καρδία μηδὲ δειλιάτω), med samme verb ταράσσω (Johannes 14:27).Mark 2:6-8Jesus spør de skriftlærde «Hvorfor tenker dere slik i hjertene deres?» (τί ταῦτα διαλογίζεσθε ἐν ταῖς καρδίαις ὑμῶν), en nær parallell til uttrykket om tanker (διαλογισμοί) som stiger opp i hjertet (Markus 2:6-8).Luk 5:22Jesus gjenkjenner de skriftlærdes tanker (διαλογισμούς) og spør «Hva er det dere tenker i hjertene deres?», en tematisk parallell med tanker i hjertet (Lukas 5:22).Luk 6:8Jesus kjente deres tanker (διαλογισμούς), noe som viser Jesu evne til å vite hva som rører seg i menneskers hjerter (Lukas 6:8).1Mos 6:5Gud ser at menneskets tanker i hjertet (מַחְשְׁבֹת לִבּוֹ) hele tiden kun var onde – en grunnleggende GT-parallell til motivet om tanker/planer som stiger opp i hjertet (1. Mosebok 6:5).Dan 2:29-30Daniel beskriver tankene som steg opp i kong Nebukadnesars hjerte (מַחְשְׁבָתָךְ עַל־מִשְׁכְּבָךְ סְלִקוּ), en parallell til uttrykket om tanker som stiger opp i hjertet (Daniel 2:29-30).Mark 6:49-50Disiplene ble forskrekket da de så Jesus gå på vannet, og Jesus sa «Vær ved godt mot, det er meg, frykt ikke!» – en lignende situasjon der disiplene blir urolige ved Jesu overnaturlige tilsynekomst (Markus 6:49-50).Matt 14:26-27Disiplene ble urolige (ἐταράχθησαν) da de så Jesus gå på sjøen, og Jesus beroliget dem – en nær parallell der samme verb brukes om disiplenes reaksjon (Matteus 14:26-27).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Se hendene og føttene mine – det er meg! Rør ved meg og se! En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.»Skriv manuskript om dette verset
ἴδετε τὰς χεῖράς μου καὶ τοὺς πόδας μου ὅτι ⸂ἐγώ εἰμι αὐτός⸃· ψηλαφήσατέ με καὶ ἴδετε, ὅτι πνεῦμα σάρκα καὶ ὀστέα οὐκ ἔχει καθὼς ἐμὲ θεωρεῖτε ἔχοντα.
ἴδετε τὰς χεῖράς μου καὶ τοὺς πόδας μου ὅτι ⸂ἐγώ εἰμι αὐτός⸃· ψηλαφήσατέ με καὶ ἴδετε, ὅτι πνεῦμα σάρκα καὶ ὀστέα οὐκ ἔχει καθὼς ἐμὲ θεωρεῖτε ἔχοντα.
Ord for ord
Sal 22:16-17Salmistens profetiske ord om Messias' lidelse: «de har gjennomboret mine hender og mine føtter» – Jesus viser disiplene nettopp disse sårene som bevis på sin identitet (Salmene 22:17).Sak 12:10Profetien i Sakarja 12:10 om at de skal se på ham som de har gjennomboret, peker frem mot Jesu oppstandelseslegeme som bærer naglemerker i hender og føtter.Jes 53:5Jesajas profeti om den lidende tjener som ble gjennomboret for våre overtredelser (Jesaja 53:5), som finner sin oppfyllelse i Jesu sår som han viser disiplene.Joh 20:20I Johannes 20:20 viser Jesus disiplene sine hender og sin side, parallelt med Lukas' beretning, som bevis på at det virkelig er ham som er oppstått.Joh 20:27Jesus oppfordrer Tomas til å legge fingeren i naglehullene og hånden i hans side (Johannes 20:27) – en nær parallell til oppfordringen i Lukas om å ta på ham og se.1Joh 1:1Johannes' vitnesbyrd om at det de har «tatt på med sine hender» angående livets Ord (1. Johannes 1:1), gjenspeiler den konkrete fysiske erfaringen disiplene hadde med den oppstandne Jesus.Apg 10:40-41Peter vitner i Apostlenes gjerninger 10:40-41 om at de spiste og drakk sammen med Jesus etter oppstandelsen, noe som bekrefter Jesu fysiske, legemlige oppstandelse.Luk 24:36-37Den umiddelbare konteksten i Lukas 24:36-37 der Jesus plutselig står midt blant disiplene og de blir redde og tror de ser en ånd – noe Jesus imøtegår ved å vise dem hender og føtter.Luk 24:42-43Rett etter dette spiser Jesus stekt fisk foran dem (Lukas 24:42-43), som ytterligere bevis på at han har et virkelig fysisk legeme og ikke er en ånd.Fil 3:21Paulus skriver i Filipperne 3:21 om at Kristus skal forvandle vårt fornedrelseslegeme til å bli likedannet med hans herlighetslegeme – Jesu oppstandelseslegeme var virkelig og fysisk, men herliggjort.
