FLOGVIT
.bible

1. SamuelKapittel 25

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Samuel døde, og hele Israel samlet seg og holdt sørgehøytid over ham. De gravla ham ved hans hus i Rama. Da brøt David opp og dro ned til Paran-ørkenen.
Samuel døydde, og heile Israel samla seg og sørgde over han. Dei gravla han heime hos han i Rama.
Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik; han eide tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sauene sine.
Det var ein mann i Maon som dreiv verksemd på Karmel. Mannen var svært rik; han eigde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klyppa sauene sine på Karmel.
Mannens navn var Nabal, og hans kone het Abigajil. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ondsinnet. Han var av Kalebs ætt.
Mannen heitte Nabal, og kona hans heitte Abigajil. Ho var ei forstandig og vakker kvinne, men mannen var hard og vond i framferda si. Han var av Kaleb-ætta.
Ute i ørkenen fikk David høre at Nabal klipte sauene sine.
David fekk høyra i øydemarka at Nabal heldt på å klyppa sauene sine.
David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: «Dra opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
Då sende David ti unge menn av garde og sa til dei: «Gå opp til Karmel og kom til Nabal. Hels han frå meg
Si til ham: Slik skal dere si til min bror: Fred være med deg! Fred over ditt hus og fred over alt du eier!
og sei: Fred vere med deg! Fred vere med huset ditt, og fred vere med alt du eig!
Jeg har hørt at du holder på med saueklipping. Gjeterne dine har vært sammen med oss. Vi har aldri krenket dem, og ingenting av det de eide ble borte, hele den tiden de var i Karmel.
No har eg høyrt at du held på med saueklipping. Gjetarane dine har vore saman med oss. Vi gjorde dei ikkje noko vondt, og dei mista ikkje noko heile den tida dei var på Karmel.
Spør tjenerne dine, så vil de fortelle deg det. La derfor mine unge menn finne velvilje hos deg, for vi kommer på en god dag. Gi det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.»
Spør tenarane dine, så skal dei fortelja deg det. Lat dei unge mennene mine finna nåde hos deg, for vi kjem på ein festdag. Gjev det du har for handa til tenarane dine og til David, son din.»
Davids unge menn kom og fremførte alt dette til Nabal i Davids navn. Så ventet de.
Dei unge mennene til David kom og bar fram alt dette til Nabal i Davids namn. Så venta dei.
Men Nabal svarte Davids tjenere: «Hvem er David? Hvem er Isais sønn? I dag er det mange slaver som rømmer fra sine herrer.
Men Nabal svara Davids tenarar: «Kven er David? Kven er son til Isai? I dag er det mange tenarar som rømmer frå herrane sine.
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og slaktekjøttet jeg har slaktet for dem som klipper sauene mine, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?»
Skulle eg ta brødet mitt og vatnet mitt og slaktet eg har slakta for klypparane mine, og gje det til menn som eg ikkje veit kvar kjem frå?»
Davids unge menn snudde og gikk tilbake. Da de kom fram, fortalte de ham alt dette.
Davids unge menn snudde og gjekk attende. Då dei kom fram, fortalde dei han alt dette.
David sa til mennene sine: «Spenn på dere sverdene!» Hver mann spente på seg sverdet, og David spente også på seg sitt. Omkring fire hundre mann dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
David sa til mennene sine: «Spenn sverdet på, kvar og ein!» Så spente dei sverdet på seg, og David spente på seg sitt sverd. Om lag fire hundre mann følgde David opp, medan to hundre vart att ved utstyret.
En av tjenerne fortalte det til Abigajil, Nabals kone: «David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fór ut mot dem.
Ein av tenarane fortalde Abigajil, kona til Nabal: «David sende bod frå øydemarka for å helsa på herren vår, men han fór ut mot dei.
Disse mennene har vært svært gode mot oss. Vi ble aldri krenket, og ingenting ble borte for oss hele den tiden vi fulgte dem ute på marken.
