FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 15

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis lignelseneSau, mynt og sønn

Jesus forteller tre lignelser som svar på kritikk fra fariseerne: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem." Alle handler om gleden over å finne det tapte.

1

Den tapte sauen

En hyrde forlater 99 sauer for å finne den ene som er tapt. Når han finner den, bærer han den hjem med glede og feirer med venner. Slik er det glede i himmelen over én synder som vender om.

v.4, 5, 6, 7
2

Den tapte mynten

En kvinne har ti sølvmynter og mister én. Hun tenner lampe, feier huset og leter til hun finner den. Slik er det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

v.8, 9, 10
3

Den tapte sønnen

Den yngste sønnen tar arven og sløser den bort. Han ender med å passe griser, men vender hjem. Faren løper ham i møte, omfavner ham og holder fest. Den eldre broren blir sint, men faren sier: "Vi måtte holde fest, for denne broren din var død og er blitt levende."

v.11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Lignelsen om den bortkomne sauenML

I Lukas er den del av trilogien om det tapte (sau, mynt, sønn).

MatteusMatt 18:10-14

10Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.

11[For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.]

12Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da la de nittini være igjen i fjellet og gå og lete etter den som har gått seg vill?

13Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over den ene enn over de nittini som ikke gikk seg vill.

14Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at én eneste av disse små skal gå fortapt.

Lukas(du leser)

1Alle tollerne og synderne samlet seg omkring ham for å høre ham.

2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

3Da fortalte han dem denne lignelsen:

4«Hvem av dere som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og lete etter den som er tapt, til han finner den?

5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.

6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'

7Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Alle tollerne og synderne samlet seg omkring ham for å høre ham.
Ἦσαν δὲ ⸂αὐτῷ ἐγγίζοντες⸃ πάντες οἱ τελῶναι καὶ οἱ ἁμαρτωλοὶ ἀκούειν αὐτοῦ.
Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
καὶ διεγόγγυζον οἵ ⸀τε Φαρισαῖοι καὶ οἱ γραμματεῖς λέγοντες ὅτι Οὗτος ἁμαρτωλοὺς προσδέχεται καὶ συνεσθίει αὐτοῖς.
Da fortalte han dem denne lignelsen:
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτοὺς τὴν παραβολὴν ταύτην λέγων·
«Hvem av dere som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og lete etter den som er tapt, til han finner den?
Τίς ἄνθρωπος ἐξ ὑμῶν ἔχων ἑκατὸν πρόβατα καὶ ⸀ἀπολέσας ⸂ἐξ αὐτῶν ἓν⸃ οὐ καταλείπει τὰ ἐνενήκοντα ἐννέα ἐν τῇ ἐρήμῳ καὶ πορεύεται ἐπὶ τὸ ἀπολωλὸς ἕως εὕρῃ αὐτό;
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
καὶ εὑρὼν ἐπιτίθησιν ἐπὶ τοὺς ὤμους ⸀αὐτοῦ χαίρων,
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'
καὶ ἐλθὼν εἰς τὸν οἶκον συγκαλεῖ τοὺς φίλους καὶ τοὺς γείτονας, λέγων αὐτοῖς· Συγχάρητέ μοι ὅτι εὗρον τὸ πρόβατόν μου τὸ ἀπολωλός.
Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
λέγω ὑμῖν ὅτι οὕτως χαρὰ ⸂ἐν τῷ οὐρανῷ ἔσται⸃ ἐπὶ ἑνὶ ἁμαρτωλῷ μετανοοῦντι ἢ ἐπὶ ἐνενήκοντα ἐννέα δικαίοις οἵτινες οὐ χρείαν ἔχουσιν μετανοίας.
Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én av dem, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
Ἢ τίς γυνὴ δραχμὰς ἔχουσα δέκα, ἐὰν ἀπολέσῃ δραχμὴν μίαν, οὐχὶ ἅπτει λύχνον καὶ σαροῖ τὴν οἰκίαν καὶ ζητεῖ ἐπιμελῶς ἕως ⸀οὗ εὕρῃ;
Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokvinner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten jeg hadde mistet!'
καὶ εὑροῦσα ⸀συγκαλεῖ τὰς φίλας ⸀καὶ γείτονας λέγουσα· Συγχάρητέ μοι ὅτι εὗρον τὴν δραχμὴν ἣν ἀπώλεσα.
På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
οὕτως, λέγω ὑμῖν, ⸂γίνεται χαρὰ⸃ ἐνώπιον τῶν ἀγγέλων τοῦ θεοῦ ἐπὶ ἑνὶ ἁμαρτωλῷ μετανοοῦντι.
Så sa han: «En mann hadde to sønner.
Εἶπεν δέ· Ἄνθρωπός τις εἶχεν δύο υἱούς.
Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg.' Så delte han eiendommen mellom dem.
καὶ εἶπεν ὁ νεώτερος αὐτῶν τῷ πατρί· Πάτερ, δός μοι τὸ ἐπιβάλλον μέρος τῆς οὐσίας· ⸂ὁ δὲ⸃ διεῖλεν αὐτοῖς τὸν βίον.
Noen få dager senere samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
καὶ μετʼ οὐ πολλὰς ἡμέρας συναγαγὼν ⸀πάντα ὁ νεώτερος υἱὸς ἀπεδήμησεν εἰς χώραν μακράν, καὶ ἐκεῖ διεσκόρπισεν τὴν οὐσίαν αὐτοῦ ζῶν ἀσώτως.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
δαπανήσαντος δὲ αὐτοῦ πάντα ἐγένετο λιμὸς ⸀ἰσχυρὰ κατὰ τὴν χώραν ἐκείνην, καὶ αὐτὸς ἤρξατο ὑστερεῖσθαι.
Han gikk da og søkte tjeneste hos en av borgerne i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete griser.
καὶ πορευθεὶς ἐκολλήθη ἑνὶ τῶν πολιτῶν τῆς χώρας ἐκείνης, καὶ ἔπεμψεν αὐτὸν εἰς τοὺς ἀγροὺς αὐτοῦ βόσκειν χοίρους·
Han lengtet etter å fylle magen med belgfrukten som grisene åt, men ingen ga ham noe.
καὶ ἐπεθύμει ⸂γεμίσαι τὴν κοιλίαν αὐτοῦ ἀπὸ⸃ τῶν κερατίων ὧν ἤσθιον οἱ χοῖροι, καὶ οὐδεὶς ἐδίδου αὐτῷ.
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiearbeidere har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
