FLOGVIT
.bible

DommerneKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Abimelek, son til Jerubbaal, gjekk til Sikem, til brørne til mor si. Han tala til dei og til heile slekta til morfaren sin og sa:
Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem, til sine morbrødre. Han talte til dem og til hele slekten i sin morfars hus og sa:
«Tal no til alle leiarane i Sikem: Kva er best for dykk – at sytti menn, alle sønene til Jerubbaal, herskar over dykk, eller at éin mann herskar over dykk? Hugs at eg er av same kjøt og blod som de.»
«Spør alle borgerne i Sikem: Hva er best for dere – at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og husk at jeg er av deres eget kjøtt og blod.»
Brørne til mor hans tala for han til alle leiarane i Sikem med alle desse orda, og hjarta deira vende seg til Abimelek, for dei sa: «Han er bror vår.»
Hans morbrødre talte for ham til alle borgerne i Sikem med alle disse ordene, og deres hjerter vendte seg til Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
Dei gav han sytti sølvstykke frå Baal-Berit-tempelet. Med dei leigde Abimelek lettsindige og dumdristige menn, og dei følgde han.
De ga ham sytti sølvstykker fra Ba'al-Berits tempel, og for dem leide Abimelek løse og lettferdige menn som fulgte ham.
Han kom til huset til faren sin i Ofra og drap brørne sine, sønene til Jerubbaal, sytti menn, på éin stein. Men Jotam, den yngste sonen til Jerubbaal, overlevde, for han hadde gøymt seg.
Han kom til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én og samme stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble spart, for han hadde gjemt seg.
Alle leiarane i Sikem og heile Bet-Millo samla seg og gjekk og gjorde Abimelek til konge ved steinstøtta ved eika i Sikem.
Alle borgerne i Sikem og hele Bet-Millo samlet seg og gikk og gjorde Abimelek til konge ved støtten som står ved eiken i Sikem.
Då dei fortalde dette til Jotam, gjekk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet. Han lyfte røysta si og ropa og sa til dei: «Høyr på meg, de leiarar i Sikem, så skal Gud høyra på dykk!
Da Jotam fikk vite dette, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han løftet sin røst og ropte til dem: «Hør på meg, dere borgere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Ein gong gjekk trea ut for å salva ein konge over seg. Dei sa til oliventreet: 'Ver konge over oss!'
En gang gikk trærne av sted for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: Vær konge over oss!
Men oliventreet sa til dei: 'Skulle eg gje opp oljen min, som dei ærar Gud og menneske med, og gå for å svaia over trea?'
Men oliventreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall på min olje, som Gud og mennesker ærer meg for, og gå for å svaie over trærne?
Men fikentreet sa til dei: 'Skulle eg gje opp søtleiken min og den gode frukta mi, og gå for å svaia over trea?'
Men fikentreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt, og gå for å svaie over trærne?
Då sa trea til vintreet: 'Kom du og ver konge over oss!'
Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss!
Men vintreet sa til dei: 'Skulle eg gje opp druesaften min, som gleder Gud og menneske, og gå for å svaia over trea?'
Men vintreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gå for å svaie over trærne?
Tornebusken sa til trea: 'Om de verkeleg vil salva meg til konge over dykk, så kom og søk ly i skuggen min! Men om ikkje, skal det gå eld ut frå tornebusken og fortæra sedrane i Libanon!'
Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal det gå ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!
Har de no handla i sanning og ærlegdom då de gjorde Abimelek til konge? Har de handla godt mot Jerubbaal og huset hans? Har de løna han slik han fortente?
Og nå: Har dere handlet i sannhet og oppriktighet da dere gjorde Abimelek til konge? Har dere handlet godt mot Jerubbaal og hans hus? Har dere lønnet ham etter det han fortjente?
For far min kjempa for dykk og sette livet på spel og berga dykk frå midjanitarane.