Ingen manuskripter for dette verset
Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.Skriv manuskript om dette verset
⸂[καὶ τοῦτο εἰπὼν ⸀ἔδειξεν αὐτοῖς τὰς χεῖρας καὶ τοὺς πόδας.]⸃
Joh 20:20I Johannes 20:20 viser Jesus disiplene sine hender og sin side etter oppstandelsen, en parallell beretning der de fysiske bevisene på korsfestelsen bekrefter hans identitet og oppstandelse.Joh 20:25-27I Johannes 20:25-27 nekter Tomas å tro uten å se naglemerkene, og Jesus oppfordrer ham til å legge fingrene i naglemerkene og hånden i hans side. Dette understreker det samme poenget – de fysiske sårene som bevis på oppstandelsen.Luk 24:36-39Den umiddelbare konteksten i Lukas 24:36-39 viser at disiplene ble forskrekket og trodde de så en ånd, og Jesus oppfordret dem til å se på og røre ved hans hender og føtter for å bekrefte at han hadde kjøtt og ben. Vers 40 er den direkte handlingen som følger opp denne oppfordringen.Sal 22:17Salmene 22:17 er en profetisk tekst som taler om at hender og føtter ble gjennomboret – en messiansk profeti som peker frem mot korsfestelsen og de sårene Jesus nå viser frem som bevis.Sak 13:6Sakarja 13:6 taler om sår på kroppen, som i kristen tradisjon knyttes til Messias' lidelse og de merkene som Jesus bærer etter korsfestelsen.Jes 49:16I Jesaja 49:16 sier Herren at han har tegnet sitt folk i sine hender. Bildet av merkene i hendene kan leses som en forut-pekende referanse til Kristi naglesår.Apg 1:3I Apostlenes gjerninger 1:3 skriver Lukas at Jesus etter sin lidelse «fremstilte seg levende for dem med mange beviser» gjennom førti dager. Det å vise hendene og føttene er nettopp et slikt overbevisende bevis på den legemlige oppstandelsen.1Joh 1:11. Johannes 1:1 vitner om at apostlene hadde sett med sine øyne og tatt på med sine hender det som gjelder livets Ord – en mulig referanse til nettopp slike møter der den oppstandne Jesus lot seg berøre fysisk.
Ingen manuskripter for dette verset
Da de fremdeles ikke kunne tro det av bare glede og undring, sa han til dem: «Har dere noe å spise her?»Skriv manuskript om dette verset
ἔτι δὲ ἀπιστούντων αὐτῶν ἀπὸ τῆς χαρᾶς καὶ θαυμαζόντων εἶπεν αὐτοῖς· Ἔχετέ τι βρώσιμον ἐνθάδε;
ἔτι δὲ ἀπιστούντων αὐτῶν ἀπὸ τῆς χαρᾶς καὶ θαυμαζόντων εἶπεν αὐτοῖς· Ἔχετέ τι βρώσιμον ἐνθάδε;
Ord for ord
1Mos 45:26Da Jakob fikk høre at Josef levde, ble han lamslått og kunne ikke tro det – en parallell til disiplenes vantro av glede over den oppstandne Jesus. 1. Mosebok 45:26Luk 24:36-37Konteksten like før dette verset: Jesus viste seg for disiplene og de ble forferdet og redde, og trodde de så en ånd. Lukas 24:36-37Luk 24:42-43Jesu svar på spørsmålet i vers 41: disiplene ga ham et stykke stekt fisk, og han spiste det foran dem for å bevise sin legemlige oppstandelse. Lukas 24:42-43Joh 21:5Etter oppstandelsen spurte Jesus disiplene ved Tiberias-sjøen om de hadde noe å spise, en lignende situasjon der den oppstandne Jesus ber om mat. Johannes 21:5Joh 20:20Også i Johannes' beretning viste Jesus disiplene sine hender og sin side, og de ble glade da de så Herren – gleden ved å se den oppstandne. Johannes 20:20Joh 20:27Jesus ga fysiske bevis på sin oppstandelse ved å la Tomas berøre sårene, slik han her tilbød å spise for å vise at han var virkelig legemlig til stede. Johannes 20:27Apg 10:41Peter vitnet om at de spiste og drakk sammen med Jesus etter oppstandelsen, noe som bekreftet den legemlige oppstandelsen. Apostlenes gjerninger 10:41Apg 12:14Da Rode gjenkjente Peters stemme, trodde de andre det ikke av glede – en parallell til å ikke kunne tro av glede. Apostlenes gjerninger 12:14Luk 24:11Tidligere i samme kapittel trodde ikke disiplene på kvinnenes vitnesbyrd om oppstandelsen – vantro var et gjennomgående tema blant disiplene. Lukas 24:11Mark 16:11Markus forteller at disiplene ikke trodde da de hørte at Jesus var blitt sett i live – vantro til tross for vitnesbyrd om oppstandelsen. Markus 16:11
Ingen manuskripter for dette verset
De ga ham et stykke av en stekt fisk,Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ ἐπέδωκαν αὐτῷ ἰχθύος ὀπτοῦ ⸀μέρος·
Joh 21:9-13Etter oppstandelsen spiser Jesus igjen fisk med disiplene ved Tiberias-sjøen. I Johannes 21:9-13 tilbereder den oppstandne Jesus fisk og brød til disiplene, noe som bekrefter hans fysiske virkelighet etter oppstandelsen, på samme måte som han spiser stekt fisk i Lukas 24:42.Luk 24:30-31Tidligere i samme kapittel bryter Jesus brødet med Emmaus-vandrerne i Lukas 24:30-31. Måltidet er et gjennomgående tegn på Jesu fysiske nærvær og fellesskap etter oppstandelsen.Apg 10:41Peter vitner i Apostlenes gjerninger 10:41 om at de utvalgte vitnene «spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde». Dette bekrefter den historiske betydningen av at Jesus spiste fisk med disiplene som bevis på den legemlige oppstandelsen.Luk 24:36-39Konteksten rett før i Lukas 24:36-39 viser at Jesus oppfordrer disiplene til å ta på ham for å se at han ikke er en ånd, men har kjøtt og ben. At han deretter spiser stekt fisk, understreker ytterligere hans fysiske, legemlige oppstandelse.Apg 1:4I Apostlenes gjerninger 1:4 fortelles det at Jesus spiste sammen med apostlene (gr. συναλιζόμενος). Dette knytter an til måltidet i Lukas 24:42 som del av Jesu gjentatte fellesskap med disiplene etter oppstandelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
og han tok det og spiste det mens de så på.Skriv manuskript om dette verset
καὶ λαβὼν ἐνώπιον αὐτῶν ἔφαγεν.
