FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis apostleneJesu 12 utvalgte disipler

Jesus valgte ut tolv menn som sine nærmeste disipler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for å forkynne.

1
Simon Peter

Fisker fra Betsaida, leder blant apostlene

også kalt Kefas
2
Andreas

Peters bror, opprinnelig disippel av Johannes døperen

3
Jakob

Sønn av Sebedeus, bror av Johannes

en av "tordensønnene"
4
Johannes

Sønn av Sebedeus, "den disippel Jesus elsket"

en av "tordensønnene"
5
Filip

Fra Betsaida, førte Natanael til Jesus

6
Bartolomeus

Trolig samme som Natanael

7
Tomas

Kalles også Didymus (tvilling)

kjent som "tvileren"
8
Matteus

Toller, også kalt Levi

skrev Matteusevangeliet
9
Jakob, sønn av Alfeus

Kalles "den lille" eller "den yngre"

10
Taddeus

Også kalt Judas, sønn av Jakob

11
Simon Seloten

Tidligere medlem av selotene (motstandsbevegelsen)

12
Judas Iskariot

Forræderen som utleverte Jesus

Parallelle tekster4 paralleller i dette kapitlet
SaligprisningeneML

Matteus har ni saligprisninger, Lukas har fire pluss fire ve-rop.

MatteusMatt 5:3-12

3Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.

4Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

5Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

6Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.

7Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

8Salige er de rene i hjertet, for de skal se Gud.

9Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds sønner.

10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

11Salige er dere når de håner dere og forfølger dere og sier alt ondt mot dere på løgnaktig vis, for min skyld.

12Gled dere og juble, for stor er lønnen dere har i himlene! For slik forfulgte de profetene før dere.

Lukas(du leser)

20Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

21Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

22Salige er dere når mennesker hater dere, når de støter dere ut og håner dere og forkaster navnet deres som ondt – for Menneskesønnens skyld.

23Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For stor er lønnen deres i himmelen. Slik gjorde også fedrene deres mot profetene.

24Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.

25Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

26Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde også fedrene deres mot de falske profetene.

Den gylne regelML

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

MatteusMatt 7:12

12Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, gjør også dere mot dem. For dette er loven og profetene.

Lukas(du leser)

31Og slik dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

De tolv utvalgtMML

Listen over de tolv apostlene.

MatteusMatt 10:1-4

1Han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem myndighet over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

2Navnene på de tolv apostlene er disse: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,

3Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus,

4Simon Seloten og Judas Iskariot, han som også forrådte ham.

MarkusMark 3:13-19

13Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.

14Han innsatte tolv som skulle være hos ham, og som han kunne sende ut for å forkynne

15og ha myndighet til å drive ut demoner.

16Han innsatte de tolv: Simon, som han ga navnet Peter,

17Videre Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – dem ga han tilnavnet Boanerges, det betyr «Tordensønner» –

18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeer

19og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

Lukas(du leser)

12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

13Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

14Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt seloten,

16Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

De to husbyggerneML

Avslutningen på bergprekenen/slettetalen.

MatteusMatt 7:24-27

24Derfor: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på klippen.

25Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.

26Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.

27Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.

Lukas(du leser)

47Hver den som kommer til meg og hører mine ord og handler etter dem – jeg skal vise dere hvem han ligner:

48Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde og grov dypt, og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.

49Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Da elven brøt mot det, falt det straks sammen, og sammenbruddet av det huset ble stort.»

