3. MosebokKapittel 22

Herren talte til Moses og sa:
Herren tala til Moses og sa:
Tal til Aron og sønnene hans: De skal holde seg borte fra de hellige gavene som Israels barn vier til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn. Jeg er Herren.
«Sei til Aron og sønene hans at dei skal halda seg borte frå dei heilage gåvene som israelittane vier til meg, så dei ikkje vanhelgar mitt heilage namn. Eg er Herren.
Si til dem: I alle slekter som kommer, skal enhver av etterkommerne deres som nærmer seg de hellige gavene som Israels barn helliger for Herren mens han er uren – den personen skal utryddes fra mitt ansikt. Jeg er Herren.
Sei til dei: I alle komande slekter gjeld dette: Om nokon av etterkomarane dykkar kjem nær dei heilage gåvene som israelittane vier til Herren, medan han er urein, skal han støytast ut frå mitt andlet. Eg er Herren.
Enhver av Arons etterkommere som har spedalskhet eller utflod, skal ikke spise av de hellige gavene før han er blitt ren. Det samme gjelder den som rører ved noe som er blitt urent av en død, eller en mann som har hatt sædutløsning,
Ingen av Arons etterkomarar som har spedalsk sjukdom eller utflod, skal eta av dei heilage gåvene før han er blitt rein. Det same gjeld den som rører ved noko som er gjort ureint av eit lik, eller ein mann som har hatt sædutløysing,
eller en som rører ved et krypdyr som gjør ham uren, eller ved et menneske som gjør ham uren, uansett hva slags urenhet det dreier seg om.
eller den som rører ved eit krypdyr som gjer han urein, eller eit menneske som gjer han urein med kva slags urenskap det måtte vera –
Den som rører ved noe slikt, skal være uren til kvelden og skal ikke spise av de hellige gavene før han har badet kroppen sin i vann.
den som rører ved noko slikt, skal vera urein til kvelden. Han skal ikkje eta av dei heilage gåvene før han har bada kroppen sin i vatn.
Når solen går ned, er han ren, og deretter kan han spise av de hellige gavene, for det er hans mat.
Når sola går ned, er han rein, og etterpå kan han eta av dei heilage gåvene, for det er maten hans.
Selvdøde og sønderrevne dyr skal han ikke spise, for det vil gjøre ham uren. Jeg er Herren.
Sjølvdaude og sønderrivne dyr skal han ikkje eta, for det gjer han urein. Eg er Herren.
De skal holde det jeg har pålagt dem, så de ikke pådrar seg synd og dør fordi de vanhelliger det. Jeg er Herren som helliger dem.
Dei skal halda det eg har pålagt dei, så dei ikkje fører skuld over seg og døyr fordi dei vanhelgar det heilage. Eg er Herren som helgar dei.
Ingen fremmed skal spise av det hellige. Verken en som bor hos presten eller en leiearbeider skal spise av det hellige.
Ingen framand skal eta av det heilage. Korkje ein som bur hos presten eller ein leigesvein skal eta av det heilage.
Men hvis presten kjøper en slave for sine penger, kan han spise av det, og de som er født i hans hus, kan spise av hans mat.
Men når ein prest kjøper ein slave for pengar, kan slaven eta av det. Og dei som er fødde i huset hans, kan eta av maten hans.
Hvis en prestedatter gifter seg med en fremmed mann, skal hun ikke spise av de hellige offergavene.
Når dotter til ein prest giftar seg med ein som ikkje er prest, skal ho ikkje eta av dei heilage offergåvene.
Men hvis en prestedatter blir enke eller skilt og ikke har barn og vender tilbake til sin fars hus som i ungdommen, kan hun spise av sin fars mat. Men ingen fremmed skal spise av den.
Men om ho blir enkje eller skild og ikkje har born, og ho vender attende til huset til far sin som i ungdomen, kan ho eta av maten til far sin. Men ingen framand skal eta av han.
Hvis noen spiser av det hellige av vanvare, skal han legge til en femtedel og gi det hellige tilbake til presten.
Om nokon et av det heilage utan å vita det, skal han leggja ein femtedel til og gje det heilage til presten.
De skal ikke vanhellige de hellige gavene som Israels barn løfter opp for Herren.