Apg 10:41Peter vitner om at apostlene spiste og drakk sammen med Jesus etter hans oppstandelse fra de døde, noe som bekrefter den fysiske virkeligheten av oppstandelsen (Apostlenes gjerninger 10:41).Apg 1:4Jesus samlet seg med disiplene etter oppstandelsen og delte måltid med dem, noe som understreker hans kroppslige nærvær (Apostlenes gjerninger 1:4).Joh 21:12-13Ved Tiberias-sjøen spiste Jesus sammen med disiplene etter oppstandelsen. Jesus tok brødet og ga dem, og likeledes fisken – nok en bekreftelse på hans legemlige oppstandelse (Johannes 21:12-13).Luk 24:30-31Tidligere i samme kapittel brøt Jesus brødet med Emmaus-vandrerne, og da ble deres øyne åpnet. Måltidet fungerer som et gjenkjennelsestegn for den oppstandne (Lukas 24:30-31).Luk 24:41-42Umiddelbart forut ber Jesus om noe å spise og får et stykke stekt fisk, som han så spiser foran disiplene for å vise at han ikke er en ånd (Lukas 24:41-42).
Ingen manuskripter for dette verset
Så sa han til dem: «Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som står skrevet om meg i Moseloven, profetene og Salmene, må oppfylles.»Skriv manuskript om dette verset
Εἶπεν δὲ ⸂πρὸς αὐτούς⸃· Οὗτοι οἱ λόγοι ⸀μου οὓς ἐλάλησα πρὸς ὑμᾶς ἔτι ὢν σὺν ὑμῖν, ὅτι δεῖ πληρωθῆναι πάντα τὰ γεγραμμένα ἐν τῷ νόμῳ Μωϋσέως ⸀καὶ προφήταις καὶ ψαλμοῖς περὶ ἐμοῦ.
Εἶπεν δὲ ⸂πρὸς αὐτούς⸃· Οὗτοι οἱ λόγοι ⸀μου οὓς ἐλάλησα πρὸς ὑμᾶς ἔτι ὢν σὺν ὑμῖν, ὅτι δεῖ πληρωθῆναι πάντα τὰ γεγραμμένα ἐν τῷ νόμῳ Μωϋσέως ⸀καὶ προφήταις καὶ ψαλμοῖς περὶ ἐμοῦ.
Ord for ord
Luk 9:22Jesus forutsa allerede tidlig i sin tjeneste at han måtte lide mye, bli forkastet og drepes, og stå opp på den tredje dag – det er disse ordene han viser tilbake til i Lukas 9:22.Luk 18:31-33Jesus fortalte disiplene at alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt – han skulle bli utlevert, spottet, mishandlet, spyttet på, pisket og drept, men stå opp igjen på tredje dag (Lukas 18:31-33).Luk 24:26-27Tidligere på samme dag forklarte Jesus for Emmaus-vandrerne at Messias måtte lide dette og gå inn til sin herlighet, og han begynte fra Moses og alle profetene og utla for dem det som står om ham i alle Skriftene (Lukas 24:26-27).Matt 5:17Jesus sier at han ikke er kommet for å oppheve loven eller profetene, men for å oppfylle dem (Matteus 5:17). Dette samsvarer med at alt som er skrevet i Moseloven, profetene og Salmene om ham, må oppfylles.Matt 26:54Jesus spør hvordan Skriftene da kunne bli oppfylt, som sier at det må gå slik (Matteus 26:54). Dette understreker nødvendigheten av at Skriftens ord om ham blir oppfylt.Apg 3:18Peter forkynner at det Gud forut forkynte gjennom alle sine profeter, at hans Messias skulle lide, det har han oppfylt (Apostlenes gjerninger 3:18). Dette er en direkte oppfyllelse av det Jesus taler om.Apg 26:22-23Paulus vitner om at han ikke sier noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje: at Messias skulle lide, og at han som den første som sto opp fra de døde, skulle forkynne lys for folket og hedningene (Apostlenes gjerninger 26:22-23).Apg 28:23Paulus i Roma la ut for dem og vitnet om Guds rike, og prøvde å overbevise dem om Jesus ut fra Moseloven og profetene (Apostlenes gjerninger 28:23), noe som gjenspeiler Jesu inndeling av Skriften.Sal 22:1-31Salme 22 er en messiansk salme som skildrer den lidende rettferdiges rop og beskriver detaljer som ble oppfylt i Jesu lidelse – dette er en del av det Jesus viser til med «Salmene».Sal 110:1-4Salme 110:1-4 er den mest siterte salmen i Det nye testamentet og taler om Messias som sitter ved Guds høyre hånd – en sentral del av «det som er skrevet i Salmene» om Kristus.Jes 53:1-12Jesaja 53:1-12 er profetien om Herrens lidende tjener som bærer våre sykdommer og synder. Dette er kjernen i det profetene har skrevet om Messias, som Jesus viser til.5Mos 18:15Moses profeterte at Herren Gud skulle oppreise en profet som ham selv fra folket (5. Mosebok 18:15). Dette er en del av «Moseloven» som peker frem mot Kristus.Luk 24:46-47Jesus utdyper straks etter at Messias skulle lide og stå opp fra de døde på den tredje dag, og at omvendelse og tilgivelse for synder skulle forkynnes i hans navn for alle folkeslag (Lukas 24:46-47).Rom 1:2Paulus skriver at evangeliet om Guds Sønn var lovet på forhånd gjennom profetene i de hellige skrifter (Romerne 1:2), noe som bekrefter Jesu ord om at loven, profetene og salmene vitner om ham.1Pet 1:10-11Peter skriver at profetene gransket og undersøkte den frelsen som var forutsagt, idet de prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd i dem pekte på da den vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som skulle følge (1. Peters brev 1:10-11).