Det skjedde en sabbat at han gikk gjennom kornåkrene, og disiplene plukket aks, gned dem mellom hendene og spiste.
Ἐγένετο δὲ ἐν ⸀σαββάτῳ διαπορεύεσθαι αὐτὸν ⸀διὰ σπορίμων, καὶ ἔτιλλον οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ⸂καὶ ἤσθιον τοὺς στάχυας⸃ ψώχοντες ταῖς χερσίν.
Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»
τινὲς δὲ τῶν Φαρισαίων ⸀εἶπαν· Τί ποιεῖτε ὃ οὐκ ⸀ἔξεστιν τοῖς σάββασιν;
Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham, sultet?
καὶ ἀποκριθεὶς πρὸς αὐτοὺς εἶπεν ὁ Ἰησοῦς· Οὐδὲ τοῦτο ἀνέγνωτε ὃ ἐποίησεν Δαυὶδ ⸀ὁπότε ἐπείνασεν αὐτὸς καὶ οἱ μετʼ αὐτοῦ ⸀ὄντες;
Han gikk inn i Guds hus, tok skuebrødene og spiste, og ga til dem som var med ham – brød som bare prestene har lov til å spise.»
⸀ὡς εἰσῆλθεν εἰς τὸν οἶκον τοῦ θεοῦ καὶ τοὺς ἄρτους τῆς προθέσεως ⸀λαβὼν ἔφαγεν καὶ ⸀ἔδωκεν τοῖς μετʼ αὐτοῦ, οὓς οὐκ ἔξεστιν φαγεῖν εἰ μὴ μόνους τοὺς ἱερεῖς;
Og han sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
καὶ ἔλεγεν ⸀αὐτοῖς· Κύριός ἐστιν ⸂τοῦ σαββάτου ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου⸃.
En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann som hadde en vissen høyre hånd.
Ἐγένετο ⸀δὲ ἐν ἑτέρῳ σαββάτῳ εἰσελθεῖν αὐτὸν εἰς τὴν συναγωγὴν καὶ διδάσκειν· καὶ ἦν ⸂ἄνθρωπος ἐκεῖ⸃ καὶ ἡ χεὶρ αὐτοῦ ἡ δεξιὰ ἦν ξηρά·
De skriftlærde og fariseerne holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.
⸀παρετηροῦντο ⸀δὲ οἱ γραμματεῖς καὶ οἱ Φαρισαῖοι εἰ ἐν τῷ σαββάτῳ ⸀θεραπεύει, ἵνα εὕρωσιν ⸀κατηγορεῖν αὐτοῦ.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og still deg fram her.» Han reiste seg og sto der.
αὐτὸς δὲ ᾔδει τοὺς διαλογισμοὺς αὐτῶν, ⸂εἶπεν δὲ⸃ τῷ ⸀ἀνδρὶ τῷ ξηρὰν ἔχοντι τὴν χεῖρα· ⸀Ἔγειρε καὶ στῆθι εἰς τὸ μέσον· ⸀καὶ ἀναστὰς ἔστη.
Jesus sa til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?»
εἶπεν ⸀δὲ ὁ Ἰησοῦς πρὸς αὐτούς· ⸀Ἐπερωτῶ ὑμᾶς, ⸀εἰ ἔξεστιν ⸂τῷ σαββάτῳ⸃ ἀγαθοποιῆσαι ἢ κακοποιῆσαι, ψυχὴν σῶσαι ἢ ⸀ἀπολέσαι;
Han så seg omkring på dem alle og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen.
καὶ περιβλεψάμενος πάντας αὐτοὺς εἶπεν αὐτῷ· Ἔκτεινον τὴν χεῖρά σου· ὁ δὲ ἐποίησεν, καὶ ἀπεκατεστάθη ἡ χεὶρ ⸀αὐτοῦ.
Da ble de fylt av vanvidd og talte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.
αὐτοὶ δὲ ἐπλήσθησαν ἀνοίας, καὶ διελάλουν πρὸς ἀλλήλους τί ἂν ποιήσαιεν τῷ Ἰησοῦ.
I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
Ἐγένετο δὲ ἐν ταῖς ἡμέραις ταύταις ⸂ἐξελθεῖν αὐτὸν⸃ εἰς τὸ ὄρος προσεύξασθαι, καὶ ἦν διανυκτερεύων ἐν τῇ προσευχῇ τοῦ θεοῦ.
Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:
