DommerneKapittel 14

Samson dro ned til Timna, og der fikk han øye på en kvinne blant filisternes døtre.
Samson gjekk ned til Timna, og der fekk han auge på ei kvinne, ei av filistardøtrene.
Han dro hjem og sa til sin far og mor: «Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Ta henne til kone for meg!»
Han gjekk heim og fortalde det til far sin og mor si: «Eg har sett ei kvinne i Timna, ei av filistardøtrene. Ta henne til kone for meg!»
Hans far og mor sa til ham: «Finnes det ingen kvinne blant dine brødres døtre eller i hele vårt folk, siden du går for å ta en kone blant de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til sin far: «Ta henne til meg, for hun er den rette i mine øyne.»
Far og mor hans sa til han: «Finst det inga kvinne blant døtrene til slektningane dine eller i heile folket vårt, sidan du går for å ta ei kone frå dei uomskorne filistarane?» Men Samson sa til far sin: «Ta henne til meg, for ho er den rette i mine auge.»
Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Far og mor hans visste ikkje at dette kom frå Herren, for det var eit høve han søkte mot filistarane. På den tida rådde filistarane over Israel.
Samson dro ned til Timna sammen med sin far og mor. Da de kom til vingårdene ved Timna, kom en ung løve brølende mot ham.
Så gjekk Samson ned til Timna saman med far sin og mor si. Då dei kom til vinmarkene i Timna, kom brått ei ung løve brølande mot han.
Da kom Herrens Ånd over ham, og han slet løven i stykker som om det var et kje, uten å ha noe i hendene. Men han fortalte ikke sin far og mor hva han hadde gjort.
Då kom Herrens Ande over han med kraft, og han reiv løva i stykke med berre hendene, som om det var eit kje. Men han fortalde ikkje far sin eller mor si kva han hadde gjort.
Han dro ned og talte med kvinnen, og hun var den rette i Samsons øyne.
Så gjekk han ned og snakka med kvinna, og ho var den rette i Samsons auge.
Etter en tid vendte han tilbake for å hente henne. Han bøyde av for å se på løvekadaveret, og se, det var en bisverm i løvens kropp, og honning.
Ei tid etter kom han attende for å ta henne til kone. Han bøygde av vegen for å sjå på den døde løva, og sjå, det var ein bisverm i kroppen til løva, og honning.
Han tok honningen ut med hendene og gikk og spiste mens han gikk. Da han kom til sin far og mor, ga han dem også, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen ut av løvekroppen.
Han skreipa honningen ut i hendene sine og gjekk vidare medan han åt. Då han kom til far sin og mor si, gav han dei òg, og dei åt. Men han fortalde dei ikkje at han hadde teke honningen frå kroppen til løva.
Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt gjestebud der, slik unge menn pleide å gjøre.
Far hans gjekk ned til kvinna, og Samson heldt eit gjestebod der, for slik gjorde dei unge mennene.
Da de så ham, hentet de tretti menn som skulle være hans ledsagere.
Då dei såg han, valde dei ut tretti menn til å vera saman med han.
Samson sa til dem: «La meg gi dere en gåte. Om dere kan løse den for meg i løpet av gjestebudets sju dager og finner svaret, skal jeg gi dere tretti linklær og tretti festdrakter.
Samson sa til dei: «Lat meg gje dykk ei gåte. Om de kan løysa henne for meg i løpet av dei sju dagane gjestebodet varer, skal eg gje dykk tretti linklede og tretti festdrakter.
Men om dere ikke kan gi meg svaret, skal dere gi meg tretti linklær og tretti festdrakter.» De sa til ham: «Legg frem gåten din, så vi får høre den!»
Men om de ikkje kan løysa henne, då skal de gje meg tretti linklede og tretti festdrakter.» Dei sa til han: «Sei fram gåta di, så vi får høyra henne!»
Han sa til dem: «Fra den som eter, kom det mat, og fra den sterke kom det søtt.» I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
Han sa til dei: «Frå den som et, kom det mat, og frå den sterke kom det søtt.» Men dei klarte ikkje å løysa gåta på tre dagar.
På den fjerde dagen sa de til Samsons kone: «Lokk svaret ut av mannen din og fortell det til oss. Ellers brenner vi deg og din fars hus med ild. Har dere bedt oss hit for å gjøre oss fattige?»
På den fjerde dagen sa dei til Samsons kone: «Lokka mannen din til å fortelja oss gåta, elles brenner vi deg og heimen til far din med eld. Har de bede oss hit for å gjera oss fattige?»
Da gråt Samsons kone foran ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har gitt mitt folks sønner en gåte, men meg har du ikke fortalt svaret.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far og mor, skulle jeg da fortelle det til deg?»
Då gret Samsons kone framfor han og sa: «Du hatar meg berre og elskar meg ikkje! Du har gjeve folket mitt ei gåte, men meg har du ikkje fortalt løysinga.» Han sa til henne: «Sjå, eg har ikkje fortalt det til far min eller mor mi, skulle eg då fortelja det til deg?»
Hun gråt foran ham alle de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun presset ham så hardt. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.
Ho gret framfor han alle dei sju dagane gjestebodet varte. På den sjuande dagen fortalde han henne det, for ho pressa han så hardt. Og ho fortalde gåta til folket hennar.
På den sjuende dagen, før solen gikk ned, sa byens menn til ham: «Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?» Han svarte dem: «Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet svaret på min gåte.»
På den sjuande dagen, før sola gjekk ned, sa mennene i byen til han: «Kva er søtare enn honning, og kva er sterkare enn ei løve?» Han sa til dei: «Hadde de ikkje pløgd med kviga mi, hadde de ikkje funne ut gåta mi.»
Da kom Herrens Ånd over ham. Han dro ned til Asjkalon og slo i hjel tretti av deres menn, tok det de hadde på seg og ga festdraktene til dem som hadde løst gåten. Så dro han i vrede opp til sin fars hus.
Då kom Herrens Ande over han med kraft. Han gjekk ned til Asjkalon og slo i hel tretti menn der. Han tok kleda deira og gav festdraktene til dei som hadde løyst gåta. Så gjekk han heim til far sin i brennande vreide.
Og Samsons kone ble gitt til hans bestemann, han som hadde vært hans forlover.
Og Samsons kone vart gjeven til ein av brudesveinane, han som hadde vore hans beste ven.