Ingen manuskripter for dette verset
Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,Skriv manuskript om dette verset
τότε διήνοιξεν αὐτῶν τὸν νοῦν τοῦ συνιέναι τὰς γραφάς,
τότε διήνοιξεν αὐτῶν τὸν νοῦν τοῦ συνιέναι τὰς γραφάς,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 24:27Tidligere på samme dag hadde Jesus begynt å utlegge Skriftene for Emmaus-vandrerne: Lukas 24:27. Nå åpner han alle disiplenes sinn til å forstå det samme.Luk 24:32Emmaus-vandrerne beskrev hvordan hjertene deres brant da Jesus åpnet Skriftene for dem (Lukas 24:32). Vers 45 beskriver den samme handlingen utvidet til alle disiplene.Apg 16:14Herren åpnet Lydias hjerte til å gi akt på det Paulus sa (Apostlenes gjerninger 16:14). Samme greske ord (διανοίγω) brukes om at Gud åpner sinnet eller hjertet for å forstå hans ord.Apg 17:2-3Paulus åpnet (διανοίγω) Skriftene for dem i Tessalonika og forklarte at Messias måtte lide og oppstå (Apostlenes gjerninger 17:2-3). Dette gjenspeiler nøyaktig det Jesus gjorde for disiplene i Lukas 24:45.Sal 119:18Salmisten ber: «Lukk opp mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov» (Salmene 119:18). Dette uttrykker den samme åndelige sannheten om at Gud må åpne menneskets forstand for å forstå Skriften.Sal 119:73«Gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud» (Salmene 119:73). Bønnen om guddommelig forstand for å begripe Guds ord er parallell til det Jesus gjør i Lukas 24:45.2Kor 3:14-16Paulus skriver at et dekke ligger over israelittenes sinn når de leser den gamle pakt, men at det tas bort i Kristus (2. Korinterbrev 3:14-16). Dette er teologisk parallelt: uten Kristi åpenbaring forblir Skriftens mening tilslørt.Ef 1:18Paulus ber om at «opplyste øyne i hjertet» må gis de troende (Efeserne 1:18). Denne bønnen reflekterer det samme behovet for guddommelig opplysning som Jesus ga disiplene i Lukas 24:45.Luk 24:44Det foregående verset (Lukas 24:44) viser at Jesus påpekte at alt som er skrevet om ham i Moseloven, Profetene og Salmene måtte oppfylles. Vers 45 er den konkrete handlingen der han åpner deres sinn til å forstå dette.Luk 24:46-47De påfølgende versene (Lukas 24:46-47) viser innholdet i det disiplene nå forstod: at Messias skulle lide, oppstå og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes for alle folkeslag.1Kor 2:10-12Paulus lærer at Guds Ånd åpenbarer det som Gud har beredt, og at vi har fått Ånden for å forstå det Gud i sin nåde har gitt oss (1. Korinterbrev 2:10-12). Det er det samme prinsippet om guddommelig opplysning til å forstå Skriften.
Ingen manuskripter for dette verset
og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτοῖς ὅτι οὕτως ⸀γέγραπται παθεῖν τὸν χριστὸν καὶ ἀναστῆναι ἐκ νεκρῶν τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ,
καὶ εἶπεν αὐτοῖς ὅτι οὕτως ⸀γέγραπται παθεῖν τὸν χριστὸν καὶ ἀναστῆναι ἐκ νεκρῶν τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ,
Ord for ord
Sal 22:1-31Salme 22 er en messiansk salme som profetisk beskriver Messias' lidelse i detalj – forlattheten, spotten, gjennomboringen av hender og føtter – og oppfyllelsen som Jesus viser til når han sier at det var skrevet at Kristus skulle lide (Salmene 22:1-32).Jes 53:3-12Jesajas lidende tjener-sang beskriver i detalj hvordan Messias skulle lide, bli foraktet, bære våre sykdommer og bli knust for våre misgjerninger. Dette er den sentrale gammeltestamentlige profetien om at Kristus måtte lide, slik Jesus forklarer i Jesaja 53:3-12.Hos 6:2«Etter to dager vil han gjøre oss levende, på den tredje dag vil han reise oss opp» – en profeti som peker mot oppstandelsen på den tredje dag, slik Jesus refererer til i Hosea 6:2.Jona 1:17Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, noe Jesus selv brukte som tegn på sin egen oppstandelse etter tre dager (Jona 2:1; jf. Matteus 12:40).Sal 16:10«Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din hellige se forråtnelse.» Denne salmen av David tolkes messiansk som en profeti om oppstandelsen, sitert av Peter i Salmene 16:10 (jf. Apostlenes gjerninger 2:27).Jes 50:6Jesajas tredje tjener-sang beskriver Messias' lidelse – han gir sin