καὶ ὅτε ἐγένετο ἡμέρα, προσεφώνησεν τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ, καὶ ἐκλεξάμενος ἀπʼ αὐτῶν δώδεκα, οὓς καὶ ἀποστόλους ὠνόμασεν,
Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
Σίμωνα ὃν καὶ ὠνόμασεν Πέτρον καὶ Ἀνδρέαν τὸν ἀδελφὸν αὐτοῦ ⸀καὶ Ἰάκωβον καὶ Ἰωάννην ⸁καὶ Φίλιππον καὶ Βαρθολομαῖον
Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt seloten,
⸀καὶ Μαθθαῖον καὶ Θωμᾶν ⸁καὶ ⸀Ἰάκωβον Ἁλφαίου καὶ Σίμωνα τὸν καλούμενον Ζηλωτὴν
Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
⸀καὶ Ἰούδαν Ἰακώβου καὶ Ἰούδαν ⸀Ἰσκαριὼθ ⸀ὃς ἐγένετο προδότης.
Han gikk ned sammen med dem og stanset på en slette. Der var en stor skare av disiplene hans og en mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyros og Sidon.
Καὶ καταβὰς μετʼ αὐτῶν ἔστη ἐπὶ τόπου πεδινοῦ, καὶ ὄχλος ⸀πολὺς μαθητῶν αὐτοῦ, καὶ πλῆθος πολὺ τοῦ λαοῦ ἀπὸ πάσης τῆς Ἰουδαίας καὶ Ἰερουσαλὴμ καὶ τῆς παραλίου Τύρου καὶ Σιδῶνος,
De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. De som var plaget av urene ånder, ble også gjort friske.
οἳ ἦλθον ἀκοῦσαι αὐτοῦ καὶ ἰαθῆναι ἀπὸ τῶν νόσων αὐτῶν· καὶ οἱ ⸂ἐνοχλούμενοι ἀπὸ⸃ πνευμάτων ⸀ἀκαθάρτων ἐθεραπεύοντο·
Hele folkemengden forsøkte å røre ved ham, for det gikk kraft ut fra ham, og han helbredet alle.
καὶ πᾶς ὁ ὄχλος ⸀ἐζήτουν ἅπτεσθαι αὐτοῦ, ὅτι δύναμις παρʼ αὐτοῦ ἐξήρχετο καὶ ἰᾶτο πάντας.
Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
Καὶ αὐτὸς ἐπάρας τοὺς ὀφθαλμοὺς αὐτοῦ εἰς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ ἔλεγεν· Μακάριοι οἱ πτωχοί, ὅτι ὑμετέρα ἐστὶν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
μακάριοι οἱ πεινῶντες νῦν, ὅτι χορτασθήσεσθε. μακάριοι οἱ κλαίοντες νῦν, ὅτι γελάσετε.
Salige er dere når mennesker hater dere, når de støter dere ut og håner dere og forkaster navnet deres som ondt – for Menneskesønnens skyld.
Μακάριοί ἐστε ὅταν μισήσωσιν ὑμᾶς οἱ ἄνθρωποι, καὶ ὅταν ἀφορίσωσιν ὑμᾶς καὶ ὀνειδίσωσιν καὶ ἐκβάλωσιν τὸ ὄνομα ὑμῶν ὡς πονηρὸν ἕνεκα τοῦ υἱοῦ τοῦ ἀνθρώπου·
Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For stor er lønnen deres i himmelen. Slik gjorde også fedrene deres mot profetene.
χάρητε ἐν ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ καὶ σκιρτήσατε, ἰδοὺ γὰρ ὁ μισθὸς ὑμῶν πολὺς ἐν τῷ οὐρανῷ· κατὰ ⸂τὰ αὐτὰ⸃ γὰρ ἐποίουν τοῖς προφήταις οἱ πατέρες αὐτῶν.
Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.
πλὴν οὐαὶ ὑμῖν τοῖς πλουσίοις, ὅτι ἀπέχετε τὴν παράκλησιν ὑμῶν.
Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
οὐαὶ ὑμῖν, οἱ ἐμπεπλησμένοι ⸀νῦν, ὅτι πεινάσετε. ⸀οὐαί, οἱ γελῶντες νῦν, ὅτι πενθήσετε καὶ κλαύσετε.
Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde også fedrene deres mot de falske profetene.