For min far kjempet for dere og satte livet på spill da han fridde dere fra midjanittenes hånd.
Men de har reist dykk mot huset til far min i dag og drepe sønene hans, sytti menn, på éin stein. Og de har gjort Abimelek, son til trælkvinna hans, til konge over leiarane i Sikem, fordi han er bror dykkar.
Men i dag har dere reist dere mot min fars hus og drept hans sønner, sytti menn, på én stein. Og dere har gjort Abimelek, hans trellkvinnes sønn, til konge over Sikems borgere – fordi han er deres bror.
Om de då har handla i sanning og ærlegdom mot Jerubbaal og huset hans i dag, så gled dykk over Abimelek, og lat han gleda seg over dykk!
Hvis dere denne dag har handlet i sannhet og oppriktighet mot Jerubbaal og hans hus, så gled dere over Abimelek, og la ham glede seg over dere!
Men om ikkje, skal det gå eld ut frå Abimelek og fortæra leiarane i Sikem og Millo-huset, og det skal gå eld ut frå leiarane i Sikem og frå Millo-huset og fortæra Abimelek.»
Men hvis ikke, skal det gå ild ut fra Abimelek og fortære Sikems borgere og Bet-Millo, og ild skal gå ut fra Sikems borgere og Bet-Millo og fortære Abimelek.»
Så rømde Jotam og flykta og drog til Beer. Der busette han seg på grunn av Abimelek, bror sin.
Så flyktet Jotam og rømte. Han dro til Be'er og bosatte seg der, borte fra sin bror Abimelek.
Då sende Gud ei vond ånd mellom Abimelek og leiarane i Sikem, og leiarane i Sikem svikta Abimelek.
Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems borgere, og Sikems borgere ble troløse mot Abimelek.
Dette skjedde for at valden mot dei sytti sønene til Jerubbaal skulle hemna seg, og at blodet deira skulle koma over Abimelek, bror deira, som drap dei, og over leiarane i Sikem, som støtta han då han drap brørne sine.
Dette skjedde for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle bli gjengjeldt, og deres blod lagt på Abimelek, deres bror, som drepte dem, og på Sikems borgere, som styrket hans hånd til å drepe sine brødre.
Leiarane i Sikem sette menn i bakhold mot han på fjellryggane, og dei rana alle som kom forbi dei på vegen. Dette vart meldt til Abimelek.
Sikems borgere satte menn i bakhold mot ham på fjelltoppene, og de plyndret alle som kom forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.
Gaal, son til Ebed, og brørne hans kom og drog inn i Sikem, og leiarane i Sikem sette si lit til han.
Ga'al, sønn av Ebed, kom med sine brødre og dro inn i Sikem, og Sikems borgere satte sin lit til ham.
Dei gjekk ut på marka og hausta druene i vingardane sine og pressa dei og heldt fest. Så gjekk dei inn i huset til guden sin og åt og drakk og forbanna Abimelek.
De gikk ut på markene, høstet druene i vingårdene sine og tråkket dem. Så holdt de en fest og gikk inn i sin guds hus, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
Gaal, son til Ebed, sa: «Kven er Abimelek, og kven er Sikem, at vi skulle tena han? Er han ikkje son til Jerubbaal, og er ikkje Sebul forvaltaren hans? Ten heller mennene til Hamor, far til Sikem! Kvifor skulle vi tena Abimelek?
Da sa Ga'al, sønn av Ebed: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skal tjene ham? Er han ikke sønn av Jerubbaal, og er ikke Sebul hans forvalter? Tjen heller mennene til Hamor, Sikems stamfar! Hvorfor skulle vi tjene ham?
Gjev dette folket var under mi hand! Då skulle eg jaga bort Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Auk hæren din og kom ut!»
Om bare dette folket var under min hånd! Da skulle jeg fjerne Abimelek!» Og han sa om Abimelek: «Øk din hær og kom ut til kamp!»
