LukasKapittel 9

Parallelle tekster5 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ

Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.

13Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.

14Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.

15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»

16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»

17Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»

18Han sa: «Bring dem hit til meg.»

19Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.

20Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.

21De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

30Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og alt de hadde lært bort.

31Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise.

32Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.

33Men folk så dem dra av sted, og mange gjenkjente dem. De løp dit til fots fra alle byene og kom frem før dem.

34Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å undervise dem om mange ting.

35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er allerede sent.

36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»

37Men han svarte: «Dere skal gi dem mat.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»

38Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter.» Da de hadde undersøkt, sa de: «Fem brød og to fisker.»

39Han befalte dem å få alle til å sette seg ned gruppe for gruppe på det grønne gresset.

40Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre og femti og femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og ga dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket. Også de to fiskene delte han ut til alle.

42Alle spiste og ble mette.

43Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og av fisken.

44De som hadde spist av brødene, var fem tusen menn.

Lukas(du leser)

10Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.

11Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.

12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»

13Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»

14For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»

15De gjorde det og fikk alle til å legge seg til bords.

16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.

17Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.

JohannesJoh 6:1-15

1Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

2En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde med de syke.

3Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.

4Påsken, jødenes høytid, var nær.

5Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?»

6Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han kom til å gjøre.

7Filip svarte ham: «Ikke engang brød for to hundre denarer ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke.»

8En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

9«Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»

10Jesus sa: «La folk sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.

11Så tok Jesus brødene, takket og delte ut til dem som satt der. Likeens med fiskene, så mye de ville ha.

12Da de var mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.»

13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, det som var til overs etter dem som hadde spist.

14Da folk så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.»

15Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, helt alene.

Første lidelsesforutsigelseMML

Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.

21Fra da av begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem og lide mye under de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og reises opp på den tredje dagen.

22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri skje deg!»

23Men han snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

31Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og etter tre dager stå opp igjen.

32Dette sa han åpent og tydelig. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: «Bort fra meg, Satan! Du har ikke tanke for det som er Guds, bare for det som er menneskers.»

Lukas(du leser)

22Og han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept, og på den tredje dagen skal han reises opp.»

Andre lidelsesforutsigelseMML

Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.

22Mens de dro omkring i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,

23og de skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han stå opp igjen.» Da ble de fylt av dyp sorg.

30De dro derfra og vandret gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,

31for han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Men tre dager etter at han er drept, skal han stå opp.»

32De forsto ikke det han sa, og de var redde for å spørre ham.

Lukas(du leser)

43Alle var slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene:

44«Legg dere disse ordene på øret: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»

45Men de forsto ikke dette ordet. Det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de var redde for å spørre ham om det.

Peters bekjennelseMMLJ

Du er Messias, den levende Guds Sønn.

13Da Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»

14De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en av profetene.»

15Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?»

16Simon Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»

17Jesus svarte ham: «Salig er du, Simon Barjona! For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen.

18Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

19Jeg vil gi deg nøklene til himmelriket. Det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

20Deretter påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

27Jesus dro ut med disiplene sine til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Underveis spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»

28De svarte ham: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen én av profetene.»

29Han spurte dem: «Men dere – hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte ham: «Du er Messias.»

30Da påla han dem strengt at de ikke skulle si dette til noen.

Lukas(du leser)

18En gang da han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»

19De svarte: «Døperen Johannes. Andre sier Elia, og andre igjen at en av de gamle profetene er stått opp.»

20«Men dere,» sa han, «hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»

21Da ga han dem streng befaling om ikke å si dette til noen.

JohannesJoh 6:66-71

66Etter dette trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

67Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»

68Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

69og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

70Jesus svarte dem: «Var det ikke jeg som utvalgte dere tolv? Og én av dere er en djevel.»

71Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, én av de tolv.

Forklarelsen på fjelletMML

Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.

1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var alene.

2Der ble han forvandlet for øynene deres. Ansiktet hans lyste som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, i samtale med ham.

4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, skal jeg sette opp tre hytter her, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

5Mens han ennå talte, se, da overskygget en lysende sky dem, og se, en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»

6Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»

8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

9Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

10Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia må komme først?»

11Han svarte: «Elia kommer nok, og skal gjenopprette alt.

12Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke igjen, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal også Menneskesønnen lide ved deres hender.»

13Da forsto disiplene at han talte til dem om døperen Johannes.