Οὐαὶ ὅταν ⸂καλῶς ὑμᾶς⸃ εἴπωσιν ⸀πάντες οἱ ἄνθρωποι, κατὰ ⸂τὰ αὐτὰ⸃ γὰρ ἐποίουν τοῖς ψευδοπροφήταις οἱ πατέρες αὐτῶν.
Men til dere som hører, sier jeg: Elsk fiendene deres, gjør godt mot dem som hater dere,
Ἀλλὰ ὑμῖν λέγω τοῖς ἀκούουσιν, ἀγαπᾶτε τοὺς ἐχθροὺς ὑμῶν, καλῶς ποιεῖτε τοῖς μισοῦσιν ὑμᾶς,
velsign dem som forbanner dere, be for dem som mishandler dere.
εὐλογεῖτε τοὺς καταρωμένους ⸀ὑμᾶς, προσεύχεσθε ⸀περὶ τῶν ἐπηρεαζόντων ὑμᾶς.
Slår noen deg på kinnet, så by frem det andre også. Tar noen kappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kjortelen.
τῷ τύπτοντί σε ἐπὶ τὴν σιαγόνα πάρεχε καὶ τὴν ἄλλην, καὶ ἀπὸ τοῦ αἴροντός σου τὸ ἱμάτιον καὶ τὸν χιτῶνα μὴ κωλύσῃς.
Gi til hver som ber deg, og krever noen tilbake det som er ditt, så krev det ikke igjen.
⸀παντὶ αἰτοῦντί σε δίδου, καὶ ἀπὸ τοῦ αἴροντος τὰ σὰ μὴ ἀπαίτει.
Og slik dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.
καὶ καθὼς θέλετε ἵνα ποιῶσιν ὑμῖν οἱ ⸀ἄνθρωποι, ποιεῖτε αὐτοῖς ὁμοίως.
Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker dem som elsker dem.
Καὶ εἰ ἀγαπᾶτε τοὺς ἀγαπῶντας ὑμᾶς, ποία ὑμῖν χάρις ἐστίν; καὶ γὰρ οἱ ἁμαρτωλοὶ τοὺς ἀγαπῶντας αὐτοὺς ἀγαπῶσιν.
Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme.
⸀καὶ ἐὰν ἀγαθοποιῆτε τοὺς ἀγαθοποιοῦντας ὑμᾶς, ποία ὑμῖν χάρις ἐστίν; ⸁καὶ οἱ ἁμαρτωλοὶ τὸ αὐτὸ ποιοῦσιν.
Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få like mye tilbake.
καὶ ἐὰν ⸀δανίσητε παρʼ ὧν ἐλπίζετε ⸀λαβεῖν, ποία ὑμῖν χάρις ἐστίν; ⸀καὶ ἁμαρτωλοὶ ἁμαρτωλοῖς δανίζουσιν ἵνα ἀπολάβωσιν τὰ ἴσα.
Nei, elsk fiendene deres, gjør godt og lån ut uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
πλὴν ἀγαπᾶτε τοὺς ἐχθροὺς ὑμῶν καὶ ἀγαθοποιεῖτε καὶ δανίζετε μηδὲν ἀπελπίζοντες· καὶ ἔσται ὁ μισθὸς ὑμῶν πολύς, καὶ ἔσεσθε υἱοὶ Ὑψίστου, ὅτι αὐτὸς χρηστός ἐστιν ἐπὶ τοὺς ἀχαρίστους καὶ πονηρούς.
Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
⸀γίνεσθε οἰκτίρμονες ⸀καθὼς ὁ πατὴρ ὑμῶν οἰκτίρμων ἐστίν·
Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
Καὶ μὴ κρίνετε, καὶ οὐ μὴ κριθῆτε· ⸀καὶ μὴ καταδικάζετε, καὶ οὐ μὴ καταδικασθῆτε. ἀπολύετε, καὶ ἀπολυθήσεσθε·
Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, presset sammen, ristet og overfylt, skal bli gitt i fanget deres. For med det målet dere måler med, skal det bli målt tilbake til dere.
δίδοτε, καὶ δοθήσεται ὑμῖν· μέτρον καλὸν πεπιεσμένον ⸀σεσαλευμένον ὑπερεκχυννόμενον δώσουσιν εἰς τὸν κόλπον ὑμῶν· ⸂ᾧ γὰρ μέτρῳ⸃ μετρεῖτε ἀντιμετρηθήσεται ὑμῖν.
Han fortalte dem også en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?
Εἶπεν δὲ ⸀καὶ παραβολὴν αὐτοῖς· Μήτι δύναται τυφλὸς τυφλὸν ὁδηγεῖν; οὐχὶ ἀμφότεροι εἰς βόθυνον ⸀ἐμπεσοῦνται;
