JohannesKapittel 6

Vis "Jeg er"-utsagnene7 utsagn i Johannesevangeliet
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ

Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.

13Då Jesus høyrde dette, drog han bort derifrå i ein båt til ein aud stad for å vera åleine. Men folkemengdene fekk høyra det og følgde etter han til fots frå byane.

14Då han gjekk ut, såg han ei stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei og lækte dei sjuke mellom dei.

15Då det vart kveld, kom læresveinane til han og sa: «Staden er aud, og timen er alt sein. Send folkemengdene frå deg så dei kan gå til landsbyane og kjøpa seg mat.»

16Men Jesus sa til dei: «Dei treng ikkje gå bort. Gjev de dei mat!»

17Dei sa til han: «Vi har ikkje anna her enn fem brød og to fiskar.»

18Han sa: «Bring dei hit til meg.»

19Så bad han folkemengdene setja seg ned i graset. Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og bad velsigninga. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane, og læresveinane gav dei til folkemengdene.

20Alle åt og vart mette. Og dei samla opp det som var att av brøtstykka, tolv fulle korger.

21Dei som åt, var om lag fem tusen menn, i tillegg til kvinner og born.

30Apostlane samla seg hos Jesus og fortalde han om alt dei hadde gjort og alt dei hadde undervist.

31Han sa til dei: «Kom med meg til ein aud stad der vi kan vera åleine, og kvil dykk litt.» For det var så mange som kom og gjekk at dei ikkje eingong fekk tid til å eta.

32Så drog dei av stad i båten til ein aud stad der dei kunne vera åleine.

33Men mange såg dei fara og kjende dei att, og frå alle byane sprang folk dit til fots og kom fram før dei.

34Då han steig i land, såg han ein stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei, for dei var som sauer utan gjetar. Og han tok til å undervisa dei om mange ting.

35Då det alt var blitt seint, kom læresveinane til han og sa: «Dette er ein aud stad, og det er alt seint.

36Send dei frå deg, så dei kan gå til gardane og landsbyane her omkring og kjøpa seg noko å eta.»

37Men han svara dei: «Gjev de dei mat!» Dei sa til han: «Skal vi gå og kjøpa brød for to hundre denarar og gje dei å eta?»

38Han sa til dei: «Kor mange brød har de? Gå og sjå etter!» Då dei hadde funne ut det, sa dei: «Fem, og to fiskar.»

39Han baud dei få alle til å setja seg ned i grupper på det grøne graset.

40Og dei sette seg ned i flokkar på hundre og femti.

41Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane så dei kunne dela dei ut til folket. Dei to fiskane delte han òg mellom alle.

42Alle åt og vart mette.

43Etterpå samla dei opp tolv korger fulle av brødbitar og fiskrestar.

44Dei som hadde ete brøda, var fem tusen menn.

10Då apostlane kom tilbake, fortalde dei han alt det dei hadde gjort. Han tok dei med seg og drog bort til ein by som heiter Betsaida, for å vera åleine.

11Men folk fekk vita det og følgde etter han. Han tok vel imot dei og tala til dei om Guds rike, og dei som trong å bli lækte, gjorde han friske.

12Då det leid mot kveld, kom dei tolv til han og sa: «Send folket frå deg, så dei kan gå til landsbyane og gardane her omkring og finna husly og mat, for vi er på ein aude stad.»

13Men han sa til dei: «De skal gje dei mat!» Dei svara: «Vi har ikkje meir enn fem brød og to fiskar, om vi då ikkje skal gå og kjøpa mat til heile dette folket.»

14Det var der om lag fem tusen menn. Då sa han til læresveinane sine: «Få dei til å setja seg ned i grupper på om lag femti.»

15Dei gjorde som han sa og fekk alle til å setja seg ned.

16Så tok han dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Han braut dei og gav dei til læresveinane, så dei kunne dela ut til folket.

17Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs, og det vart tolv korger med brødbitar.

Johannes(du leser)

1Etter dette drog Jesus over til den andre sida av Galileasjøen, som også blir kalla Tiberiassjøen.

2Ein stor folkemengde følgde han, fordi dei hadde sett dei teikna han gjorde med dei sjuke.