rygg til dem som slår – som del av det som var «skrevet» om Kristi lidelse (Jesaja 50:6).1Kor 15:3-4Paulus oppsummerer evangeliets kjerne: at Kristus døde for våre synder «etter Skriftene» og at han ble oppreist på den tredje dag «etter Skriftene» – dette er nøyaktig det Jesus forklarer for disiplene i 1. Korinterbrev 15:3-4.Luk 24:25-27Tidligere i samme kapittel forklarer Jesus for Emmaus-vandrerne at Kristus måtte lide dette og gå inn til sin herlighet, og han utla for dem det som stod om ham i alle Skriftene (Lukas 24:25-27).Luk 9:22Jesus forutsier selv sin lidelse, forkastelse og oppstandelse på den tredje dag – en forutsigelse som stemmer nøyaktig overens med det han sier i Lukas 9:22.Luk 18:31-33Jesus forutsier igjen for disiplene at alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal gå i oppfyllelse – han skal lide, dø og oppstå på den tredje dag (Lukas 18:31-33).Apg 17:2-3Paulus forklarte ut fra Skriftene at Messias måtte lide og oppstå fra de døde, og at denne Jesus er Kristus – en direkte parallell til Jesu undervisning (Apostlenes gjerninger 17:2-3).Apg 26:22-23Paulus vitner at han ikke sier noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje: at Kristus måtte lide og som den første av de oppstandne forkynne lys (Apostlenes gjerninger 26:22-23).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.Skriv manuskript om dette verset
καὶ κηρυχθῆναι ἐπὶ τῷ ὀνόματι αὐτοῦ μετάνοιαν ⸀καὶ ἄφεσιν ἁμαρτιῶν εἰς πάντα τὰ ἔθνη— ⸀ἀρξάμενοι ἀπὸ Ἰερουσαλήμ·
καὶ κηρυχθῆναι ἐπὶ τῷ ὀνόματι αὐτοῦ μετάνοιαν ⸀καὶ ἄφεσιν ἁμαρτιῶν εἰς πάντα τὰ ἔθνη— ⸀ἀρξάμενοι ἀπὸ Ἰερουσαλήμ·
Ord for ord
1Mos 12:3Guds løfte til Abraham om at alle jordens slekter skal velsignes gjennom ham, noe som peker frem mot evangeliets forkynnelse for alle folkeslag (1. Mosebok 12:3).Jes 2:3Jesajas profeti om at lov skal gå ut fra Sion og Herrens ord fra Jerusalem, noe som svarer til at forkynnelsen skal begynne fra Jerusalem (Jesaja 2:3).Jes 49:6Herrens tjener skal være et lys for folkeslagene, slik at frelsen kan nå til jordens ender — parallelt med at omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes for alle folkeslag (Jesaja 49:6).Jer 31:34Jeremias profeti om den nye pakt der Herren vil tilgi deres misgjerning og ikke lenger huske deres synd, noe som peker mot forkynnelsen av syndenes forlatelse i Jesu navn (Jeremia 31:34).Dan 9:24Daniels profeti om å gjøre slutt på overtredelsen og sone for misgjerning, som peker mot syndenes forlatelse som forkynnes i Messias' navn (Daniel 9:24).Mika 4:2Mikas profeti om at lov skal gå ut fra Sion og Herrens ord fra Jerusalem, parallelt med at forkynnelsen skal begynne fra Jerusalem (Mika 4:2).Matt 28:19-20Jesu misjonsoppdrag om å gjøre alle folkeslag til disipler, som er en parallell til at omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes for alle folkeslag (Matteus 28:19-20).Mark 16:15Jesu oppdrag om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet for alle skapninger, parallelt med forkynnelsen for alle folkeslag (Markus 16:15).Apg 1:8Jesus sier at disiplene skal være hans vitner i Jerusalem, Judea, Samaria og like til jordens ender — dette utfolder ordene om å begynne fra Jerusalem (Apostlenes gjerninger 1:8).Apg 2:38Peters forkynnelse på pinsedagen der han oppfordrer til omvendelse og dåp i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse — en direkte oppfyllelse av Lukas 24:47 (Apostlenes gjerninger 2:38).Apg 10:43Peter forkynner for Kornelius at alle profetene vitner om at hver den som tror på Jesus, får syndenes forlatelse ved hans navn (Apostlenes gjerninger 10:43).Apg 13:38Paulus forkynner i Antiokia i Pisidia at det er ved Jesus syndenes forlatelse forkynnes, i tråd med oppdraget i Lukas 24:47 (Apostlenes gjerninger 13:38).Apg 26:20Paulus vitner om at han forkynte omvendelse først i Damaskus, deretter i Jerusalem og for hedningefolkene — en oppfyllelse av at forkynnelsen skulle begynne fra Jerusalem og nå alle folk (Apostlenes gjerninger 26:20).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Dere er vitner om dette.Skriv manuskript om dette verset
ὑμεῖς ⸀ἐστε μάρτυρες τούτων.
