2. MosebokKapittel 15

Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren. De sang: «Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.
Då song Moses og Israels born denne songen for Herren og sa:
Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, ham vil jeg prise, min fars Gud, ham vil jeg opphøye.
Herren er mi kraft og min song, han vart mi frelse. Han er min Gud, eg vil prisa han, min fars Gud, eg vil opphøgja han.
Herren er en kriger, Herren er hans navn.
Herren er ein krigar, Herren er namnet hans.
Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, hans utvalgte offiserer druknet i Sivsjøen.
Faraos vogner og hæren hans kasta han i havet, dei beste av krigarane hans drukna i Sivsjøen.
Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
Di høgre hand, Herre, er herleg i kraft. Di høgre hand, Herre, knusar fienden.
I din veldige majestet slår du ned dem som reiser seg mot deg. Du slipper løs din vrede, den fortærer dem som halm.
I din store majestet slår du ned dei som reiser seg mot deg. Du sender din vreide, og han fortærer dei som halm.
Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp, strømmene stod som en voll, dypene stivnet i havets hjerte.
Ved din pusts ande tårna vatnet seg opp, dei rennande vatna stod som ein voll, djupet storkna midt i havet.
Fienden sa: «Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet! Min sjel skal mettes på dem, jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem.»
Fienden sa: Eg vil forfølgja, eg vil nå dei att, eg vil dela byttet. Eg skal metta mi lyst på dei, eg vil draga sverdet, mi hand skal rydda dei ut.
Du blåste med din vind, havet dekket dem. De sank som bly i de veldige vann.
Du bles med din ande, havet dekte dei. Dei sokk som bly i det veldige vatnet.
Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, verdig lovprisning med ærefrykt, du som gjør under?
Kven er som du mellom gudane, Herre? Kven er som du, herleg i heilagdom, verdig age og lovprising, du som gjer under?
Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
Du rette ut di høgre hand, jorda slukte dei.
I din miskunn ledet du det folket du løste ut, ved din styrke førte du dem til din hellige bolig.
I din nåde leidde du folket du frelste, i din styrke førte du dei til din heilage bustad.
Folkene hørte det og skalv, veer grep dem som bor i Filisterland.
Folka høyrde det og skalv, angst greip dei som bur i Filistea.
Da ble Edoms høvdinger forferdet, Moabs ledere grep skjelving. Alle som bor i Kanaan, mistet motet.
Då vart hovdingane i Edom forfærde, Moabs mektige menn vart gripne av skjelving, alle som bur i Kanaan mista motet.
Redsel og frykt faller over dem. Ved din arms velde blir de stille som stein, til ditt folk har dratt forbi, Herre, til det folket du har vunnet deg, har dratt forbi.
Redsle og frykt fell over dei. Ved din arms velde blir dei stille som stein, til folket ditt har drege forbi, Herre, til folket du har vunne, har drege forbi.
Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, det stedet du har gjort til din bolig, Herre, helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Du fører dei inn og plantar dei på fjellet som er din arv, den faste staden du har gjort til din bustad, Herre, heilagdomen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Herren skal regjere for evig og alltid.»
Herren skal vera konge i all æve.
For faraos hester med hans vogner og ryttere gikk ut i havet, og Herren lot havets vann vende tilbake over dem. Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
For då faraos hestar, vogner og ryttarar gjekk ut i havet, lét Herren havet strøyma attende over dei. Men Israels born gjekk på tørr grunn midt gjennom havet.
Profeten Mirjam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte henne med tamburiner og dans.
Då tok Mirjam, profetkvinna, syster til Aron, ei tromme i handa, og alle kvinnene gjekk ut etter henne med trommer og dans.
Og Mirjam sang for dem: «Syng for Herren, for han er høyt opphøyet! Hest og rytter kastet han i havet.»
Og Mirjam song for dei: Syng for Herren, for han har synt seg herleg og stor. Hest og ryttar kasta han i havet.
Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de dro ut i Sjur-ørkenen. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
Så førte Moses Israel bort frå Sivsjøen, og dei drog ut i Sjur-øydemarka. Dei gjekk tre dagar i øydemarka utan å finna vatn.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der fordi det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
Så kom dei til Mara, men dei kunne ikkje drikka vatnet der, for det var beiskt. Difor kalla dei staden Mara.
Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble godt å drikke. Der gav Herren dem lov og rett, og der satte han dem på prøve.
Han ropa til Herren, og Herren viste han eit tre. Han kasta det i vatnet, og vatnet vart godt å drikka. Der gav han dei lov og rett, og der sette han dei på prøve.
Han sa: «Hvis du virkelig hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege.»
Han sa: Dersom du høyrer vel på røysta til Herren din Gud, og gjer det som er rett i hans auge, lyder boda hans og held alle forskriftene hans, så vil eg ikkje leggja på deg nokon av dei sjukdomane eg la på Egypt. For eg er Herren, din lækjar.
Så kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de slo leir der ved vannet.
Så kom dei til Elim. Der var det tolv kjelder og sytti palmetre, og dei slo leir der ved vatnet.