En disippel står ikke over sin lærer, men enhver som er fullt utlært, skal bli som sin lærer.
οὐκ ἔστιν μαθητὴς ὑπὲρ τὸν ⸀διδάσκαλον, κατηρτισμένος δὲ πᾶς ἔσται ὡς ὁ διδάσκαλος αὐτοῦ.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?
τί δὲ βλέπεις τὸ κάρφος τὸ ἐν τῷ ὀφθαλμῷ τοῦ ἀδελφοῦ σου, τὴν δὲ δοκὸν τὴν ἐν τῷ ἰδίῳ ὀφθαλμῷ οὐ κατανοεῖς;
Hvordan kan du si til din bror: 'Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt', når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da kan du se klart og ta flisen ut av din brors øye.
⸀πῶς δύνασαι λέγειν τῷ ἀδελφῷ σου· Ἀδελφέ, ἄφες ἐκβάλω τὸ κάρφος τὸ ἐν τῷ ὀφθαλμῷ σου, αὐτὸς τὴν ἐν τῷ ὀφθαλμῷ σοῦ δοκὸν οὐ βλέπων; ὑποκριτά, ἔκβαλε πρῶτον τὴν δοκὸν ἐκ τοῦ ὀφθαλμοῦ σοῦ, καὶ τότε διαβλέψεις ⸂τὸ κάρφος τὸ ἐν τῷ ὀφθαλμῷ τοῦ ἀδελφοῦ σου ἐκβαλεῖν⸃.
Et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer ikke god frukt.
Οὐ γάρ ἐστιν δένδρον καλὸν ποιοῦν καρπὸν σαπρόν, οὐδὲ ⸀πάλιν δένδρον σαπρὸν ποιοῦν καρπὸν καλόν.
Hvert tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tornebusker og høster ikke druer av tornekratt.
ἕκαστον γὰρ δένδρον ἐκ τοῦ ἰδίου καρποῦ γινώσκεται· οὐ γὰρ ἐξ ἀκανθῶν συλλέγουσιν σῦκα, οὐδὲ ἐκ βάτου ⸂σταφυλὴν τρυγῶσιν⸃.
Et godt menneske bærer frem det gode fra hjertets gode skattkammer, og et ondt menneske bærer frem det onde fra det onde. For av hjertets overflod taler munnen.
ὁ ἀγαθὸς ἄνθρωπος ἐκ τοῦ ἀγαθοῦ θησαυροῦ τῆς καρδίας ⸀αὐτοῦ προφέρει τὸ ἀγαθόν, καὶ ὁ ⸀πονηρὸς ἐκ τοῦ ⸀πονηροῦ προφέρει τὸ πονηρόν· ἐκ γὰρ ⸀περισσεύματος καρδίας λαλεῖ τὸ στόμα αὐτοῦ.
Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre', men gjør ikke det jeg sier?
Τί δέ με καλεῖτε· Κύριε κύριε, καὶ οὐ ποιεῖτε ἃ λέγω;
Hver den som kommer til meg og hører mine ord og handler etter dem – jeg skal vise dere hvem han ligner:
πᾶς ὁ ἐρχόμενος πρός με καὶ ἀκούων μου τῶν λόγων καὶ ποιῶν αὐτούς, ὑποδείξω ὑμῖν τίνι ἐστὶν ὅμοιος·
Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde og grov dypt, og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
ὅμοιός ἐστιν ἀνθρώπῳ οἰκοδομοῦντι οἰκίαν ὃς ἔσκαψεν καὶ ἐβάθυνεν καὶ ἔθηκεν θεμέλιον ἐπὶ τὴν πέτραν· πλημμύρης δὲ γενομένης προσέρηξεν ὁ ποταμὸς τῇ οἰκίᾳ ἐκείνῃ, καὶ οὐκ ἴσχυσεν σαλεῦσαι αὐτὴν ⸂διὰ τὸ καλῶς οἰκοδομῆσθαι αὐτήν⸃.
Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Da elven brøt mot det, falt det straks sammen, og sammenbruddet av det huset ble stort.»
ὁ δὲ ἀκούσας καὶ μὴ ποιήσας ὅμοιός ἐστιν ἀνθρώπῳ οἰκοδομήσαντι οἰκίαν ἐπὶ τὴν γῆν χωρὶς θεμελίου, ᾗ προσέρηξεν ὁ ποταμός, καὶ ⸂εὐθὺς συνέπεσεν⸃, καὶ ἐγένετο τὸ ῥῆγμα τῆς οἰκίας ἐκείνης μέγα.
←→