Men desse mennene var svært gode mot oss. Vi vart ikkje krenkte, og vi mista ikkje noko heile den tida vi ferdast saman med dei ute på marka.
De var som en mur rundt oss, både natt og dag, hele den tiden vi var sammen med dem og gjette småfeet.
Dei var som ein mur rundt oss både natt og dag, heile den tida vi var saman med dei og gjette sauene.
Tenk nå over hva du vil gjøre, for ulykken er besluttet mot vår herre og hele hans hus. Han er en slik usling at ingen kan snakke til ham.»
Tenk no over og sjå kva du kan gjera, for ulukka er avgjord over herren vår og heile huset hans. Han er ein slik niding at ingen kan tala til han.»
Abigajil skyndte seg og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tilberedte sauer, fem sea ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker, og la det på eslene.
Då skunda Abigajil seg og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tillaga sauer, fem mål rista korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker, og la det på esla.
Hun sa til tjenerne sine: «Dra i forveien, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal sa hun ingenting.
Ho sa til tenarane sine: «Gå i førevegen, eg kjem etter dykk.» Men ho sa ikkje noko til mannen sin, Nabal.
Mens hun red på eselet og kom ned i skjul av fjellet, møtte hun David og mennene hans som kom ned mot henne.
Medan ho rei på eselet og kom ned der fjellet skjulte henne, kom David og mennene hans ned mot henne, og ho møtte dei.
David hadde sagt: «Det var til ingen nytte at jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det han eier gikk tapt. Han gjengjelder meg med ondt for godt.
David hadde sagt: «Til fånyttes har eg verna alt det denne mannen eigde i øydemarka, så ikkje noko av det han åtte vart borte. Han har lønt meg med vondt for godt.
Måtte Gud straffe Davids fiender hardt, om jeg lar en eneste mann som tisser mot veggen bli i live til morgenen gryr!»
Må Gud gjera så og meir enn det med Davids fiendar om eg let ein einaste mann som tissar mot veggen vera att hos han til morgonen kjem!»
Da Abigajil fikk øye på David, skyndte hun seg og steg ned fra eselet. Hun falt ned for Davids ansikt og kastet seg til jorden.
Då Abigajil fekk auge på David, skunda ho seg og steig ned frå eselet. Ho kasta seg ned for David med andletet mot jorda og bøygde seg.
Hun falt ned ved hans føtter og sa: «På meg alene hviler skylden, herre! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør på din tjenestekvinnes ord.
Ho fall ned for føtene hans og sa: «På meg, herre, på meg åleine kviler skulda! Lat tenestkvinna di få tala til deg, og høyr på orda hennar!
Min herre må ikke bry seg om denne uslingen Nabal. For som hans navn er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
Herren min må ikkje bry seg om denne nidingen Nabal! For som namnet hans er, slik er han. Nabal heiter han, og dårskap er hos han. Men eg, tenestkvinna di, såg ikkje dei unge mennene som herren min sende.
Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta hevn med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!
Og no, herre, så sant Herren lever og så sant du lever: Herren har halde deg tilbake frå blodskuld og frå å ta hemn med eiga hand. Måtte fiendane dine og dei som vil herren min vondt, bli som Nabal!
Og nå, la denne gaven som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
Og no, lat denne gåva som tenestkvinna di har hatt med til herren min, bli gjeven til dei unge mennene som følgjer herren min.
Tilgi din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge min herre et hus som står fast, for min herre fører Herrens kriger, og intet ondt skal finnes hos deg så lenge du lever.
Tilgjev misgjerningen til tenestkvinna di! For Herren skal sannleg byggja eit hus som står fast for herren min, fordi herren min fører Herrens krigar, og vondt skal ikkje finnast hos deg så lenge du lever.
Skulle noen reise seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, da skal min herres liv være innbundet i de levendes knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders liv skal han slynge bort som fra en slynge.
