FLOGVIT
.bible

1. SamuelKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
Ein dag sa Jonatan, son til Saul, til den unge mannen som bar våpna hans: «Kom, lat oss gå over til filistar-vaktstyrken på hi sida.» Men han sa ikkje noko til far sin.
Saul satt i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, talte omkring seks hundre mann.
Folket som var med han, var om lag seks hundre mann.
Ahia, sønn av Akitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan hadde gått.
Ahia, son til Ahitub, bror til Ikabod, son til Pinhas, son til Eli, var prest for Herren i Sjilo og bar efoden. Folket visste ikkje at Jonatan hadde gått.
I passet der Jonatan søkte å komme over til filisternes forpost, var det en klippetann på den ene siden og en klippetann på den andre siden. Den ene het Boses og den andre Sene.
Mellom fjellpassa der Jonatan prøvde å koma over til filistar-vaktstyrken, var det ein bratt klippe på den eine sida og ein bratt klippe på den andre sida. Den eine heitte Boses og den andre heitte Sene.
Den ene klippen reiste seg bratt i nord, mot Mikmas, og den andre i sør, mot Geba.
Den eine klippen reiste seg bratt mot nord, mot Mikmas, og den andre mot sør, mot Geba.
Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.»
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpna hans: «Kom, lat oss gå over til vaktstyrken til desse uomskorne. Kanskje Herren vil hjelpa oss, for ingenting hindrar Herren i å frelsa, anten det er med mange eller få.»
Våpenbæreren svarte ham: «Gjør alt det som ligger deg på hjertet. Gå du, så følger jeg deg dit hjertet ditt vil.»
Våpensveinen svara: «Gjer alt det du har i hjartet! Gå du berre, eg er med deg kvar du vil.»
Jonatan sa: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
Jonatan sa: «Sjå, vi går over til mennene og viser oss for dei.
Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi når fram til dere!' – da blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Om dei seier til oss: 'Stå stille til vi kjem bort til dykk!' – då skal vi stå der vi er og ikkje gå opp til dei.
Men hvis de sier: 'Kom opp til oss!' – da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
Men om dei seier: 'Kom opp til oss!' – då skal vi gå opp, for då har Herren gjeve dei i hendene våre. Dette skal vera teiknet for oss.»
Da de to viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreere kommer ut av hullene de har gjemt seg i.»
Så viste dei to seg for filistar-vaktstyrken. Filistrane sa: «Sjå, hebrearar kjem ut or holene dei har gøymt seg i.»
Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe!» Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: «Følg etter meg opp, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene i vaktstyrken ropa til Jonatan og våpensveinen hans: «Kom opp til oss, så skal vi læra dykk noko!» Då sa Jonatan til våpensveinen: «Klatre opp etter meg, for Herren har gjeve dei i Israels hand.»
Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og våpenbæreren gjorde ende på dem bak ham.
Jonatan klatra opp på hender og føter, og våpensveinen følgde etter. Filistrane fall for Jonatan, og våpensveinen gjorde ende på dei bak han.
I dette første angrepet drepte Jonatan og våpenbæreren omkring tjue mann, på et område som svarer til en halv plogteig på en åker.
I dette første åtaket drap Jonatan og våpensveinen om lag tjue mann på eit område så stort som halvparten av det ein kan pløya på ein dag.
Da kom det skrekk over leiren, over folket på marken og over hele hæren. Også forposten og plyndringspatruljene skalv, jorden ristet, og det ble en skrekk fra Gud.
Då kom det redsle over heile hæren, både i leiren og på marka. Vaktstyrken og herjeflokkane skalv dei òg. Jorda rista, og det vart ei redsle frå Gud.
Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så at mengden løste seg opp og spredde seg hit og dit.
Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin såg at folkemengda spreidde seg og gjekk hit og dit.
Da sa Saul til folket som var med ham: «Hold mønstring og se hvem som har forlatt oss.» De holdt mønstring, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
Saul sa til folket som var med han: «Tel etter og sjå kven som har gått frå oss.» Då dei talde etter, var Jonatan og våpensveinen hans borte.
Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark!» For Guds ark var på den tiden hos Israels barn.
Saul sa til Ahia: «Ber fram Guds ark!» For Guds ark var den dagen der, og israelittane var samla.