Jes 43:10Gud sier til Israel: «Dere er mine vitner.» Jesus bruker lignende språk i Jesaja 43:10 når han utpeker disiplene som vitner om hans lidelse, død og oppstandelse – en rolle som speiler Israels kall til å vitne om Herrens gjerninger.Jes 43:12I Jesaja 43:12 sier Herren: «Dere er mine vitner.» Denne gjentatte formuleringen fra Jesaja danner bakgrunnen for Jesu utsendelse av disiplene som vitner om frelseshistoriens høydepunkt.Apg 1:8I Apostlenes gjerninger 1:8 gjentar den oppstandne Jesus løftet om at disiplene skal være hans vitner «til jordens ender» – en direkte videreføring av oppdraget i Lukas 24:48, nå knyttet til Den hellige ånds kraft.Apg 2:32I Apostlenes gjerninger 2:32 erklærer Peter på pinsedagen: «Denne Jesus reiste Gud opp, det er vi alle vitner om.» Dette er oppfyllelsen av vitneoppdraget Jesus ga i Lukas 24:48.Apg 3:15Peter kaller seg og de andre apostlene «vitner» om Jesu oppstandelse i Apostlenes gjerninger 3:15, og utfører dermed det oppdraget Jesus ga dem.Apg 5:32I Apostlenes gjerninger 5:32 sier apostlene for Rådet: «Vi er vitner om alt dette,» en direkte parallell til Jesu ord om at disiplene er vitner.Apg 10:39-41I Apostlenes gjerninger 10:39–41 vitner Peter i Kornelius' hus om at de er vitner om alt Jesus gjorde, og at de spiste og drakk med ham etter oppstandelsen – nettopp det vitneoppdrag Jesus ga dem.Apg 13:31Paulus refererer i Apostlenes gjerninger 13:31 til dem som fulgte Jesus fra Galilea til Jerusalem, og som nå er hans vitner for folket – en bekreftelse av vitnerollen fra Lukas 24:48.Joh 15:27I Johannes 15:27 sier Jesus: «Også dere skal vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen.» Dette er en parallell til Jesu utnevnelse av disiplene som vitner i Lukas 24:48.1Pet 5:1I 1. Peters brev 5:1 omtaler Peter seg selv som «vitne om Kristi lidelser,» og viser til den personlige oppfyllelsen av vitneoppdraget Jesus ga i Lukas 24:48.
Ingen manuskripter for dette verset
Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἰδοὺ ἐγὼ ⸀ἐξαποστέλλω τὴν ἐπαγγελίαν τοῦ πατρός μου ἐφʼ ὑμᾶς· ὑμεῖς δὲ καθίσατε ἐν τῇ ⸀πόλει ἕως οὗ ἐνδύσησθε ⸂ἐξ ὕψους δύναμιν⸃.
καὶ ἰδοὺ ἐγὼ ⸀ἐξαποστέλλω τὴν ἐπαγγελίαν τοῦ πατρός μου ἐφʼ ὑμᾶς· ὑμεῖς δὲ καθίσατε ἐν τῇ ⸀πόλει ἕως οὗ ἐνδύσησθε ⸂ἐξ ὕψους δύναμιν⸃.
Ord for ord
Joel 2:28-29Joel profeterte at Gud ville utgyte sin Ånd over alt kjød – dette er den «Faderens løfte» (ἐπαγγελίαν τοῦ πατρός) som Jesus viser til i Joel 3:1-2.Jes 44:3Gud lover gjennom Jesaja å utgyte sin Ånd over Israels ætt: «Jeg vil utgyte min Ånd over din ætt» – en av de gammeltestamentlige løftene om Åndens gave (Jesaja 44:3).Jes 32:15Jesaja taler om at Ånden skal utgytes fra det høye (ἐξ ὕψους), noe som direkte gjenspeiles i Jesu ord om å bli «ikledd kraft fra det høye» (Jesaja 32:15).Joh 14:16-17Jesus lover disiplene at han vil be Faderen, og Faderen skal gi dem en annen talsmann, Den hellige ånd – dette utdyper hva «Faderens løfte» innebærer (Johannes 14:16-17).Joh 14:26Jesus sier at Faderen skal sende Den hellige ånd i hans navn, som skal lære dem alt – en ytterligere forklaring av løftet som nevnes i Lukas 24:49 (Johannes 14:26).Joh 15:26Jesus lover å sende sannhetens Ånd fra Faderen – parallell til «jeg sender (ἐξαποστέλλω) Faderens løfte over dere» (Johannes 15:26).Joh 16:7Jesus sier at han vil sende talsmannen til disiplene etter sin bortgang – dette bekrefter at det er Jesus selv som sender Ånden som lovet (Johannes 16:7).Apg 1:4-5Lukas gjenforteller Jesu befaling om å vente i Jerusalem på «det som Faderen har lovt» og at de skal bli døpt med Den hellige ånd – en direkte parallell til Lukas 24:49 (Apostlenes gjerninger 1:4-5).Apg 1:8Jesus lover at disiplene skal få kraft (δύναμιν) når Den hellige ånd kommer over dem – oppfyllelsen av løftet om å bli «ikledd kraft fra det høye» (Apostlenes gjerninger 1:8).Apg 2:1-4På pinsedagen ble disiplene fylt med Den hellige ånd – den konkrete oppfyllelsen av Faderens løfte som Jesus talte om (Apostlenes gjerninger 2:1-4).Apg 2:33Peter forklarer at Jesus, opphøyet ved Guds høyre hånd, har mottatt Den hellige ånds løfte fra Faderen og utgytt det disiplene ser og hører – direkte oppfyllelse av Lukas 24:49 (Apostlenes gjerninger 2:33).Gal 3:14Paulus skriver at Abrahams velsignelse kom til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Åndens løfte – «Faderens løfte» forstått i frelseshistorisk sammenheng (Galaterne 3:14).
