3. MosebokKapittel 17

Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene, og si til dem: Dette er det Herren har befalt:
«Tal til Aron og sønene hans og til alle israelittane og sei til dei: Dette er det Herren har påbode:
Enhver av Israels hus som slakter en okse, et lam eller en geit i leiren, eller som slakter utenfor leiren,
Kvar mann av Israels hus som slaktar ein okse, eit lam eller ei geit i leiren, eller som slaktar utanfor leiren,
og ikke bringer dyret til inngangen til møteteltet for å bære det fram som en offergave for Herren foran Herrens bolig – den mannen skal det tilregnes som blodskyld. Han har utøst blod, og han skal utryddes fra sitt folk.
og ikkje fører dyret til inngangen av møteteltet for å bera det fram som ei offergåve til Herren framfor Herrens bustad – blod skal tilreknast den mannen, han har utrent blod, og den mannen skal rydjast ut frå folket sitt.
Dette er for at israelittene skal bringe slaktofrene sine, de som de nå ofrer ute på marken, og føre dem til Herren, til inngangen til møteteltet, til presten, og ofre dem som fredsoffer for Herren.
Dette er for at israelittane skal føra slaktoffera sine, dei som dei no slaktar ute på marka, til Herren ved inngangen til møteteltet, til presten, og ofra dei som fredsoffer for Herren.
Presten skal stenke blodet på Herrens alter ved inngangen til møteteltet og brenne fettet så det stiger opp som en duft til velbehag for Herren.
Presten skal skvetta blodet på Herrens altar ved inngangen til møteteltet og brenna fettet som ein vellukt for Herren.
De skal ikke lenger ofre slaktofrene sine til de hårete demonene som de driver hor med. Dette skal være en evig forskrift for dem gjennom alle slektsledd.
Dei skal ikkje lenger ofra slaktoffera sine til bukkedemonane som dei driv hor med. Dette skal vera ei evig lov for dei gjennom alle ætter.
Du skal si til dem: Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor blant dere, som bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
Og du skal seia til dei: Kvar mann av Israels hus eller av dei framande som bur mellom dykk, som ofrar eit brennoffer eller slaktoffer,
og ikke bringer det til inngangen til møteteltet for å ofre det til Herren – den mannen skal utryddes fra sitt folk.
og ikkje fører det til inngangen av møteteltet for å ofra det til Herren, den mannen skal rydjast ut frå folket sitt.
Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor blant dere, som spiser noe slags blod – mot den som spiser blod, vil jeg vende mitt ansikt, og jeg vil utrydde vedkommende fra sitt folk.
Kvar mann av Israels hus eller av dei framande som bur mellom dykk, som et noko blod – mot den personen vil eg venda andletet mitt og rydja han ut frå folket sitt.
For kjøttets liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for deres liv. For det er blodet som soner ved livet som er i det.
For livet til kjøtet er i blodet, og eg har gjeve dykk det på altaret til soning for liva dykkar. For det er blodet som sonar, fordi livet er i det.
Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere skal spise blod, og den fremmede som bor blant dere, skal heller ikke spise blod.
Difor har eg sagt til israelittane: Ingen av dykk skal eta blod, og den framande som bur mellom dykk, skal heller ikkje eta blod.
Enhver av israelittene eller av de fremmede som bor blant dere, som jakter og fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, skal la blodet renne ut og dekke det med jord.
Kvar mann av israelittane eller av dei framande som bur mellom dykk, som jagar og feller eit vilt dyr eller ein fugl som kan etast, skal renna ut blodet og dekkja det med jord.
For alt kjøtts liv – blodet er dets liv. Derfor har jeg sagt til israelittene: Dere skal ikke spise blod av noe kjøtt, for alt kjøtts liv er blodet. Enhver som spiser det, skal utryddes.
For livet til alt kjøt – blodet er eitt med livet. Difor har eg sagt til israelittane: De skal ikkje eta blod av noko kjøt, for livet til alt kjøt er blodet. Kvar den som et det, skal rydjast ut.
Enhver, enten han er innfødt eller fremmed, som spiser av et selvdødt eller sønderrevet dyr, skal vaske klærne sine, bade seg i vann og være uren til kvelden. Da blir han ren.
Kvar person, anten innfødd eller framand, som et sjølvdaudt eller sønderrive dyr, skal vaska kleda sine og bada seg i vatn og vera urein til kvelden. Då blir han rein.
Men hvis han ikke vasker klærne og ikke bader kroppen, skal han bære sin skyld.
Men om han ikkje vaskar kleda og ikkje badar kroppen sin, skal han bera si skuld.»