JeremiaKapittel 45

+ Undertekst Grunntekst ← Førre Neste →Bidra

Ordet som profeten Jeremia tala til Baruk, son til Nerija, då han skreiv desse orda i ei bok etter Jeremia sin munn, i det fjerde året til Jojakim, son til Josjia, kongen i Juda. Han sa:

Så seier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:

Du har sagt: «Ve meg! For Herren legg sorg til smerta mi. Eg er utmatta av sukking, og eg finn inga kvile.»

Så skal du seia til han: Så seier Herren: Sjå, det eg har bygd, riv eg ned, og det eg har planta, rykker eg opp – ja, over heile jorda.

Og du søkjer store ting for deg sjølv? Søk det ikkje! For sjå, eg lèt ulukke koma over alt kjøt, seier Herren. Men eg vil la deg berga livet som krigsbytte, alle stader du måtte gå.

Oppslag

Samandrag2

Kapittel 45

Hovedtema: Guds trøst og formaning til Baruk midt i hans fortvilelse over den kommende dommen.

Innhold: I Jojakims fjerde regjeringsår gir Jeremia et budskap fra Gud til sin skriver Baruk, som klager over sorg, smerte og utmattelse. Gud forklarer at han selv river ned det han har bygget og rykker opp det han har plantet over hele jorden. Baruk formanes til ikke å søke storhet for seg selv, men får løftet om at hans liv skal spares overalt hvor han går.

Nøkkelord/bilder:

Bygge og rive ned, plante og rykke opp: Guds suverene makt til både å skape og dømme – nå er dommens tid kommet.
Søke storhet: Advarselen mot å ha personlige ambisjoner i en tid med universell dom.
Livet som krigsbytte: Løftet om at Baruk skal beholde livet som en gave midt i katastrofen.

Historisk kontekst

Personer

Baruk ben Nerija er hovedpersonen i dette korte kapittelet. Han var Jeremias skriver og trofaste medarbeider. Baruk tilhørte en fremstående familie i Jerusalem – hans bror Seraja var hoffembetsmann (Jer 51:59). Hans rolle som skriver (sofer) innebar at han var utdannet og hadde en respektert samfunnsposisjon, noe som gjør advarselen mot å «søke store ting» særlig relevant.

Hendelser og skikker

Kapittelet dateres eksplisitt til Jojakims fjerde regjeringsår (605/604 f.Kr.). Dette var samme år som slaget ved Karkemisj (nevnt i Jer 46:2), der Babylon beseiret Egypt og ble den dominerende makten i Midtøsten. Dette var også året da Baruk skrev ned den første bokrullen som senere ble brent av kong Jojakim (Jer 36). Baruks personlige krise må forstås i lys av disse dramatiske hendelsene: Han hadde nettopp skrevet ned domsord over sitt eget folk, og fremtiden så mørk ut både nasjonalt og personlig.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «søke store ting for seg selv» (תְּבַקֶּשׁ־לְךָ גְדֹלוֹת) refererer sannsynligvis til ambisjoner om karriere og fremgang ved hoffet – noe Baruks familiebakgrunn kunne ha gitt mulighet til. Løftet om å få «livet som krigsbytte» (נַפְשְׁךָ לְשָׁלָל) er et idiom som betyr å overleve med livet i behold, som en soldat som flykter fra kamp med bare livet. Dette er samme løfte som gis til Ebed-Melek (Jer 39:18) og representerer Guds nåde midt i dommen.

Kapittel-spesifikke funn

Et seglmerke (bulla) med inskripsjonen «tilhørende Berekjahu, sønn av Nerijahu, skriveren» ble funnet i 1975 og publisert i 1978. Bullaen ble kjøpt på antikvitetsmarkedet, noe som gjør proveniens usikker, men de fleste forskere anser den som autentisk. Dette er blant de mest direkte arkeologiske bekreftelsene på en person nevnt i profetlitteraturen.

Personar6

Gud1 Jojakim (Josias sønn)1 Josjia1 Jeremia1 Nerija1 Baruk (Sakkais sønn, gjenoppbygger av Jerusalems mur (Nehemja 3))2

Alle personar →

Viktige ord7

Jeremias — Profeten som forfattet Jeremias bok og mottok Guds ord i det gamle testamentet.
Bok 45 — Det 45. kapitlet i Jeremias bok, hvor Gud gir et budskap til Baruk gjennom profeten Jeremia.
Baruk — Sekretær og venn av Jeremia, som skrev ned hans profetier og budskap fra Gud.
Trøst — Å gi hjelp, støtte eller oppmuntring i vanskelige tider.
Søke — Å lete etter eller prøve å finne noe.
Liv — Den tilstand der organismer har funksjoner som vekst, reproduksjon og respons på stimuli.
Redde — Å bringe noen eller noe ut av fare, nød eller vanskeligheter.