Om nokon reiser seg for å forfølgja deg og stå deg etter livet, skal livet til herren min vera bunde i dei levande sin bunt hos Herren din Gud. Men livet til fiendane dine skal han slyngja bort som frå ei slynge.
Når Herren gjør mot min herre alt det gode han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
Når Herren gjer mot herren min alt det gode han har lova deg, og set deg til fyrste over Israel,
da skal dette ikke bli til anstøt eller samvittighetsnag for min herre, at du har utøst blod uten grunn eller tatt hevn med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da husk din tjenestekvinne.»
då skal ikkje dette bli til anstøyt eller til samvitskvalar for herren min, at du har utrent blod utan grunn eller teke hemn sjølv. Når Herren gjer vel mot herren min, kom då i hug tenestkvinna di.»
David sa til Abigajil: «Lovet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag!
David sa til Abigajil: «Velsigna vere Herren, Israels Gud, som sende deg i dag for å møta meg!
Velsignet være din klokskap, og velsignet være du som i dag har holdt meg fra blodskyld og fra å ta hevn med egen hånd.
Velsigna vere din klokskap, og velsigna vere du som i dag har halde meg frå blodskuld og frå å ta hemn med eiga hand!
Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville ikke én mann som tisser mot veggen ha vært igjen hos Nabal ved morgengry.»
For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har halde meg tilbake frå å gjera deg vondt: Hadde du ikkje skunda deg og kome meg i møte, så hadde ikkje ein einaste mann som tissar mot veggen vore att hos Nabal då morgonen kom.»
David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem i fred! Se, jeg har hørt på deg og tatt imot deg med velvilje.»
David tok imot frå henne det ho hadde hatt med til han. Så sa han til henne: «Gå heim i fred! Sjå, eg har høyrt på deg og teke vel imot deg.»
Da Abigajil kom hjem til Nabal, holdt han gjestebud i sitt hus, et gjestebud som for en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenen kom.
Då Abigajil kom heim til Nabal, heldt han gjestebod i huset sitt, eit gjestebod som for ein konge. Nabal var i godt humør og svært drukken. Ho fortalde han ikkje noko, korkje smått eller stort, før det vart morgon.
Om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette. Da døde hjertet i ham, og han ble som stein.
Om morgonen, då rusen hadde gjeve seg hos Nabal, fortalde kona han dette. Då døydde hjartet i brystet hans, og han vart som stein.
Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
Om lag ti dagar seinare slo Herren Nabal, så han døydde.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabals hån og holdt sin tjener tilbake fra å gjøre ondt! Herren har latt Nabals ondskap ramme hans eget hode.» Så sendte David bud og fridde til Abigajil for å ta henne til kone.
Då David fekk høyra at Nabal var død, sa han: «Velsigna vere Herren, som har ført saka mi mot Nabal for vanæra han viste meg, og som har halde tenaren sin tilbake frå det vonde! Herren har late Nabals vondskap koma attende over hans eige hovud.» Så sende David bod og fridde til Abigajil for å ta henne til kone.
Davids tjenere kom til Abigajil i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»
Davids tenarar kom til Abigajil på Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone for seg.»
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er en slavinne, rede til å vaske føttene til min herres tjenere.»
Ho reiste seg, bøygde seg med andletet mot jorda og sa: «Sjå, tenestkvinna di er her som ei trælkvinne til å vaska føtene til tenarane åt herren min.»
Abigajil skyndte seg og brøt opp. Hun red på et esel, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne til fots. Hun dro etter Davids sendebud og ble hans kone.
Abigajil skunda seg og braut opp. Ho rei på eit esel, og fem tenestjentene hennar gjekk med henne. Ho følgde Davids sendebod og vart kona hans.
David hadde også tatt Akinoam fra Jisreel til kone. Begge to ble hans hustruer.
David hadde òg teke Ahinoam frå Jisreel, og begge vart konene hans.
Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Lajisj, som var fra Gallim.
Men Saul hadde gjeve Mikal, dotter si, som var kona til David, til Palti, son til Lajisj, som var frå Gallim.
←→