2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, bare dem alene. Der ble han forvandlet for øynene deres.

3Klærne hans ble skinnende hvite, så hvite som ingen bleker på jorden kunne fått dem.

4Da viste Elia seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.

7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»

8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

9Da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

10De tok vare på dette ordet, men drøftet seg imellom hva det ville si å stå opp fra de døde.

11Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?»

12Han svarte dem: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvorfor står det da skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

13Men jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

Lukas(du leser)

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

29Mens han ba, ble ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.

30Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia.

31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

33Da mennene skulle skille lag med ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.

34Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem. De ble grepet av frykt da skyen omsluttet dem.

35Og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»

36Da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.

Han kalte de tolv sammen og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder og til å helbrede sykdommer.
Συγκαλεσάμενος δὲ τοὺς δώδεκα ἔδωκεν αὐτοῖς δύναμιν καὶ ἐξουσίαν ἐπὶ πάντα τὰ δαιμόνια καὶ νόσους θεραπεύειν,
Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede de syke.
καὶ ἀπέστειλεν αὐτοὺς κηρύσσειν τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ καὶ ἰᾶσθαι ⸂τοὺς ἀσθενεῖς⸃,
Han sa til dem: «Ta ikke med noe på veien, verken stav eller veske, verken brød eller penger, og ha ikke to kjortler.
καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Μηδὲν αἴρετε εἰς τὴν ὁδόν, μήτε ⸀ῥάβδον μήτε πήραν μήτε ἄρτον μήτε ἀργύριον, μήτε ⸀ἀνὰ δύο χιτῶνας ἔχειν.
Og det huset dere kommer inn i, bli der og dra videre derfra.
καὶ εἰς ἣν ἂν οἰκίαν εἰσέλθητε, ἐκεῖ μένετε καὶ ἐκεῖθεν ἐξέρχεσθε.
Og alle de som ikke tar imot dere – når dere forlater den byen, rist støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem.»
καὶ ὅσοι ⸀ἂν μὴ ⸀δέχωνται ὑμᾶς, ἐξερχόμενοι ἀπὸ τῆς πόλεως ⸀ἐκείνης τὸν κονιορτὸν ἀπὸ τῶν ποδῶν ὑμῶν ⸀ἀποτινάσσετε εἰς μαρτύριον ἐπʼ αὐτούς.
Så dro de ut og vandret fra landsby til landsby. De forkynte evangeliet og helbredet overalt.
ἐξερχόμενοι δὲ διήρχοντο κατὰ τὰς κώμας εὐαγγελιζόμενοι καὶ θεραπεύοντες πανταχοῦ.
Herodes, landsfyrsten, hørte om alt som skjedde, og han var rådvill fordi noen sa at Johannes var reist opp fra de døde,