Ingen manuskripter for dette verset
Så førte han dem ut i retning av Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.Skriv manuskript om dette verset
Ἐξήγαγεν δὲ αὐτοὺς ⸀ἕως ⸀πρὸς Βηθανίαν, καὶ ἐπάρας τὰς χεῖρας αὐτοῦ εὐλόγησεν αὐτούς.
Ἐξήγαγεν δὲ αὐτοὺς ⸀ἕως ⸀πρὸς Βηθανίαν, καὶ ἐπάρας τὰς χεῖρας αὐτοῦ εὐλόγησεν αὐτούς.
Ord for ord
3Mos 9:22Aron løftet hendene mot folket og velsignet dem – den prestelige velsignelsen ved å løfte hendene, slik Jesus gjør mot disiplene i 3. Mosebok 9:22.Luk 19:29Betania nevnes som stedet nær Jerusalem der Jesus hadde tilknytning, jf. Lukas 19:29, der Jesus nærmer seg Betania og Oljeberget.Luk 24:51Det påfølgende verset Lukas 24:51 beskriver hvordan Jesus ble skilt fra dem og ble tatt opp til himmelen – himmelfarten som følger direkte etter velsignelsen.Apg 1:9-12Apostlenes gjerninger gir en parallell beretning om Jesu himmelfart ved Oljeberget nær Betania, se Apostlenes gjerninger 1:9-12.Mark 11:1Betania nevnes også i Markus 11:1 som stedet nær Oljeberget, og var et viktig sted i Jesu virke.4Mos 6:23-27Den aronittiske velsignelsen i 4. Mosebok 6:23-27 er bakgrunnen for den prestelige handlingen med å velsigne folket, slik Jesus velsigner disiplene som den sanne øversteprest.Luk 1:22Sakarja kunne ikke velsigne folket etter sin tempelopplevelse (Lukas 1:22). I kontrast fullfører Jesus den velsignelsen som Sakarja ikke kunne gi – en teologisk ramme i Lukasevangeliet.1Mos 48:14-15Jakob velsignet sine etterkommere ved å legge hendene på dem (1. Mosebok 48:14-15), en parallell til Jesus som løfter sine hender for å velsigne disiplene som sine åndelige etterkommere.Fil 1:2Sirach/Ben Sira beskriver øverstepresten Simon som velsignet folket (ikke-kanonisk), men Paulus referer til velsignelsen fra Kristus i Efeserne 1:2, noe som kan sees i lys av den velsignelsen Jesus gir her.Hebr 7:24-25Hebreerbrevet beskriver Jesus som den evige øversteprest som alltid lever for å gå i forbønn (Hebreerbrevet 7:24-25), en rolle som gjenspeiles i hans prestelige velsignelse av disiplene.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ εὐλογεῖν αὐτὸν αὐτοὺς διέστη ἀπʼ αὐτῶν ⸂[καὶ ἀνεφέρετο εἰς τὸν οὐρανόν]⸃.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ εὐλογεῖν αὐτὸν αὐτοὺς διέστη ἀπʼ αὐτῶν ⸂[καὶ ἀνεφέρετο εἰς τὸν οὐρανόν]⸃.
Ord for ord
Apg 1:9-11Apostlenes gjerninger gir en mer detaljert skildring av Jesu himmelfart, der disiplene ser ham bli løftet opp, og en sky tar ham bort fra deres øyne (Apostlenes gjerninger 1:9-11). Dette er parallellberetningen til Lukas' avslutning i evangeliet.Mark 16:19Markus' avslutning forteller også om Jesu himmelfart: «Herren Jesus ble tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd» (Markus 16:19). Begge tekster beskriver avslutningen av Jesu jordiske tjeneste.2Kong 2:11Elias ble tatt opp til himmelen i en virvelvind mens Elisja så på (2. Kongebok 2:11). Denne gammeltestamentlige himmelfarten er en typologisk forløper for Jesu himmelfart.Sal 47:6«Gud farer opp under jubelrop, Herren farer opp med basunklang» (Salmene 47:6). Denne salmen ble i tidlig kristen tradisjon forstått som en profeti om Kristi himmelfart.Sal 68:19«Du fór opp i det høye» (Salmene 68:19) ble tolket messiansk og knyttes til Kristi himmelfart, slik Paulus også gjør i Efeserne 4:8.Ef 4:8-10Paulus siterer Salme 68:19 og anvender det på Kristus som fór opp over alle himler (Efeserne 4:8-10). Dette bekrefter at Jesu himmelfart oppfyller gammeltestamentlig profeti.Hebr 9:24Kristus gikk inn i selve himmelen for å tre frem for Guds ansikt for vår skyld (Hebreerbrevet 9:24). Himmelfarten er forutsetningen for Jesu tjeneste som vår yppersteprest i himmelen.1Tim 3:16Gudsfryktens hemmelighet inkluderer at Kristus «ble tatt opp i herlighet» (1. Timoteus 3:16). Dette er en tidlig bekjennelse som oppsummerer Kristi frelsesverk, inkludert himmelfarten.1Pet 3:22Jesus Kristus «er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd» (1. Peters brev 3:22). Peters brev bekrefter at himmelfarten førte til at engler, myndigheter og makter ble lagt under Kristus.Luk 24:50Rett forut for himmelfarten velsignet Jesus disiplene ved å løfte hendene sine (Lukas 24:50). Velsignelsen og himmelfarten hører nært sammen – Jesus skiltes fra dem mens han ennå velsignet dem.