3Jesus gjekk opp i fjellet og sette seg der saman med læresveinane sine.

4Det var nær påske, høgtida til jødane.

5Då Jesus løfta blikket og såg at ein stor folkemengde kom mot han, sa han til Filip: «Kvar skal vi kjøpa brød så desse kan få eta?»

6Dette sa han for å setja han på prøve, for han visste sjølv kva han ville gjera.

7Filip svara han: «Brød for to hundre denarar ville ikkje vera nok til at kvar av dei kunne få eit lite stykke.»

8Ein av læresveinane hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til han:

9«Det er ein gutunge her som har fem byggbrød og to små fiskar. Men kva er det til så mange?»

10Jesus sa: «Få folket til å setja seg ned.» Det var mykje gras på staden. Så sette mennene seg ned, dei var om lag fem tusen i talet.

11Då tok Jesus brøda, takka og delte ut til dei som sat der. Det same gjorde han med fiskane, så mykje dei ville ha.

12Då dei var mette, sa han til læresveinane sine: «Samla saman dei stykkja som er til overs, så ingenting går til spille.»

13Dei samla saman og fylte tolv korger med stykke frå dei fem byggbrøda som var til overs etter dei som hadde ete.

14Då folket såg det teiknet han hadde gjort, sa dei: «Dette er sanneleg profeten som skal koma til verda.»

15Då Jesus skjøna at dei ville koma og ta han med makt for å gjera han til konge, drog han seg attende til fjellet, heilt åleine.

Peters bekjennelseMMLJ

Du er Messias, den levende Guds Sønn.

13Då Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at Menneskesonen er?»

14Dei svara: «Somme seier Johannes døyparen, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller ein av profetane.»

15Han sa til dei: «Men de, kven seier de at eg er?»

16Simon Peter svara: «Du er Messias, Son til den levande Gud.»

17Jesus svara han: «Sæl er du, Simon Barjona! For det er ikkje kjøt og blod som har openberra dette for deg, men Far min i himmelen.

18Og eg seier deg: Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikets portar skal ikkje få makt over henne.

19Eg vil gje deg nyklane til himmelriket. Det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.»

20Så baud han læresveinane strengt at dei ikkje måtte seia til nokon at han var Messias.

27Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»

28Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»

29Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»

30Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.

18Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»

19Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»

20«Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»

21Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.

Johannes(du leser)

66Etter dette drog mange av læresveinane hans seg tilbake og gjekk ikkje lenger omkring med han.

67Då sa Jesus til dei tolv: «Vil de òg gå bort?»

68Simon Peter svara han: «Herre, kven skal vi gå til? Du har det evige livets ord.

69Og vi har kome til tru og har erkjent at du er Guds Heilage.»

70Jesus svara dei: «Har ikkje eg valt ut dykk tolv? Og likevel er ein av dykk ein djevel.»

71Han tala om Judas, son til Simon Iskariot, for det var han som skulle svika han – ein av dei tolv.

Jesus går på vannetMMJ

Bare Matteus har historien om Peter som går på vannet.

22Straks etter nøydde han læresveinane til å gå i båten og fara føre han over til den andre sida, medan han sende folkemengdene frå seg.

23Då han hadde sendt folkemengdene frå seg, gjekk han opp i fjellet for å vera åleine og be. Då det vart kveld, var han der åleine.

24Båten var alt mange stadiar frå land og vart kasta hit og dit av bølgjene, for vinden var imot.

25I den fjerde nattevakta kom han til dei, gåande på sjøen.

26Då læresveinane såg han gå på sjøen, vart dei gripne av redsle og sa: «Det er eit gjenferd!» Og dei skreik av frykt.

27Men straks tala Jesus til dei og sa: «Ver ved godt mot! Det er eg. Ver ikkje redde!»

28Peter svara han og sa: «Herre, om det er du, så sei at eg skal koma til deg på vatnet.»

29Han sa: «Kom!» Då steig Peter ut av båten og gjekk på vatnet og kom mot Jesus.

30Men då han såg den sterke vinden, vart han redd. Han tok til å søkka og ropa: «Herre, berg meg!»