Prestane skal ikkje vanhelga dei heilage gåvene som israelittane løftar opp for Herren,
De ville påføre dem syndeskyld når de spiser av deres hellige gaver, for jeg er Herren som helliger dem.
og føra skuld og straff over dei når dei et av dei heilage gåvene sine. For eg er Herren som helgar dei.»
Tal til Aron og sønnene hans og til alle Israels barn og si til dem: Når noen av Israels hus eller av innflytterne i Israel vil bære fram et offer – enten det er for å innfri et løfte eller som et frivillig offer – og de vil bære det fram som brennoffer for Herren,
«Tal til Aron og sønene hans og alle israelittane og sei til dei: Når nokon av Israels hus eller av innflyttarane i Israel vil bera fram eit offer, anten det er eit lovnadsoffer eller eit frivillig offer som dei vil ofra til Herren som brennoffer,
skal det være et lyteløst hanndyr av storfe, lam eller geiter, for at det skal bli mottatt med velvilje.
så skal det vera eit lytelaust hanndyr av storfe, lam eller geit for at det skal verta godteke for dykk.
Dere skal ikke bære fram noe som har en lyte, for det vil ikke bli mottatt for dere.
De skal ikkje bera fram noko som har ein lyte, for det vil ikkje verta godteke for dykk.
Når noen bærer fram et fredsoffer for Herren – enten for å innfri et løfte eller som et frivillig offer – av storfe eller småfe, skal det være lyteløst for å bli mottatt; det skal ikke ha noen lyte.
Når nokon ber fram eit fredsoffer for Herren, anten for å oppfylla ein lovnad eller som eit frivillig offer, av storfe eller småfe, så skal det vera lytelaust for å verta godteke. Det skal ikkje vera nokon lyte på det.
Blinde, dyr med brudd, lemlestede, med vorter, skabb eller utslett – slike skal dere ikke bære fram for Herren, og dere skal ikke legge dem som ildoffer på alteret for Herren.
Dyr som er blinde, brotne, lemlesta, har svulstar, skabb eller utslett – slike skal de ikkje bera fram for Herren, og de skal ikkje leggja noko av dei på altaret som eit ildoffer for Herren.
En okse eller et lam som har for lange eller for korte lemmer, kan du gi som frivillig offer, men som løfteoffer vil det ikke bli godtatt.
Ein okse eller eit lam som har for lange eller for korte lemer, kan du gje som frivillig offer, men som lovnadsoffer vil det ikkje verta godteke.
Dyr med testikler som er klemte, knuste, avrevne eller avskårne, skal dere ikke bære fram for Herren. Slikt skal dere ikke gjøre i deres land.
Eit dyr som har testiklane knuste, sundslåtte, avrivne eller avskorne, skal de ikkje bera fram for Herren. Slikt skal de ikkje gjera i landet dykkar.
Fra en utlendings hånd skal dere ikke bære fram noe av dette som mat for deres Gud, for deres fordervethet er i dem, de har lyte. De vil ikke bli godtatt for dere.
Frå ein framand skal de heller ikkje ta imot slike dyr som mat for dykkar Gud. For dei er skadde, dei har lyte. Dei vil ikkje verta godtekne for dykk.»
Herren talte til Moses og sa:
Herren tala til Moses og sa:
Når en okse, et lam eller en geit blir født, skal den bli hos sin mor i sju dager. Fra den åttende dagen og fremover kan den godtas som ildoffer for Herren.
«Når ein okse, eit lam eller ei geit blir fødd, skal dyret vera hos mora si i sju dagar. Frå den åttande dagen og seinare kan det godtakast som ildoffer for Herren.
En okse eller et småfe – den og avkommet – skal dere ikke slakte på samme dag.
Men ei ku eller eit småfe skal de ikkje slakta same dagen som ungen.
Når dere ofrer et takkoffer for Herren, skal dere ofre det slik at det blir mottatt for dere.
Når de ofrar eit takkoffer til Herren, skal de ofra det slik at det blir godteke for dykk.
Det skal spises samme dag; dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.
Det skal etast same dagen. De skal ikkje la noko av det liggja til morgonen. Eg er Herren.
Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, men jeg vil bli helliget blant Israels barn. Jeg er Herren som helliger dere,
De skal ikkje vanhelga mitt heilage namn. Eg vil vera helga mellom israelittane. Eg er Herren som helgar dykk,
han som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.
han som førte dykk ut frå Egypt for å vera dykkar Gud. Eg er Herren.»