Då Sebul, høvdingen i byen, høyrde orda til Gaal, son til Ebed, vart han brennande harm.
Da Sebul, byens høvding, hørte hva Ga'al, sønn av Ebed, sa, ble han brennende harm.
Han sende bod til Abimelek i løynd og sa: «Sjå, Gaal, son til Ebed, og brørne hans har kome til Sikem, og no oppviglar dei byen mot deg.
Han sendte bud til Abimelek i hemmelighet og sa: «Se, Ga'al, sønn av Ebed, og hans brødre er kommet til Sikem, og de oppvigler byen mot deg.»
Bryt no opp om natta, du og folket som er med deg, og legg deg i bakhold på marka.
Bryt derfor opp om natten, du og folkene som er med deg, og legg deg i bakhold på marken.
Tidleg om morgonen, når sola går opp, skal du storma mot byen. Når han og folket hans kjem ut mot deg, skal du gjera med han det du maktar.»
Tidlig om morgenen, når solen går opp, skal du storme mot byen. Når han og folkene hans rykker ut mot deg, kan du gjøre med ham som du finner for godt.»
Så braut Abimelek og alt folket som var med han, opp om natta og la seg i bakhold mot Sikem i fire flokkar.
Abimelek og alt folket som var med ham, brøt opp om natten og la seg i bakhold mot Sikem i fire avdelinger.
Gaal, son til Ebed, gjekk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Då reiste Abimelek og folket som var med han, seg frå bakhaldet.
Ga'al, sønn av Ebed, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da reiste Abimelek og folkene med ham seg fra bakholdet.
Då Gaal såg folket, sa han til Sebul: «Sjå, det kjem folk ned frå fjellryggen!» Men Sebul sa til han: «Du ser skuggen av fjella som om det var menneske.»
Ga'al så folkene og sa til Sebul: «Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene!» Men Sebul svarte ham: «Det er skyggen av fjellene du ser, du tror det er mennesker.»
Men Gaal heldt fram og sa: «Sjå, det kjem folk ned frå jordnavlen, og ein flokk kjem på vegen frå spåmannseika.»
Men Ga'al fortsatte og sa: «Se, det kommer folk ned fra landets navle, og én avdeling kommer fra veien mot Spåmannseiken.»
Då sa Sebul til han: «Kvar er no den store munnen din, du som sa: 'Kven er Abimelek at vi skulle tena han?' Er ikkje dette folket du forakte? Gå no ut og strid mot dei!»
Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå munnen din, du som sa: Hvem er Abimelek at vi skulle tjene ham? Er ikke dette folket du foraktet? Dra nå ut og kjemp mot dem!»
Då gjekk Gaal ut i spissen for leiarane i Sikem og stridde mot Abimelek.
Ga'al rykket ut i spissen for Sikems borgere og gikk til kamp mot Abimelek.
Men Abimelek jaga han, og han flykta for han. Mange fall drepne heilt til byporten.
Men Abimelek forfulgte ham, og han flyktet for ham. Mange falt, drept helt opp til byporten.
Abimelek busette seg i Aruma, og Sebul dreiv Gaal og brørne hans bort, så dei ikkje fekk bu i Sikem.
Abimelek ble i Aruma, og Sebul drev Ga'al og hans brødre bort, så de ikke fikk bli i Sikem.
Dagen etter gjekk folket ut på marka, og det vart meldt til Abimelek.
Dagen etter gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
Han tok folket sitt og delte dei i tre flokkar og la seg i bakhold på marka. Då han såg at folket kom ut frå byen, reiste han seg mot dei og slo dei.
Han tok sine folk, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Da han så at folket kom ut av byen, reiste han seg mot dem og slo dem ned.
Abimelek og flokken som var med han, storma fram og stilte seg ved inngangen til byporten, medan dei to andre flokkane storma mot alle som var på marka og slo dei ned.