Mens Saul ennå talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: «Trekk hånden tilbake!»
Medan Saul tala med presten, auka larmen i filistarleiren meir og meir. Då sa Saul til presten: «Drag handa di tilbake!»
Saul og alt folket som var med ham, ble kalt sammen og dro ut til kampen. Der var den enes sverd vendt mot den andre i et veldig kaos.
Saul og alt folket som var med han, ropa krigsropet og gjekk til striden. Då var sverdet til kvar mann vendt mot kameraten hans i eit svært stort kaos.
De hebreerne som tidligere hadde vært under filisterne og dratt opp med dem i leiren rundt omkring, vendte seg nå også til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.
Dei hebrearane som tidlegare hadde høyrt til filistrane og drege opp med dei i leiren rundt omkring, vende seg no òg til israelittane som var med Saul og Jonatan.
Da alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, hørte at filisterne flyktet, satte også de etter dem i kampen.
Då alle israelittane som hadde gøymt seg i Efraim-fjella, høyrde at filistrane flykta, sette dei òg etter dei i striden.
Slik frelste Herren Israel den dagen. Kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden flytta seg forbi Bet-Aven.
Israels menn var hardt presset den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: «Forbannet er den mann som spiser mat før kvelden kommer og jeg har fått hevn over mine fiender.» Så ingen av folket smakte mat.
Israelittane var pressa den dagen, men Saul batt folket med ein eid og sa: «Forbanna er den mannen som et mat før kvelden kjem, før eg har teke hemn over fiendane mine.» Så smaka ikkje nokon av folket mat.
Hele landet kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
Heile folket kom til skogen, og det var honning på marka.
Da folket kom inn i skogen, fløt honningen der, men ingen førte hånden til munnen, for folket fryktet eden.
Då folket kom inn i skogen, rann honningen, men ingen førte handa til munnen, for folket var redde for eiden.
Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde lagt folket under ed. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da lyste øynene hans opp.
Men Jonatan hadde ikkje høyrt at far hans hadde bunde folket med ein eid. Han rette ut enden av staven han hadde i handa, dyppa han i honningkaka og førte handa til munnen. Då fekk auga hans att glansen.
En mann blant folket tok til orde og sa: «Din far lot folket sverge under ed og sa: 'Forbannet er den mann som spiser mat i dag.'» Og folket var utmattet.
Ein av mennene sa då: «Far din batt folket med ein streng eid og sa: 'Forbanna er den mannen som et mat i dag.'» Difor var folket utmatta.
Jonatan sa: «Min far har ført ulykke over landet. Se bare hvordan øynene mine har fått glans fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Jonatan sa: «Far min har ført ulukke over landet. Sjå korleis auga mine har fått att glansen fordi eg smaka litt av denne honningen.
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde spist fritt av byttet de tok fra fiendene sine! Da ville nederlaget blant filisterne vært enda større.»
Kor mykje meir om folket i dag hadde fått eta fritt av byttet dei fann hjå fiendane! Ville ikkje då nederlaget for filistrane vore endå større?»
Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajjalon, og folket var helt utmattet.
Den dagen slo dei filistrane frå Mikmas til Ajjalon, og folket var svært utmatta.
Folket styrtet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver. De slaktet dem rett på bakken og spiste kjøttet med blodet i.
Folket kasta seg over byttet og tok sauer, oksar og kalvar. Dei slakta dei på bakken og åt kjøtet med blodet i.
Da ble det meldt til Saul: «Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blod i.» Han sa: «Dere har handlet troløst! Rull hit en stor stein til meg nå.»
Då melde dei til Saul: «Sjå, folket syndar mot Herren ved å eta kjøt med blod i.» Han sa: «De har handla treulaust! Rull ein stor stein hit til meg i dag.»
Saul sa: «Spred dere blant folket og si til dem: Hver mann skal føre sin okse og sitt småfe hit til meg og slakte det her. Så kan dere spise uten å synde mot Herren ved å spise med blodet.» Den natten førte alle i folket sin okse dit og slaktet den der.
Saul sa: «Spreid dykk ut mellom folket og sei til dei:
Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alteret han bygde for Herren.