31Straks rekte Jesus ut handa og greip tak i han og sa til han: «Du lite truande, kvifor tvila du?»

32Då dei steig opp i båten, la vinden seg.

33Dei som var i båten, tilbad han og sa: «Du er sanneleg Guds Son!»

45Straks fekk han læresveinane til å gå i båten og fara føre han over til Betsaida på den andre sida, medan han sjølv sende folkemengda bort.

46Då han hadde teke farvel med dei, gjekk han opp i fjellet for å be.

47Då kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var åleine på land.

48Han såg dei slita med å ro, for vinden var imot dei. Ved den fjerde nattevakta kom han til dei, gåande på sjøen. Han ville gå forbi dei.

49Men då dei såg han gå på sjøen, trudde dei det var eit gjenferd, og dei skreik.

50For alle såg han og vart forfærde. Men straks tala han til dei og sa: «Ver ved godt mot! Det er eg. Ver ikkje redde!»

51Han steig opp i båten til dei, og vinden stilna. Dei var heilt ute av seg av undring.

52For dei hadde ikkje forstått det som hende med brøda; hjarta deira var forherda.

Johannes(du leser)

16Då det vart kveld, gjekk læresveinane hans ned til sjøen.

17Dei gjekk i ein båt og tok til å fara over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt vorte mørkt, og Jesus hadde enno ikkje kome til dei.

18Sjøen gjekk høg fordi det bles ein sterk vind.

19Då dei hadde rodd om lag tjuefem eller tretti stadiar, såg dei Jesus gå på sjøen og koma nær båten. Då vart dei redde.

20Men han sa til dei: «Det er eg. Ver ikkje redde!»

21Då ville dei ta han opp i båten, og straks var båten ved land der dei skulle.

