FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 18

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

MatteusMatt 19:13-15

13Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.

14Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

15Og han la hendene på dem og dro videre derfra.

MarkusMark 10:13-16

13Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.

14Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

16Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.

Lukas(du leser)

15Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.

16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

Tredje lidelsesforutsigelseMML

Den mest detaljerte forutsigelsen.

MatteusMatt 20:17-19

17Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem underveis:

18«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden

19og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han bli reist opp.»

MarkusMark 10:32-34

32De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

34De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»

Lukas(du leser)

31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.

32For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.

33De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»

34Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

MatteusMatt 19:16-30

16Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

17Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»

18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.

19Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»

20Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»

21Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.

23Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.

24Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

25Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»

26Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

27Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»

28Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.

30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»

MarkusMark 10:17-31

17Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

18Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.

19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»

20Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

21Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

23Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»

24Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

27Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

29Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

30uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

Lukas(du leser)

18En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

19Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»

21Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.

24Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»

27Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»

29Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,

30uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»

Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid måtte be og ikke gi opp.
Ἔλεγεν ⸀δὲ παραβολὴν αὐτοῖς πρὸς τὸ δεῖν πάντοτε προσεύχεσθαι ⸀αὐτοὺς καὶ μὴ ἐγκακεῖν,
Han sa: «I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker.
λέγων· Κριτής τις ἦν ἔν τινι πόλει τὸν θεὸν μὴ φοβούμενος καὶ ἄνθρωπον μὴ ἐντρεπόμενος.
I den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: 'Hjelp meg å få rett overfor min motpart.'
χήρα δὲ ἦν ἐν τῇ πόλει ἐκείνῃ καὶ ἤρχετο πρὸς αὐτὸν λέγουσα· Ἐκδίκησόν με ἀπὸ τοῦ ἀντιδίκου μου.
Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til mennesker,
καὶ οὐκ ⸀ἤθελεν ἐπὶ χρόνον, μετὰ ⸂ταῦτα δὲ⸃ εἶπεν ἐν ἑαυτῷ· Εἰ καὶ τὸν θεὸν οὐ φοβοῦμαι ⸂οὐδὲ ἄνθρωπον⸃ ἐντρέπομαι,
vil jeg likevel sørge for at denne enken får sin rett. Ellers kommer hun stadig tilbake og sliter meg helt ut.'»
διά γε τὸ παρέχειν μοι κόπον τὴν χήραν ταύτην ἐκδικήσω αὐτήν, ἵνα μὴ εἰς τέλος ἐρχομένη ὑπωπιάζῃ με.
Herren sa: «Hør hva den urettferdige dommeren sier!
εἶπεν δὲ ὁ κύριος· Ἀκούσατε τί ὁ κριτὴς τῆς ἀδικίας λέγει·
Skal da ikke Gud skaffe rett for sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt? Vil han nøle med å hjelpe dem?
ὁ δὲ θεὸς οὐ μὴ ποιήσῃ τὴν ἐκδίκησιν τῶν ἐκλεκτῶν αὐτοῦ τῶν βοώντων ⸀αὐτῷ ἡμέρας καὶ νυκτός, καὶ ⸀μακροθυμεῖ ἐπʼ αὐτοῖς;
Jeg sier dere: Han skal raskt skaffe dem rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
λέγω ὑμῖν ὅτι ποιήσει τὴν ἐκδίκησιν αὐτῶν ἐν τάχει. πλὴν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐλθὼν ἆρα εὑρήσει τὴν πίστιν ἐπὶ τῆς γῆς;
Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv og mente de var rettferdige, og som foraktet de andre:
Εἶπεν δὲ ⸀καὶ πρός τινας τοὺς πεποιθότας ἐφʼ ἑαυτοῖς ὅτι εἰσὶν δίκαιοι καὶ ἐξουθενοῦντας τοὺς λοιποὺς τὴν παραβολὴν ταύτην·
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en fariseer, den andre en toller.
Ἄνθρωποι δύο ἀνέβησαν εἰς τὸ ἱερὸν προσεύξασθαι, ⸀ὁ εἷς Φαρισαῖος καὶ ὁ ἕτερος τελώνης.
Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som resten av menneskene: røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere – eller som denne tolleren.
ὁ Φαρισαῖος σταθεὶς ⸂πρὸς ἑαυτὸν ταῦτα⸃ προσηύχετο· Ὁ θεός, εὐχαριστῶ σοι ὅτι οὐκ εἰμὶ ⸀ὥσπερ οἱ λοιποὶ τῶν ἀνθρώπων, ἅρπαγες, ἄδικοι, μοιχοί, ἢ καὶ ὡς οὗτος ὁ τελώνης·
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg erverver.'
νηστεύω δὶς τοῦ σαββάτου, ⸀ἀποδεκατῶ πάντα ὅσα κτῶμαι.
Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen. Han slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
⸂ὁ δὲ⸃ τελώνης μακρόθεν ἑστὼς οὐκ ἤθελεν οὐδὲ τοὺς ὀφθαλμοὺς ⸂ἐπᾶραι εἰς τὸν οὐρανόν⸃, ἀλλʼ ⸀ἔτυπτε τὸ στῆθος ⸀αὐτοῦ λέγων· Ὁ θεός, ἱλάσθητί μοι τῷ ἁμαρτωλῷ.
Jeg sier dere: Det var han som gikk hjem rettferdiggjort, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, men den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.»
λέγω ὑμῖν, κατέβη οὗτος δεδικαιωμένος εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ ⸂παρʼ ἐκεῖνον⸃· ὅτι πᾶς ὁ ὑψῶν ἑαυτὸν ταπεινωθήσεται, ὁ δὲ ταπεινῶν ἑαυτὸν ὑψωθήσεται.
Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.
Προσέφερον δὲ αὐτῷ καὶ τὰ βρέφη ἵνα αὐτῶν ἅπτηται· ἰδόντες δὲ οἱ μαθηταὶ ⸀ἐπετίμων αὐτοῖς.
Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸂προσεκαλέσατο αὐτὰ λέγων⸃· Ἄφετε τὰ παιδία ἔρχεσθαι πρός με καὶ μὴ κωλύετε αὐτά, τῶν γὰρ τοιούτων ἐστὶν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»
ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὃς ⸀ἂν μὴ δέξηται τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ὡς παιδίον, οὐ μὴ εἰσέλθῃ εἰς αὐτήν.
En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Καὶ ἐπηρώτησέν τις αὐτὸν ἄρχων λέγων· Διδάσκαλε ἀγαθέ, τί ποιήσας ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω;
Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
εἶπεν δὲ αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Τί με λέγεις ἀγαθόν; οὐδεὶς ἀγαθὸς εἰ μὴ εἷς ὁ θεός.
Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»
τὰς ἐντολὰς οἶδας· Μὴ μοιχεύσῃς, Μὴ φονεύσῃς, Μὴ κλέψῃς, Μὴ ψευδομαρτυρήσῃς, Τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν ⸀μητέρα.
Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
ὁ δὲ εἶπεν· Ταῦτα πάντα ⸀ἐφύλαξα ἐκ νεότητος ⸀μου.
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
ἀκούσας ⸀δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Ἔτι ἕν σοι λείπει· πάντα ὅσα ἔχεις πώλησον καὶ διάδος πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν ⸀οὐρανοῖς, καὶ δεῦρο ἀκολούθει μοι.
Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.
ὁ δὲ ἀκούσας ταῦτα περίλυπος ⸀ἐγενήθη, ἦν γὰρ πλούσιος σφόδρα.
Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!
Ἰδὼν δὲ αὐτὸν ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν· Πῶς δυσκόλως οἱ τὰ χρήματα ἔχοντες ⸂εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσπορεύονται⸃·
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
εὐκοπώτερον γάρ ἐστιν κάμηλον διὰ ⸂τρήματος βελόνης⸃ εἰσελθεῖν ἢ πλούσιον εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν.
De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»
Εἶπαν δὲ οἱ ἀκούσαντες· Καὶ τίς δύναται σωθῆναι;
Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
ὁ δὲ εἶπεν· Τὰ ἀδύνατα παρὰ ἀνθρώποις δυνατὰ ⸂παρὰ τῷ θεῷ ἐστιν⸃.
Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»
Εἶπεν δὲ ⸀ὁ Πέτρος· Ἰδοὺ ἡμεῖς ⸂ἀφέντες τὰ ἴδια⸃ ἠκολουθήσαμέν σοι.
Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι οὐδείς ἐστιν ὃς ἀφῆκεν οἰκίαν ἢ ⸂γυναῖκα ἢ ἀδελφοὺς ἢ γονεῖς⸃ ἢ τέκνα ἕνεκεν τῆς βασιλείας τοῦ θεοῦ,
uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»
ὃς ⸀οὐχὶ μὴ ⸀ἀπολάβῃ πολλαπλασίονα ἐν τῷ καιρῷ τούτῳ καὶ ἐν τῷ αἰῶνι τῷ ἐρχομένῳ ζωὴν αἰώνιον.
Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
Παραλαβὼν δὲ τοὺς δώδεκα εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ἰδοὺ ἀναβαίνομεν εἰς ⸀Ἰερουσαλήμ, καὶ τελεσθήσεται πάντα τὰ γεγραμμένα διὰ τῶν προφητῶν τῷ υἱῷ τοῦ ἀνθρώπου·
For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.
παραδοθήσεται γὰρ τοῖς ἔθνεσιν καὶ ἐμπαιχθήσεται καὶ ὑβρισθήσεται καὶ ἐμπτυσθήσεται,
De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»
καὶ μαστιγώσαντες ἀποκτενοῦσιν αὐτόν, καὶ τῇ ἡμέρᾳ τῇ τρίτῃ ἀναστήσεται.
Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.
καὶ αὐτοὶ οὐδὲν τούτων συνῆκαν, καὶ ἦν τὸ ῥῆμα τοῦτο κεκρυμμένον ἀπʼ αὐτῶν, καὶ οὐκ ἐγίνωσκον τὰ λεγόμενα.
Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ ἐγγίζειν αὐτὸν εἰς Ἰεριχὼ τυφλός τις ἐκάθητο παρὰ τὴν ὁδὸν ⸀ἐπαιτῶν.
Han hørte en folkemengde som kom forbi, og spurte hva dette var.
ἀκούσας δὲ ὄχλου διαπορευομένου ἐπυνθάνετο ⸀τί εἴη τοῦτο·
De fortalte ham at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi.
ἀπήγγειλαν δὲ αὐτῷ ὅτι Ἰησοῦς ὁ Ναζωραῖος παρέρχεται.
Da ropte han: «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!»
καὶ ἐβόησεν λέγων· Ἰησοῦ υἱὲ Δαυίδ, ἐλέησόν με.
De som gikk foran, irettesatte ham og ba ham tie. Men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, forbarm deg over meg!»
καὶ οἱ προάγοντες ἐπετίμων αὐτῷ ἵνα ⸀σιγήσῃ· αὐτὸς δὲ πολλῷ μᾶλλον ἔκραζεν· Υἱὲ Δαυίδ, ἐλέησόν με.
Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:
σταθεὶς δὲ ⸀ὁ Ἰησοῦς ἐκέλευσεν αὐτὸν ἀχθῆναι πρὸς αὐτόν. ἐγγίσαντος δὲ αὐτοῦ ἐπηρώτησεν αὐτόν·
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet tilbake!»
⸀Τί σοι θέλεις ποιήσω; ὁ δὲ εἶπεν· Κύριε, ἵνα ἀναβλέψω.
Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
καὶ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Ἀνάβλεψον· ἡ πίστις σου σέσωκέν σε.
Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og lovet Gud. Og hele folket så det og priste Gud.
καὶ παραχρῆμα ἀνέβλεψεν, καὶ ἠκολούθει αὐτῷ δοξάζων τὸν θεόν. καὶ πᾶς ὁ λαὸς ἰδὼν ἔδωκεν αἶνον τῷ θεῷ.
←→