3. MosebokKapittel 10

Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar, la ild i dem og la røkelse oppå. De bar frem fremmed ild for Herrens ansikt, noe han ikke hadde påbudt dem.
Arons søner Nadab og Abihu tok kvar sitt glokar, la eld i dei og la røykelse oppå. Dei bar fram framand eld for Herren, noko han ikkje hadde pålagt dei.
Da fór det ild ut fra Herrens ansikt og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
Då fór det eld ut frå Herren og fortærte dei, og dei døydde framfor Herren.
Moses sa til Aron: «Dette er det Herren har talt om da han sa: Blant dem som er nær meg, vil jeg helligholdes, og for hele folkets øyne vil jeg æres.» Aron tidde.
Moses sa til Aron: «Dette er det Herren har tala om då han sa: Gjennom dei som står meg nær, vil eg visa meg heilag, og framfor heile folket vil eg visa mi ære.» Aron tagde.
Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønnene til Ussiel, Arons onkel, og sa til dem: «Kom hit og bær brødrene deres bort fra helligdommen og ut av leiren.»
Moses kalla på Misael og Elsafan, sønene til Ussiel, onkelen til Aron, og sa til dei: «Kom hit og ber brørne dykkar bort frå heilagdomen, ut av leiren.»
De kom og bar dem i kjortlene deres ut av leiren, slik Moses hadde sagt.
Dei gjekk bort og bar dei ut av leiren i kjortlane deira, slik Moses hadde sagt.
Moses sa til Aron og hans sønner Elasar og Itamar: «Dere skal ikke løse håret og ikke rive i stykker klærne, så dere ikke dør og vreden rammer hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels hus, skal sørge over brannen som Herren har tent.»
Moses sa til Aron og til sønene hans Eleasar og Itamar: «De skal ikkje la håret hengja ureidt og ikkje riva sund kleda dykkar, så de ikkje døyr og han blir vreid på heile forsamlinga. Men brørne dykkar, heile Israels hus, kan gråta over brannen som Herren har tend.»
Dere skal ikke gå ut fra inngangen til møteteltet, ellers vil dere dø, for Herrens salvelsesolje er på dere.» Og de gjorde som Moses sa.
De skal ikkje gå bort frå inngangen til møteteltet, elles døyr de, for Herrens salvingsolje er over dykk.» Og dei gjorde som Moses sa.
«Vin og sterk drikk skal du og dine sønner ikke drikke når dere går inn i møteteltet, så dere ikke dør. Dette er en evig forskrift for alle deres slekter.
«Vin og sterk drikk skal du og sønene dine ikkje drikka når de går inn i møteteltet, så de ikkje døyr. Dette skal vera ei evig forskrift for alle slektsledd.
Dere skal skille mellom det hellige og det vanlige, og mellom det urene og det rene.
De skal skilja mellom det heilage og det vanlege, mellom det ureine og det reine.
Og dere skal lære Israels barn alle forskriftene som Herren har talt til dem gjennom Moses.»
Og de skal læra Israels born alle forskriftene som Herren har tala til dei ved Moses.»
Moses sa til Aron og til hans gjenlevende sønner Elasar og Itamar: «Ta grødeofferet som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det usyret ved alteret, for det er høyhellig.
Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, sønene hans som var att: «Ta grødeofferet som er att av Herrens eldoffer, og et det usyra attmed altaret, for det er høgheilagt.
Dere skal spise det på et hellig sted, for det er din og dine sønners rettmessige del av Herrens ildoffer. For slik er jeg blitt påbudt.
De skal eta det på ein heilag stad, for det er din rett og retten til sønene dine av Herrens eldoffer. For slik har eg fått påbod om.
Svingningsbrystet og løftebogen skal dere spise på et rent sted, du og dine sønner og døtre sammen med deg. De er gitt som din og dine sønners rettmessige del av fredsofrene fra Israels barn.
Svingingsbringa og løftingslåret skal de eta på ein rein stad, du og sønene dine og døtrene dine med deg. For det er gjeve som din rett og retten til borna dine av fredsoffera til Israels born.
Løftebogen og svingningsbrystet skal de bringe sammen med fettstykkenes ildoffer for å svinge det som svingningsoffer for Herrens ansikt. Det skal tilhøre deg og dine sønner som en evig rettighet, slik Herren har påbudt.»
Løftingslåret og svingingsbringa skal dei bera fram saman med feittstykka til eldofferet, for å svinga det som eit svingoffer framfor Herren. Det skal høyra til deg og sønene dine som ei evig forskrift, slik Herren har påbode.
Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent opp. Da ble han harm på Elasar og Itamar, Arons gjenlevende sønner, og sa:
Moses leita og leita etter syndofferbukken, men han var alt oppbrend. Då vart han sint på Eleasar og Itamar, sønene til Aron som var att, og sa:
«Hvorfor spiste dere ikke syndofferet på det hellige stedet? Det er jo høyhellig, og det er gitt dere for at dere skal bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.
«Kvifor har de ikkje ete syndofferet på den heilage staden? Det er høgheilagt, og han gav dykk det for at de skulle bera skulda til forsamlinga og gjera soning for dei framfor Herren.
Se, blodet ble ikke båret inn i det indre av helligdommen. Dere skulle visselig ha spist det på det hellige stedet, slik jeg påbød dere.»
Sjå, blodet vart ikkje bore inn i det indre av heilagdomen. De skulle sanneleg ha ete det på den heilage staden, slik eg påbaud.»
Aron sa til Moses: «Se, i dag har de båret frem sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slikt har rammet meg. Om jeg hadde spist syndofferet i dag, ville det da vært godt i Herrens øyne?»
Aron svara Moses: «Sjå, i dag har dei bore fram syndofferet sitt og brennofferet sitt framfor Herren, og slikt har hendt meg. Og om eg hadde ete syndofferet i dag, ville det vore godt i Herrens auge?»