Ἤκουσεν δὲ Ἡρῴδης ὁ τετραάρχης τὰ ⸀γινόμενα πάντα, καὶ διηπόρει διὰ τὸ λέγεσθαι ὑπό τινων ὅτι Ἰωάννης ⸀ἠγέρθη ἐκ νεκρῶν,
andre at Elia hadde vist seg, og atter andre at en av de gamle profetene var stått opp.
ὑπό τινων δὲ ὅτι Ἠλίας ἐφάνη, ἄλλων δὲ ὅτι προφήτης ⸀τις τῶν ἀρχαίων ἀνέστη.
Herodes sa: «Johannes har jeg halshugget. Men hvem er denne mannen som jeg hører slikt om?» Og han søkte å få se ham.
⸂εἶπεν δὲ⸃ ⸀ὁ Ἡρῴδης· Ἰωάννην ἐγὼ ἀπεκεφάλισα· τίς δέ ἐστιν οὗτος περὶ ⸀οὗ ἀκούω τοιαῦτα; καὶ ἐζήτει ἰδεῖν αὐτόν.
Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.
Καὶ ὑποστρέψαντες οἱ ἀπόστολοι διηγήσαντο αὐτῷ ὅσα ἐποίησαν. καὶ παραλαβὼν αὐτοὺς ὑπεχώρησεν κατʼ ἰδίαν εἰς ⸂πόλιν καλουμένην Βηθσαϊδά⸃.
Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.
οἱ δὲ ὄχλοι γνόντες ἠκολούθησαν αὐτῷ. καὶ ⸀ἀποδεξάμενος αὐτοὺς ἐλάλει αὐτοῖς περὶ τῆς βασιλείας τοῦ θεοῦ, καὶ τοὺς χρείαν ἔχοντας θεραπείας ἰᾶτο.
Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»
Ἡ δὲ ἡμέρα ἤρξατο κλίνειν· προσελθόντες δὲ οἱ δώδεκα εἶπαν αὐτῷ· Ἀπόλυσον τὸν ὄχλον, ἵνα ⸀πορευθέντες εἰς τὰς κύκλῳ κώμας ⸀καὶ ἀγροὺς καταλύσωσιν καὶ εὕρωσιν ἐπισιτισμόν, ὅτι ὧδε ἐν ἐρήμῳ τόπῳ ἐσμέν.
Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Δότε αὐτοῖς ⸂ὑμεῖς φαγεῖν⸃. οἱ δὲ εἶπαν· Οὐκ εἰσὶν ἡμῖν πλεῖον ἢ ⸂ἄρτοι πέντε⸃ καὶ ἰχθύες δύο, εἰ μήτι πορευθέντες ἡμεῖς ἀγοράσωμεν εἰς πάντα τὸν λαὸν τοῦτον βρώματα.
For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»
ἦσαν γὰρ ὡσεὶ ἄνδρες πεντακισχίλιοι. εἶπεν δὲ πρὸς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ· Κατακλίνατε αὐτοὺς κλισίας ⸀ὡσεὶ ἀνὰ πεντήκοντα.
Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.
λαβὼν δὲ τοὺς πέντε ἄρτους καὶ τοὺς δύο ἰχθύας ἀναβλέψας εἰς τὸν οὐρανὸν εὐλόγησεν αὐτοὺς καὶ κατέκλασεν καὶ ἐδίδου τοῖς μαθηταῖς ⸀παραθεῖναι τῷ ὄχλῳ.
Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.
καὶ ἔφαγον καὶ ἐχορτάσθησαν πάντες, καὶ ἤρθη τὸ περισσεῦσαν αὐτοῖς κλασμάτων κόφινοι δώδεκα.
En gang da han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»
Καὶ ἐγένετο ἐν τῷ εἶναι αὐτὸν προσευχόμενον κατὰ μόνας συνῆσαν αὐτῷ οἱ μαθηταί, καὶ ἐπηρώτησεν αὐτοὺς λέγων· Τίνα με ⸂οἱ ὄχλοι λέγουσιν⸃ εἶναι;
De svarte: «Døperen Johannes. Andre sier Elia, og andre igjen at en av de gamle profetene er stått opp.»
οἱ δὲ ἀποκριθέντες εἶπαν· Ἰωάννην τὸν βαπτιστήν, ἄλλοι δὲ Ἠλίαν, ἄλλοι δὲ ὅτι προφήτης τις τῶν ἀρχαίων ἀνέστη.
«Men dere,» sa han, «hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»
εἶπεν δὲ αὐτοῖς· Ὑμεῖς δὲ τίνα με λέγετε εἶναι; ⸂Πέτρος δὲ ἀποκριθεὶς⸃ εἶπεν· Τὸν χριστὸν τοῦ θεοῦ.
Da ga han dem streng befaling om ikke å si dette til noen.
Ὁ δὲ ἐπιτιμήσας αὐτοῖς παρήγγειλεν μηδενὶ ⸀λέγειν τοῦτο,
Og han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept, og på den tredje dagen skal han reises opp.»
