FLOGVIT
.bible

1. KrønikebokKapittel 23

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
Då David var gammal og mett av dagar, sette han Salomo, son sin, til konge over Israel.
Han samlet alle Israels ledere, prestene og levittene.
Han samla alle leiarane i Israel, og prestane og levittane.
Levittene ble talt fra trettiårsalderen og oppover, og deres tall var trettiåtte tusen menn, hode for hode.
Levittane vart talde, frå dei som var tretti år og eldre, og talet på dei, hovud for hovud, var trettiåtte tusen menn.
Av disse skulle tjuefire tusen lede arbeidet ved Herrens hus, seks tusen være tilsynsmenn og dommere,
Av desse skulle tjuefire tusen ha tilsyn med arbeidet i Herrens hus, og seks tusen skulle vera tilsynsmenn og domarar.
fire tusen være portvakter, og fire tusen skulle lovprise Herren med instrumentene som jeg har laget til lovsangen.
Fire tusen skulle vera portvaktarar, og fire tusen skulle lovprisa Herren med dei instrumenta som eg har laga til lovprisinga.
David delte dem inn i avdelinger etter Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.
David delte dei inn i avdelingar etter Levi-sønene: Gersjon, Kehat og Merari.
Til gersjunittene hørte Ladan og Sjimi.
Av gersjonittane: Ladan og Sjimi.
Ladans sønner var Jehiel, overhodet, Zetam og Joel, tre i alt.
Sønene til Ladan var: Jehiel, den fremste, så Zetam og Joel, tre i alt.
Sjimis sønner var Sjelomit, Hasiel og Haran, tre i alt. Disse var overhodene for Ladans familier.
Sønene til Sjimi var: Sjelomit, Hasiel og Haran, tre i alt. Desse var overhovuda for Ladan-ættene.
Sjimis sønner var Jahat, Sina, Jeusj og Beria. Dette var Sjimis sønner, fire i alt.
Sønene til Sjimi var: Jahat, Zina, Jeusj og Beria. Desse fire var sønene til Sjimi.
Jahat var overhodet og Sisa den andre. Jeusj og Beria hadde ikke mange sønner, derfor ble de regnet som én familie i mønstringen.
Jahat var den fremste, og Ziza den andre. Men Jeusj og Beria hadde ikkje mange søner, så dei vart rekna som éi ætt i tenesta.
Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.
Sønene til Kehat var: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.
Amrams sønner var Aron og Moses. Aron ble utskilt for å helliges som høyhellig, han og hans sønner for alltid, til å brenne røkelse for Herrens ansikt, tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid.
Sønene til Amram var Aron og Moses. Aron vart utskild for å vigslast til det høgheilage, han og sønene hans for alltid, til å brenna røykjelse for Herrens åsyn, til å tena han og til å velsigna i hans namn til evig tid.
Moses, Guds mann – hans sønner ble regnet til Levis stamme.
Men sønene til Moses, gudsmannen, vart rekna til Levi-stammen.
Moses' sønner var Gersjom og Elieser.
Sønene til Moses var Gersjom og Elieser.
Av Gersjoms sønner var Sjebuel overhodet.
Av sønene til Gersjom var Sjebuel den fremste.
Eliesers sønn var Rehabja, overhodet. Elieser hadde ingen andre sønner, men Rehabjas sønner var svært tallrike.
Av sønene til Elieser var Rehabja den fremste. Elieser hadde ikkje andre søner, men sønene til Rehabja var svært mange.
Av Jishars sønner var Sjelomit overhodet.
Av sønene til Jishar var Sjelomit den fremste.
Hebrons sønner var Jerija, overhodet, Amarja den andre, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.
Sønene til Hebron var: Jeria, den fremste, Amarja, den andre, Jahasiel, den tredje, og Jekamam, den fjerde.
Ussiels sønner var Mika, overhodet, og Jisjija den andre.
Sønene til Ussiel var: Mika, den fremste, og Jisjia, den andre.
Meraris sønner var Mahli og Musji. Mahlis sønner var Elasar og Kisj.
Sønene til Merari var Mahli og Musji. Sønene til Mahli var Eleasar og Kisj.
Elasar døde uten å ha sønner, bare døtre. Deres slektninger, Kisjs sønner, tok dem til hustruer.
Eleasar døydde utan å ha søner, berre døtrer. Sønene til Kisj, slektningane deira, tok dei til koner.
Musjis sønner var Mahli, Eder og Jeremot, tre i alt.
Sønene til Musji var Mahli, Eder og Jeremot, tre i alt.
Dette var Levis etterkommere etter sine familier, overhodene som ble mønstret og talt ved navn, hode for hode – de som utførte arbeidet i tjenesten ved Herrens hus, fra tjueårsalderen og oppover.
Dette var Levi-sønene etter ættene deira, overhovuda for ættene, slik dei vart mønstra etter talet på namn, hovud for hovud, dei som gjorde arbeidet i tenesta i Herrens hus, frå tjue år og oppover.
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile og har bosatt seg i Jerusalem for alltid.
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gjeve folket sitt kvile, og han bur i Jerusalem til evig tid.
Derfor trenger ikke levittene lenger å bære tabernaklet og alle redskapene til tjenesten der.»
Så no treng ikkje levittane lenger å bera tabernaklet og alt utstyret som høyrer til tenesta der.»
For etter Davids siste ord ble Levis etterkommere talt fra tjueårsalderen og oppover.
For etter dei siste orda til David vart Levi-sønene talde frå tjueårsalderen og oppover.
Deres oppgave var å stå ved siden av Arons sønner i tjenesten ved Herrens hus, med ansvar for forgårdene, rommene, renselsen av alt hellig, og arbeidet med tjenesten i Guds hus.
Oppgåva deira var å stå ved sida av Arons-sønene i tenesta i Herrens hus, med ansvar for føregardane og kammera, og for reinsinga av alt det heilage, og arbeidet med tenesta i Guds hus.
De hadde ansvar for skuebrødene, det fine melet til grødeofferet, de usyrede flatbrødene, det som stekes på plate og det som røres inn, og alle mål og vekter.
Dei hadde òg ansvar for skodebrøda, mjølet til grødeofferet, dei usyrte flatbrøda, det som vart steikt på panne og det som vart rørt saman, og for alle mål og vekter.
Hver morgen skulle de stå og takke og lovprise Herren, og likeså hver kveld.
Kvar morgon skulle dei stå og takka og lovprisa Herren, og likeins om kvelden.
Og ved alle brennoffer til Herren på sabbatene, nymånedagene og høytidene skulle de alltid stå for Herrens ansikt i det fastsatte antall, slik det var foreskrevet for dem.
Dei skulle òg hjelpa til med alle brennoffera til Herren på sabbatane, nymånedagane og høgtidene, i det fastsette talet, slik forskrifta var, alltid for Herrens andlet.
De skulle ivareta tjenesten ved møteteltet, tjenesten ved helligdommen og tjenesten for sine brødre, Arons sønner, i arbeidet ved Herrens hus.
Slik skulle dei ta vare på tenesta i møteteltet og tenesta i heilagdomen, og hjelpa brørne sine, Arons-sønene, med tenesta i Herrens hus.
←→