Saul bygde eit altar for Herren. Det var det første altaret han bygde for Herren.
Saul sa: «La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgenlyset kommer, så vi ikke lar en eneste mann av dem bli igjen.» De svarte: «Gjør alt som er godt i dine øyne.» Men presten sa: «La oss tre fram for Gud her.»
Saul sa: «Lat oss dra ned etter filistrane i natt og plyndra dei til morgonen lyser, og ikkje la ein einaste mann vera att.» Dei svara: «Gjer alt som er godt i dine auge.» Men presten sa: «Lat oss først koma fram for Gud her.»
Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han fikk ikke svar den dagen.
Saul spurde Gud: «Skal eg dra ned etter filistrane? Vil du gje dei i Israels hand?» Men han svara han ikkje den dagen.
Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere i folket! Finn ut og se hva denne synden i dag består i.
Saul sa: «Kom hit, alle leiarar i folket! Undersøk og finn ut kva synd som er gjord i dag.
For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder min sønn Jonatan, skal han dø!» Men ingen i folket svarte ham.
For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om det så er Jonatan, son min, skal han døy.» Men ingen i folket svara han.
Han sa til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan skal stå på den andre.» Folket sa til Saul: «Gjør det som er godt i dine øyne.»
Han sa til heile Israel: «De skal stå på den eine sida, og eg og Jonatan, son min, skal stå på den andre sida.» Folket sa til Saul: «Gjer det som er godt i dine auge.»
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et fullkomment svar!» Da ble loddet kastet, og Jonatan og Saul ble utpekt, mens folket gikk fri.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gjev eit fullkome svar!» Då vart Jonatan og Saul peika ut, men folket gjekk fri.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble utpekt.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, son min.» Då vart Jonatan peika ut.
Saul sa til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan fortalte ham og sa: «Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Her er jeg, jeg må dø.»
Saul sa til Jonatan: «Fortel meg kva du har gjort.» Jonatan fortalde han det og sa: «Eg smaka berre litt honning med enden av staven eg hadde i handa. Her er eg, klar til å døy.»
Da sa Saul: «Måtte Gud gjøre meg det og mer til – du skal dø, Jonatan!»
Saul sa: «Måtte Gud gjera det same med meg og meir til – du skal sanneleg døy, Jonatan!»
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Det må aldri skje! Så sant Herren lever, ikke et hår fra hans hode skal falle til jorden, for han har handlet med Gud på sin side denne dagen.» Slik fridde folket Jonatan, og han døde ikke.
for han har handla med Guds hjelp i dag.
Saul dro opp fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt sted.
Saul drog opp frå forfølginga av filistrane, og filistrane drog heim til sitt.
Saul tok makten som konge over Israel og førte krig mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab, mot ammonittene, mot Edom, mot kongene i Soba og mot filisterne. Overalt hvor han vendte seg, straffet han dem.
Saul tok over kongedømet i Israel og førte krig mot alle fiendane sine rundt omkring: mot Moab, mot ammonittane, mot Edom, mot kongane i Soba og mot filistrane. Kvar han enn vende seg, påførte han dei tap.
Han viste stor tapperhet og slo amalekittene og fridde Israel fra dem som plyndret dem.
Han viste stor styrke og slo amalekittane. Slik berga han Israel frå dei som plyndra dei.
Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malki-Sjua. Hans to døtre het: den eldste Merab og den yngste Mikal.
Sønene til Saul var Jonatan, Jisjvi og Malki-Sjua. Han hadde to døtrer; den eldste heitte Merab og den yngste Mikal.
Sauls kone het Akinoam, datter av Akimaas. Hærføreren hans het Abner, sønn av Ner, som var Sauls onkel.
Hærføraren hans heitte Abner, son til Ner, onkelen til Saul.
Kisj var Sauls far, og Ner, Abners far, var sønn av Abiel.
Kisj var far til Saul, og Ner, far til Abner, var son til Abiel.
Krigen mot filisterne var hard så lenge Saul levde. Hver gang Saul så en sterk mann eller en tapper kriger, tok han ham i sin tjeneste.
Det var hard krig mot filistrane så lenge Saul levde. Kvar gong Saul såg ein sterk mann eller ein tapper krigar, tok han han til seg.
←→