εἰπὼν ὅτι Δεῖ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου πολλὰ παθεῖν καὶ ἀποδοκιμασθῆναι ἀπὸ τῶν πρεσβυτέρων καὶ ἀρχιερέων καὶ γραμματέων καὶ ἀποκτανθῆναι καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ ⸀ἐγερθῆναι.
Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp hver dag og følge meg.»
Ἔλεγεν δὲ πρὸς πάντας· Εἴ τις θέλει ὀπίσω μου ⸂ἔρχεσθαι, ἀρνησάσθω⸃ ἑαυτὸν καὶ ἀράτω τὸν σταυρὸν αὐτοῦ ⸂καθʼ ἡμέραν⸃, καὶ ἀκολουθείτω μοι.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.
ὃς γὰρ ⸀ἂν θέλῃ τὴν ψυχὴν αὐτοῦ σῶσαι, ἀπολέσει αὐτήν· ὃς δʼ ἂν ἀπολέσῃ τὴν ψυχὴν αὐτοῦ ἕνεκεν ἐμοῦ, οὗτος σώσει αὐτήν.
For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv eller går til grunne?
τί γὰρ ὠφελεῖται ἄνθρωπος κερδήσας τὸν κόσμον ὅλον ἑαυτὸν δὲ ἀπολέσας ἢ ζημιωθείς;
For den som skammer seg over meg og mine ord, over ham skal også Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin herlighet og Faderens og de hellige englers herlighet.
ὃς γὰρ ἂν ἐπαισχυνθῇ με καὶ τοὺς ἐμοὺς λόγους, τοῦτον ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐπαισχυνθήσεται, ὅταν ἔλθῃ ἐν τῇ δόξῃ αὐτοῦ καὶ τοῦ πατρὸς καὶ τῶν ἁγίων ἀγγέλων.
Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»
λέγω δὲ ὑμῖν ἀληθῶς, εἰσίν τινες τῶν ⸀αὐτοῦ ⸀ἑστηκότων οἳ οὐ μὴ γεύσωνται θανάτου ἕως ἂν ἴδωσιν τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
Ἐγένετο δὲ μετὰ τοὺς λόγους τούτους ὡσεὶ ἡμέραι ὀκτὼ ⸀καὶ παραλαβὼν Πέτρον καὶ Ἰωάννην καὶ Ἰάκωβον ἀνέβη εἰς τὸ ὄρος προσεύξασθαι.
Mens han ba, ble ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ προσεύχεσθαι αὐτὸν τὸ εἶδος τοῦ προσώπου αὐτοῦ ἕτερον καὶ ὁ ἱματισμὸς αὐτοῦ λευκὸς ἐξαστράπτων.
Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia.
καὶ ἰδοὺ ἄνδρες δύο συνελάλουν αὐτῷ, οἵτινες ἦσαν Μωϋσῆς καὶ Ἠλίας,
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
οἳ ὀφθέντες ἐν δόξῃ ἔλεγον τὴν ἔξοδον αὐτοῦ ἣν ἤμελλεν πληροῦν ἐν Ἰερουσαλήμ.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
ὁ δὲ Πέτρος καὶ οἱ σὺν αὐτῷ ἦσαν βεβαρημένοι ὕπνῳ· διαγρηγορήσαντες δὲ εἶδον τὴν δόξαν αὐτοῦ καὶ τοὺς δύο ἄνδρας τοὺς συνεστῶτας αὐτῷ.
Da mennene skulle skille lag med ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ διαχωρίζεσθαι αὐτοὺς ἀπʼ αὐτοῦ εἶπεν ⸀ὁ Πέτρος πρὸς τὸν Ἰησοῦν· Ἐπιστάτα, καλόν ἐστιν ἡμᾶς ὧδε εἶναι, καὶ ποιήσωμεν σκηνὰς τρεῖς, μίαν σοὶ καὶ μίαν Μωϋσεῖ καὶ μίαν Ἠλίᾳ, μὴ εἰδὼς ὃ λέγει.
Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem. De ble grepet av frykt da skyen omsluttet dem.
ταῦτα δὲ αὐτοῦ λέγοντος ἐγένετο νεφέλη καὶ ⸀ἐπεσκίαζεν αὐτούς· ἐφοβήθησαν δὲ ἐν τῷ ⸂εἰσελθεῖν αὐτοὺς⸃ εἰς τὴν νεφέλην.
Og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
καὶ φωνὴ ἐγένετο ἐκ τῆς νεφέλης λέγουσα· Οὗτός ἐστιν ὁ υἱός μου ὁ ⸀ἐκλελεγμένος, αὐτοῦ ἀκούετε.
Da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.