Ingen manuskripter for dette verset
De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.Skriv manuskript om dette verset
καὶ αὐτοὶ ⸂[προσκυνήσαντες αὐτὸν]⸃ ὑπέστρεψαν εἰς Ἰερουσαλὴμ μετὰ χαρᾶς μεγάλης,
καὶ αὐτοὶ ⸂[προσκυνήσαντες αὐτὸν]⸃ ὑπέστρεψαν εἰς Ἰερουσαλὴμ μετὰ χαρᾶς μεγάλης,
Ord for ord
Luk 24:50-51Den umiddelbare konteksten: Jesus førte dem ut mot Betania, velsignet dem og ble tatt opp til himmelen (Lukas 24:50-51). Disiplenes tilbedelse og glede i vers 52 er den direkte responsen på denne himmelfarten.Apg 1:9-12Apostlenes gjerninger gir en parallell beretning om Jesu himmelfart og disiplenes retur til Jerusalem (Apostlenes gjerninger 1:9-12). Også her vender de tilbake til Jerusalem etter himmelfarten, slik Jesus hadde befalt dem.Matt 28:9Etter oppstandelsen tilba disiplene Jesus da de møtte ham (Matteus 28:9). Ordet προσκυνήσαντες (tilba) i Lukas 24:52 uttrykker den samme tilbedelsen av den oppstandne og opphøyde Kristus.Matt 28:17Da disiplene så den oppstandne Jesus på fjellet i Galilea, tilba de ham (Matteus 28:17). Dette er parallelt med tilbedelsen som beskrives i Lukas 24:52, der disiplene tilber Jesus ved hans himmelfart.Joh 16:22Jesus hadde lovet disiplene: «Deres hjerte skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere» (Johannes 16:22). Den store gleden (μετὰ χαρᾶς μεγάλης) som disiplene hadde da de vendte tilbake til Jerusalem, er oppfyllelsen av dette løftet.Apg 2:46-47Den tidlige menigheten fortsatte med glede og lovprisning i tempelet etter pinsen (Apostlenes gjerninger 2:46-47), som er en videreføring av gleden og tempeltjenesten som beskrives i Lukas 24:52-53.Luk 2:10Engelen forkynte «en stor glede» (χαρὰν μεγάλην) ved Jesu fødsel (Lukas 2:10). Lukas-evangeliet innrammes av denne store gleden – den begynner med gleden over Jesu komme og avsluttes med den store gleden over hans fullførte frelsesverk og himmelfart.Luk 19:37Ved Jesu inntog i Jerusalem lovpriste disiplene Gud med glede for alle de mektige gjerninger de hadde sett (Lukas 19:37). Gleden i Lukas 24:52 er en enda større glede, fordi den er knyttet til oppstandelsen og himmelfarten.1Pet 1:8Peter skriver om å glede seg med en usigelig og herliggjort glede selv uten å se Kristus (1. Peters brev 1:8). Disiplenes glede i Lukas 24:52 viser at Jesu fysiske fravær ved himmelfarten ikke forminsket, men tvert imot forsterket deres glede.Apg 1:4Jesus befalte disiplene å ikke forlate Jerusalem, men vente på Faderens løfte (Apostlenes gjerninger 1:4). At disiplene vendte tilbake til Jerusalem (ὑπέστρεψαν εἰς Ἰερουσαλήμ) i Lukas 24:52 viser deres lydighet mot denne befalingen.
Ingen manuskripter for dette verset
Og de var stadig i tempelet og priste Gud.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἦσαν διὰ παντὸς ἐν τῷ ἱερῷ ⸀εὐλογοῦντες τὸν ⸀θεόν.
Apg 2:46-47Etter Jesu himmelfart fortsatte de troende å være i templet, slik det beskrives i Apostlenes gjerninger 2:46-47, der de daglig og samstemmig holdt til i templet, priste Gud og hadde velvilje hos hele folket.Apg 5:42I Apostlenes gjerninger 5:42 ser vi at apostlene fortsatte å undervise og forkynne i templet hver dag, en videreføring av den praksis som beskrives i Lukas 24:53.Apg 1:14Apostlenes gjerninger 1:14 viser at disiplene etter Jesu himmelfart holdt sammen i bønn og påkallelse, noe som samsvarer med at de stadig var i templet og lovpriste Gud.Sal 135:1-3Salmenes bok 135:1-3 oppfordrer til å lovprise Herrens navn i Herrens hus og i forgårdene til hans tempel – nettopp det disiplene gjorde da de var i templet og velsignet Gud.Sal 150:1-6Salmenes bok 150:1-6 er en avsluttende lovsang i Salmenes bok som oppfordrer til å prise Gud i hans helligdom. Lukas avslutter sitt evangelium på lignende vis med lovsang i templet.Luk 1:9-10Lukas-evangeliet begynner med folket i bønn utenfor templet mens Sakarja gjør tjeneste inne (Lukas 1:9-10), og evangeliet avsluttes med disiplene i templet som lovpriser Gud – en tydelig litterær ramme (inclusio).Luk 2:37Anna forlot aldri templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag (Lukas 2:37). Disiplenes stadige tilstedeværelse i templet ved evangeliets slutt speiler dette mønsteret av trofast tilbedelse.Luk 19:47Jesus selv underviste daglig i templet (Lukas 19:47), og etter hans himmelfart fulgte disiplene hans eksempel ved stadig å være i templet.Apg 3:1Peter og Johannes gikk opp til templet ved bønnens time (Apostlenes gjerninger 3:1), som viser at disiplene fortsatte sin praksis med regelmessig tilbedelse i templet slik Lukas beskriver det i 24:53.
Ingen manuskripter for dette verset