FLOGVIT
.bible

3. MosebokKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Gi Aron og sønnene hans dette påbudet: Dette er loven om brennofferet: Det er brennofferet som ligger på ildstedet på alteret hele natten til morgenen, og alterets ild skal holdes brennende.
«Gjev Aron og sønene hans dette påbodet: Dette er lova om brennofferet: Brennofferet skal liggja på altarbrannen heile natta til morgonen, og elden på altaret skal haldast brennande.
Presten skal kle seg i sin linkjortel og ha linbukser på kroppen. Så skal han ta bort asken som er igjen etter at ilden har fortært brennofferet på alteret, og legge den ved siden av alteret.
Presten skal ta på seg linkjortelen sin og linbuksene mot kroppen, og han skal ta bort oska som elden har gjort av brennofferet på altaret, og leggja henne attmed altaret.
Deretter skal han ta av seg klærne og kle seg i andre klær, og bære asken ut av leiren til et rent sted.
Så skal han ta av seg kleda sine og ta på seg andre klede, og bera oska ut til ein rein stad utanfor leiren.
Ilden på alteret skal holdes brennende og aldri slokne. Presten skal legge ved på den hver morgen, ordne brennofferet på den og brenne fettet av fredsofferet på den.
Elden på altaret skal haldast brennande og aldri sløkkjast. Kvar morgon skal presten leggja ved på elden, ordna brennofferet oppå og brenna fettet av fredsoffera.
Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herrens ansikt, foran alteret.
Dette er lova om grødeofferet: Arons søner skal bera det fram for Herrens åsyn, framfor altaret.
En av dem skal ta en håndfull av det fine melet fra grødeofferet med oljen og all røkelsen som ligger på grødeofferet, og brenne minneofferdelen på alteret som en velluktende duft for Herren.
Presten skal ta ein neve av det fine mjølet i grødeofferet med oljen og all røykjelsen som ligg på grødeofferet, og brenna det på altaret som ein hugleg ange, eit minneoffer for Herren.
Det som er til overs, skal Aron og sønnene hans spise. Det skal spises usyret på et hellig sted; i forgården til møteteltet skal de spise det.
Det som er att av offeret, skal Aron og sønene hans eta. Det skal etast usyrt på ein heilag stad; i føregarden til møteteltet skal dei eta det.
Jeg har gitt dem det som deres del av mine ildofre.
Det skal ikkje bakast med surdeig. Eg har gjeve dei det som deira del av mine offer. Det er høgheilagt, liksom syndofferet og skuldofferet.
Alle menn blant Arons etterkommere kan spise det. Det er en evig lov for alle slekter om Herrens ildoffer. Alt som rører ved det, blir hellig.
Alle menn mellom Arons søner kan eta det. Det er ei evig ordning gjennom alle ætter, gjeve av Herrens eldoffer. Alt som rører ved det, vert heilagt.»
Herren talte til Moses og sa:
Herren tala til Moses og sa:
Dette er det offeret som Aron og sønnene hans skal bære fram for Herren den dagen han blir salvet: en tiendedel efa fint mel som daglig grødeoffer, halvparten om morgenen og halvparten om kvelden.
«Dette er det offeret som Aron og sønene hans skal bera fram for Herren den dagen han vert salva: ein tiandedel efa fint mjøl som dagleg grødeoffer, halvparten om morgonen og halvparten om kvelden.
Det skal tilberedes med olje på en stekepanne. Godt gjennomrørt skal du bringe det. Som et grødeoffer av bakte stykker skal du bære det fram til en velluktende duft for Herren.
Det skal lagast med olje på ei steikeplate. Du skal bera det fram godt blanda; som grødeoffer brote i stykke skal du ofra det til ein hugleg ange for Herren.
Den av hans sønner som blir salvet til prest etter ham, skal gjøre det samme. Det er en evig lov for Herren: Det skal brennes helt.
Den av sønene hans som vert salva til prest etter han, skal laga det til. Det er ei evig ordning for Herren; det skal brennast heilt.
Tal til Aron og sønnene hans og si: Dette er loven om syndofferet: På det stedet hvor brennofferet slaktes, skal også syndofferet slaktes for Herrens ansikt. Det er høyhellig.
«Tal til Aron og sønene hans og sei: Dette er lova om syndofferet: På den staden der brennofferet vert slakta, skal syndofferet slaktast for Herrens åsyn. Det er høgheilagt.
Presten som ofrer syndofferet, skal spise det. Det skal spises på et hellig sted, i forgården til møteteltet.
Presten som ber fram syndofferet, skal eta det. Det skal etast på ein heilag stad, i føregarden til møteteltet.
Alt som rører ved kjøttet, blir hellig. Og om noe av blodet stenkes på et klesplagg, skal det som er stenket på, vaskes på et hellig sted.
Alt som rører ved kjøtet av det, vert heilagt. Og om noko av blodet skvett på eit plagg, skal det vaskast på ein heilag stad.
Et leirkar som kjøttet kokes i, skal knuses. Men er det kokt i et kobberkar, skal det skures og skylles med vann.
Eit leirkar som kjøtet er koka i, skal slåast sund. Men er det koka i eit koparkar, skal det skurast og skoljast med vatn.
Alle menn blant prestene kan spise det. Det er høyhellig.
Alle menn mellom prestane kan eta av det. Det er høgheilagt.
Men intet syndoffer som det bæres blod av inn i møteteltet for å gjøre soning i helligdommen, skal spises. Det skal brennes opp med ild.
Men eit syndoffer som det vert bore blod av inn i møteteltet for å gjera soning i heilagdomen, skal ikkje etast. Det skal brennast opp i eld.»
←→