καὶ ἐν τῷ γενέσθαι τὴν φωνὴν ⸀εὑρέθη Ἰησοῦς μόνος. καὶ αὐτοὶ ἐσίγησαν καὶ οὐδενὶ ἀπήγγειλαν ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις οὐδὲν ὧν ἑώρακαν.
Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
Ἐγένετο ⸀δὲ τῇ ἑξῆς ἡμέρᾳ κατελθόντων αὐτῶν ἀπὸ τοῦ ὄρους συνήντησεν αὐτῷ ὄχλος πολύς.
En mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min! Han er min eneste sønn.
καὶ ἰδοὺ ἀνὴρ ἀπὸ τοῦ ὄχλου ⸀ἐβόησεν λέγων· Διδάσκαλε, δέομαί σου ἐπιβλέψαι ἐπὶ τὸν υἱόν μου, ὅτι μονογενής ⸂μοί ἐστιν⸃,
En ånd griper tak i ham, og plutselig skriker han. Den river og sliter i ham så han fråder, og den slipper ham nesten ikke og utmatter ham fullstendig.
καὶ ἰδοὺ πνεῦμα λαμβάνει αὐτόν, καὶ ἐξαίφνης κράζει, καὶ σπαράσσει αὐτὸν μετὰ ἀφροῦ καὶ ⸀μόγις ἀποχωρεῖ ἀπʼ αὐτοῦ συντρῖβον αὐτόν·
Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.»
καὶ ἐδεήθην τῶν μαθητῶν σου ἵνα ἐκβάλωσιν αὐτό, καὶ οὐκ ἠδυνήθησαν.
Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit!»
ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Ὦ γενεὰ ἄπιστος καὶ διεστραμμένη, ἕως πότε ἔσομαι πρὸς ὑμᾶς καὶ ἀνέξομαι ὑμῶν; προσάγαγε ⸂ὧδε τὸν υἱόν σου⸃.
Mens gutten ennå var på vei fram, kastet demonen ham til bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
ἔτι δὲ προσερχομένου αὐτοῦ ἔρρηξεν αὐτὸν τὸ δαιμόνιον καὶ συνεσπάραξεν· ἐπετίμησεν δὲ ὁ Ἰησοῦς τῷ πνεύματι τῷ ἀκαθάρτῳ, καὶ ἰάσατο τὸν παῖδα καὶ ἀπέδωκεν αὐτὸν τῷ πατρὶ αὐτοῦ.
Alle var slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene:
ἐξεπλήσσοντο δὲ πάντες ἐπὶ τῇ μεγαλειότητι τοῦ θεοῦ. Πάντων δὲ θαυμαζόντων ἐπὶ πᾶσιν οἷς ⸀ἐποίει εἶπεν πρὸς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ·
«Legg dere disse ordene på øret: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
Θέσθε ὑμεῖς εἰς τὰ ὦτα ὑμῶν τοὺς λόγους τούτους, ὁ γὰρ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου μέλλει παραδίδοσθαι εἰς χεῖρας ἀνθρώπων.
Men de forsto ikke dette ordet. Det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de var redde for å spørre ham om det.
οἱ δὲ ἠγνόουν τὸ ῥῆμα τοῦτο, καὶ ἦν παρακεκαλυμμένον ἀπʼ αὐτῶν ἵνα μὴ αἴσθωνται αὐτό, καὶ ἐφοβοῦντο ἐρωτῆσαι αὐτὸν περὶ τοῦ ῥήματος τούτου.
En tanke snek seg inn blant dem om hvem av dem som var den største.
Εἰσῆλθεν δὲ διαλογισμὸς ἐν αὐτοῖς, τὸ τίς ἂν εἴη μείζων αὐτῶν.
Men Jesus visste hva de tenkte i hjertet sitt. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀εἰδὼς τὸν διαλογισμὸν τῆς καρδίας αὐτῶν ἐπιλαβόμενος ⸀παιδίον ἔστησεν αὐτὸ παρʼ ἑαυτῷ,
og sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste blant dere alle, han er den store.»
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὃς ⸀ἂν δέξηται τοῦτο τὸ παιδίον ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου ἐμὲ δέχεται, καὶ ὃς ⸁ἂν ἐμὲ δέξηται δέχεται τὸν ἀποστείλαντά με· ὁ γὰρ μικρότερος ἐν πᾶσιν ὑμῖν ὑπάρχων οὗτός ⸀ἐστιν μέγας.