Abimelek og avdelingen som var med ham stormet frem og stilte seg ved inngangen til byporten, mens de to andre avdelingene stormet mot alle som var på marken og slo dem ned.
Abimelek kjempa mot byen heile den dagen og tok han. Folket som var der, drap han. Han reiv ned byen og strødde salt over han.
Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen og drepte folket som var der. Han rev ned byen og strødde salt over den.
Då alle leiarane i Sikem-tårnet høyrde dette, gjekk dei inn i kjellarkvelvingen i El-Berit-tempelet.
Da alle som holdt til i Sikem-tårnet hørte dette, gikk de inn i hvelvkjelleren i El-Berits tempel.
Det vart meldt til Abimelek at alle leiarane i Sikem-tårnet hadde samla seg der.
Det ble meldt til Abimelek at alle i Sikem-tårnet hadde samlet seg.
Då gjekk Abimelek opp på Salmon-fjellet med alt folket som var med han. Abimelek tok ei øks i handa og hogg av ei grein frå eit tre. Han tok ho opp og la ho på skuldra si og sa til folket som var med han: «Det de har sett meg gjera, skund dykk og gjer det same!»
Da gikk Abimelek opp på Salmon-fjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok øksene i hånden, hogg av en grein og løftet den opp på skulderen. Så sa han til folkene som var med ham: «Det dere har sett meg gjøre, skynd dere å gjøre det samme!»
Så hogg alt folket også kvar si grein og følgde Abimelek. Dei la greinene mot festningsrommet og sette fyr på festningsrommet over dei som var der inne. Slik døydde også alle i Sikem-tårnet, om lag tusen menn og kvinner.
Også alt folket hogg av hver sin grein og fulgte etter Abimelek. De la greinene mot hvelvkjelleren og tente ild på den over dem. Slik døde også alle i Sikem-tårnet, omkring tusen menn og kvinner.
Så drog Abimelek til Tebes og slo leir mot Tebes og tok byen.
Så dro Abimelek til Tebes. Han beleiret Tebes og inntok byen.
Men midt i byen var det eit sterkt tårn, og dit flykta alle mennene og kvinnene og alle leiarane i byen. Dei stengde etter seg og gjekk opp på taket av tårnet.
Men midt i byen var det et sterkt tårn, og dit flyktet alle menn og kvinner og alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på tårnets tak.
Abimelek kom til tårnet og gjekk til åtak på det. Han gjekk fram til inngangen til tårnet for å setja eld på det.
Abimelek kom til tårnet og kjempet mot det. Han nærmet seg tårndøren for å sette fyr på det.
Då kasta ei kvinne ein kvernstein ned på hovudet til Abimelek og knuste hovudskallen hans.
Da kastet en kvinne en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Han ropa straks på tenaren sin som bar våpna hans, og sa til han: «Drag sverdet ditt og drep meg, så dei ikkje skal seia om meg: Ei kvinne drap han.» Tenaren stakk han gjennom, og han døydde.
Han ropte straks på den unge mannen som bar våpnene hans, og sa til ham: «Dra sverdet ditt og drep meg, så ingen skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Den unge mannen stakk ham igjennom, og han døde.
Då israelittane såg at Abimelek var død, gjekk kvar mann heim til sin stad.
Da israelittene så at Abimelek var død, gikk de hver til sitt.
Slik let Gud det vonde Abimelek hadde gjort mot far sin, då han drap dei sytti brørne sine, koma attende over han.
Slik lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham – det han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
Og all den vondskapen mennene i Sikem hadde gjort, let Gud koma over deira eigne hovud. Slik gjekk forbanninga frå Jotam, son til Jerubbaal, i oppfylling over dei.
Også all ondskapen til mennene i Sikem lot Gud komme tilbake over deres hoder. Slik gikk Jotams forbannelse i oppfyllelse over dem – han som var sønn av Jerubbaal.
←→