Etter dette drog Jesus over til den andre sida av Galileasjøen, som også blir kalla Tiberiassjøen.
Ein stor folkemengde følgde han, fordi dei hadde sett dei teikna han gjorde med dei sjuke.
Jesus gjekk opp i fjellet og sette seg der saman med læresveinane sine.
Det var nær påske, høgtida til jødane.
Då Jesus løfta blikket og såg at ein stor folkemengde kom mot han, sa han til Filip: «Kvar skal vi kjøpa brød så desse kan få eta?»
Filip svara han: «Brød for to hundre denarar ville ikkje vera nok til at kvar av dei kunne få eit lite stykke.»
Ein av læresveinane hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til han:
«Det er ein gutunge her som har fem byggbrød og to små fiskar. Men kva er det til så mange?»
Jesus sa: «Få folket til å setja seg ned.» Det var mykje gras på staden. Så sette mennene seg ned, dei var om lag fem tusen i talet.
Då tok Jesus brøda, takka og delte ut til dei som sat der. Det same gjorde han med fiskane, så mykje dei ville ha.
Då dei var mette, sa han til læresveinane sine: «Samla saman dei stykkja som er til overs, så ingenting går til spille.»
Dei samla saman og fylte tolv korger med stykke frå dei fem byggbrøda som var til overs etter dei som hadde ete.
Då folket såg det teiknet han hadde gjort, sa dei: «Dette er sanneleg profeten som skal koma til verda.»
Då det vart kveld, gjekk læresveinane hans ned til sjøen.
Dei gjekk i ein båt og tok til å fara over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt vorte mørkt, og Jesus hadde enno ikkje kome til dei.
Sjøen gjekk høg fordi det bles ein sterk vind.
Då dei hadde rodd om lag tjuefem eller tretti stadiar, såg dei Jesus gå på sjøen og koma nær båten. Då vart dei redde.
Men han sa til dei: «Det er eg. Ver ikkje redde!»
Då ville dei ta han opp i båten, og straks var båten ved land der dei skulle.
Dagen etter stod folkemengda att på den andre sida av sjøen. Dei hadde sett at det berre var éin båt der, og at Jesus ikkje hadde gått om bord i båten saman med læresveinane sine, men at læresveinane hadde fare åleine.
Men det kom andre båtar frå Tiberias nær den staden der dei hadde ete brødet etter at Herren hadde takka.
Då folkemengda såg at korkje Jesus eller læresveinane hans var der, gjekk dei i båtane og kom til Kapernaum for å leita etter Jesus.
Då dei fann han på den andre sida av sjøen, sa dei til han: «Rabbi, når kom du hit?»
Jesus svara dei og sa: «Sanneleg, sanneleg seier eg dykk: De leitar etter meg, ikkje fordi de såg teikn, men fordi de åt av brøda og vart mette.
Arbeid ikkje for den maten som forgår, men for den maten som varer til evig liv, den som Menneskesonen skal gje dykk. For på han har Gud, Far, sett sitt segl.»
Då sa dei til han: «Kva skal vi gjera for å gjera Guds gjerningar?»
Jesus svara og sa til dei: «Dette er Guds gjerning: at de trur på han som Gud har sendt.»
Då sa dei til han: «Kva teikn gjer du, så vi kan sjå og tru deg? Kva gjer du?
Fedrane våre åt manna i øydemarka, som det står skrive: Han gav dei brød frå himmelen å eta.»
Jesus sa til dei: «Sanneleg, sanneleg seier eg dykk: Det var ikkje Moses som gav dykk brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det sanne brødet frå himmelen.
For Guds brød er han som kjem ned frå himmelen og gjev verda liv.»
Jesus sa til dei: «Eg er livsens brød. Den som kjem til meg, skal ikkje svelta, og den som trur på meg, skal aldri tørsta.
Alle dei som Far gjev meg, skal koma til meg, og den som kjem til meg, vil eg aldri visa bort.
Og dette er viljen til han som sende meg: at eg ikkje skal mista noko av det han har gjeve meg, men reisa det opp på den siste dagen.
For dette er viljen til Far min: at alle som ser Sonen og trur på han, skal ha evig liv, og eg skal reisa dei opp på den siste dagen.»
Då murra jødane mot han fordi han sa: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
Dei sa: «Er ikkje dette Jesus, son til Josef? Vi kjenner då far hans og mor hans. Korleis kan han no seia: Eg har kome ned frå himmelen?»
Ingen kan koma til meg utan at Far som sende meg, dreg han, og eg skal reisa han opp på den siste dagen.
Det står skrive hjå profetane: Alle skal vera opplærte av Gud. Kvar den som har høyrt frå Far og lært, kjem til meg.
Ikkje slik at nokon har sett Far, berre han som er frå Gud – han har sett Far.
Eg er det levande brødet som kom ned frå himmelen. Den som et av dette brødet, skal leva til evig tid. Og brødet eg vil gje, er kjøtet mitt, som eg gjev for at verda skal leva.»
Då stridde jødane seg imellom og sa: «Korleis kan han gje oss kroppen sin å eta?»
Jesus sa til dei: «Sanneleg, sanneleg seier eg dykk: Dersom de ikkje et kroppen til Menneskesonen og drikk blodet hans, har de ikkje liv i dykk.
Den som et kroppen min og drikk blodet mitt, har evig liv, og eg skal reisa han opp på den siste dagen.
Den som et kroppen min og drikk blodet mitt, blir verande i meg, og eg i han.
Liksom den levande Far har sendt meg, og eg lever ved Far, slik skal også den som et meg, leva ved meg.
Dette er brødet som kom ned frå himmelen, ikkje slik som fedrane åt og døydde. Den som et dette brødet, skal leva til evig tid.»
Mange av læresveinane hans som høyrde dette, sa: «Dette er hard tale. Kven kan høyra på slikt?»
Kva då om de får sjå Menneskesonen stiga opp dit han var før?
Det er Anden som gjer levande, kroppen gagnar ingenting. Dei orda eg har tala til dykk, er ånd og liv.
Men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå første stund kven som ikkje trudde, og kven som skulle svika han.
Etter dette drog mange av læresveinane hans seg tilbake og gjekk ikkje lenger omkring med han.
Då sa Jesus til dei tolv: «Vil de òg gå bort?»
Og vi har kome til tru og har erkjent at du er Guds Heilage.»
Jesus svara dei: «Har ikkje eg valt ut dykk tolv? Og likevel er ein av dykk ein djevel.»
Han tala om Judas, son til Simon Iskariot, for det var han som skulle svika han – ein av dei tolv.