Johannes tok til orde og sa: «Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, og vi prøvde å hindre ham fordi han ikke følger med oss.»
Ἀποκριθεὶς ⸀δὲ Ἰωάννης εἶπεν· Ἐπιστάτα, εἴδομέν τινα ⸀ἐν τῷ ὀνόματί σου ἐκβάλλοντα δαιμόνια, καὶ ⸀ἐκωλύομεν αὐτὸν ὅτι οὐκ ἀκολουθεῖ μεθʼ ἡμῶν.
Men Jesus sa til ham: «Hindre ham ikke! For den som ikke er mot dere, er for dere.»
⸂εἶπεν δὲ⸃ πρὸς αὐτὸν ⸀ὁ Ἰησοῦς· Μὴ κωλύετε, ὃς γὰρ οὐκ ἔστιν καθʼ ⸂ὑμῶν ὑπὲρ ὑμῶν⸃ ἐστιν.
Da tiden nærmet seg for at han skulle tas opp til himmelen, vendte han fast ansiktet mot Jerusalem for å dra dit.
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ συμπληροῦσθαι τὰς ἡμέρας τῆς ἀναλήμψεως αὐτοῦ καὶ αὐτὸς τὸ ⸀πρόσωπον ⸀ἐστήρισεν τοῦ πορεύεσθαι εἰς Ἰερουσαλήμ,
Han sendte budbærere i forveien. De dro av sted og kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand til ham.
καὶ ἀπέστειλεν ἀγγέλους πρὸ προσώπου αὐτοῦ. καὶ πορευθέντες εἰσῆλθον εἰς κώμην Σαμαριτῶν, ⸀ὡς ἑτοιμάσαι αὐτῷ·
Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem.
καὶ οὐκ ἐδέξαντο αὐτόν, ὅτι τὸ πρόσωπον αὐτοῦ ἦν πορευόμενον εἰς Ἰερουσαλήμ.
Da disiplene Jakob og Johannes så dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal befale ild å fare ned fra himmelen og fortære dem?»
ἰδόντες δὲ οἱ ⸀μαθηταὶ Ἰάκωβος καὶ Ἰωάννης εἶπαν· Κύριε, θέλεις εἴπωμεν πῦρ καταβῆναι ἀπὸ τοῦ οὐρανοῦ καὶ ἀναλῶσαι ⸀αὐτούς;
Men han snudde seg og irettesatte dem.
στραφεὶς δὲ ἐπετίμησεν ⸀αὐτοῖς.
Og de dro til en annen landsby.
⸀καὶ ἐπορεύθησαν εἰς ἑτέραν κώμην.
Mens de gikk langs veien, sa en mann til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.»
⸀Καὶ πορευομένων αὐτῶν ἐν τῇ ὁδῷ εἶπέν τις πρὸς αὐτόν· Ἀκολουθήσω σοι ὅπου ⸀ἐὰν ⸀ἀπέρχῃ.
Jesus sa til ham: «Revene har hi, og fuglene under himmelen har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode.»
καὶ εἶπεν αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Αἱ ἀλώπεκες φωλεοὺς ἔχουσιν καὶ τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ κατασκηνώσεις, ὁ δὲ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἔχει ποῦ τὴν κεφαλὴν κλίνῃ.
Til en annen sa han: «Følg meg!» Men han svarte: «Herre, la meg først få gå bort og begrave min far.»
εἶπεν δὲ πρὸς ἕτερον· Ἀκολούθει μοι. ὁ δὲ εἶπεν· ⸀Κύριε, ἐπίτρεψόν μοι ⸂ἀπελθόντι πρῶτον⸃ θάψαι τὸν πατέρα μου.
Men han sa til ham: «La de døde begrave sine døde. Men du, gå og forkynn Guds rike!»
εἶπεν δὲ ⸀αὐτῷ· Ἄφες τοὺς νεκροὺς θάψαι τοὺς ἑαυτῶν νεκρούς, σὺ δὲ ἀπελθὼν διάγγελλε τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
En annen sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.»
εἶπεν δὲ καὶ ἕτερος· Ἀκολουθήσω σοι, κύριε· πρῶτον δὲ ἐπίτρεψόν μοι ἀποτάξασθαι τοῖς εἰς τὸν οἶκόν μου.
Men Jesus sa: «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»
εἶπεν δὲ ⸂ὁ Ἰησοῦς⸃· Οὐδεὶς ἐπιβαλὼν τὴν ⸀χεῖρα ἐπʼ ἄροτρον καὶ βλέπων εἰς τὰ ὀπίσω εὔθετός ἐστιν ⸂τῇ βασιλείᾳ⸃ τοῦ θεοῦ.