εἰς ἑαυτὸν δὲ ἐλθὼν ⸀ἔφη· Πόσοι μίσθιοι τοῦ πατρός μου ⸀περισσεύονται ἄρτων, ἐγὼ δὲ ⸂λιμῷ ὧδε⸃ ἀπόλλυμαι·
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
ἀναστὰς πορεύσομαι πρὸς τὸν πατέρα μου καὶ ἐρῶ αὐτῷ· Πάτερ, ἥμαρτον εἰς τὸν οὐρανὸν καὶ ἐνώπιόν σου,
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.'
⸀οὐκέτι εἰμὶ ἄξιος κληθῆναι υἱός σου· ποίησόν με ὡς ἕνα τῶν μισθίων σου.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble grepet av medlidenhet. Han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
καὶ ἀναστὰς ἦλθεν πρὸς τὸν πατέρα ⸀ἑαυτοῦ. ἔτι δὲ αὐτοῦ μακρὰν ἀπέχοντος εἶδεν αὐτὸν ὁ πατὴρ αὐτοῦ καὶ ἐσπλαγχνίσθη καὶ δραμὼν ἐπέπεσεν ἐπὶ τὸν τράχηλον αὐτοῦ καὶ κατεφίλησεν αὐτόν.
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
εἶπεν δὲ ⸂ὁ υἱὸς αὐτῷ⸃· Πάτερ, ἥμαρτον εἰς τὸν οὐρανὸν καὶ ἐνώπιόν σου, ⸀οὐκέτι εἰμὶ ἄξιος κληθῆναι υἱός ⸀σου.
Men faren sa til tjenerne sine: 'Fort! Hent frem den fineste kappen og kle ham i den, og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
εἶπεν δὲ ὁ πατὴρ πρὸς τοὺς δούλους αὐτοῦ· ⸀Ταχὺ ⸀ἐξενέγκατε στολὴν τὴν πρώτην καὶ ἐνδύσατε αὐτόν, καὶ δότε δακτύλιον εἰς τὴν χεῖρα αὐτοῦ καὶ ὑποδήματα εἰς τοὺς πόδας,
Hent gjøkalven og slakt den, så vi kan spise og glede oss!
καὶ ⸀φέρετε τὸν μόσχον τὸν σιτευτόν, θύσατε, καὶ φαγόντες εὐφρανθῶμεν,
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
ὅτι οὗτος ὁ υἱός μου νεκρὸς ἦν καὶ ἀνέζησεν, ⸂ἦν ἀπολωλὼς⸃ καὶ εὑρέθη. καὶ ἤρξαντο εὐφραίνεσθαι.
Den eldste sønnen var ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Ἦν δὲ ὁ υἱὸς αὐτοῦ ὁ πρεσβύτερος ἐν ἀγρῷ· καὶ ὡς ἐρχόμενος ἤγγισεν τῇ οἰκίᾳ, ἤκουσεν συμφωνίας καὶ χορῶν,
Han kalte til seg en av tjenerguttene og spurte hva dette kunne bety.
καὶ προσκαλεσάμενος ἕνα τῶν παίδων ἐπυνθάνετο τί ⸀ἂν εἴη ταῦτα·
Tjeneren svarte: 'Broren din er kommet hjem, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ ὅτι Ὁ ἀδελφός σου ἥκει, καὶ ἔθυσεν ὁ πατήρ σου τὸν μόσχον τὸν σιτευτόν, ὅτι ὑγιαίνοντα αὐτὸν ἀπέλαβεν.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.
ὠργίσθη δὲ καὶ οὐκ ἤθελεν εἰσελθεῖν. ὁ ⸀δὲ πατὴρ αὐτοῦ ἐξελθὼν παρεκάλει αὐτόν.
Men han svarte faren: 'Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri brutt et eneste av budene dine. Men meg har du aldri gitt så mye som et kje, så jeg kunne feire med vennene mine.
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν τῷ πατρὶ ⸀αὐτοῦ· Ἰδοὺ τοσαῦτα ἔτη δουλεύω σοι καὶ οὐδέποτε ἐντολήν σου παρῆλθον, καὶ ἐμοὶ οὐδέποτε ἔδωκας ἔριφον ἵνα μετὰ τῶν φίλων μου εὐφρανθῶ·
Men da denne sønnen din kom, han som har sløst bort formuen din på skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!'
ὅτε δὲ ὁ υἱός σου οὗτος ὁ καταφαγών σου τὸν βίον ⸀μετὰ πορνῶν ἦλθεν, ἔθυσας αὐτῷ τὸν ⸂σιτευτὸν μόσχον⸃.
Faren sa til ham: 'Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Τέκνον, σὺ πάντοτε μετʼ ἐμοῦ εἶ, καὶ πάντα τὰ ἐμὰ σά ἐστιν·
Men vi måtte feire og glede oss, for denne broren din var død og er blitt levende, han var tapt og er funnet.'»
εὐφρανθῆναι δὲ καὶ χαρῆναι ἔδει, ὅτι ὁ ἀδελφός σου οὗτος νεκρὸς ἦν καὶ ⸀ἔζησεν, καὶ ⸀ἀπολωλὼς καὶ εὑρέθη.
←→