FLOGVIT
.bible

DommerneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis syklusenDet gjentakende mønsteret i Dommertiden

Dommerne kapittel 2 introduserer det tragiske mønsteret som gjentar seg gjennom hele boken: synd → straff → rop → frelse → fred → ny synd. Denne syklusen gjentok seg i 7 runder over ca. 350 år.

1

Folket svikter Herren

Etter Josvas død forlot israelittene Herren, sine fedres Gud, og dyrket Ba'al og Astarte - gudene til folkene rundt dem.

v.10, 11, 12, 13
2

Herrens vrede

Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han overgav dem til røvere og solgte dem til fiendene rundt dem.

v.14, 15
3

Folket roper

Når nøden ble for stor, ropte folket til Herren om hjelp.

v.18
4

Herren reiser opp en dommer

Herren lot det stå fram dommere som frelste dem fra røvernes hånd. Herren var med dommeren og frelste dem så lenge dommeren levde.

v.16, 18
5

Fred i landet

Så lenge dommeren levde, hadde folket fred fra fiendene.

v.18
6

Syklusen gjentas

Men når dommeren døde, vendte folket om og handlet enda verre enn fedrene. De fulgte andre guder, dyrket dem og tilbad dem. De gav ikke opp sin onde ferd.

v.19
Herrens engel dro opp fra Gilgal til Bokim og sa: «Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere til det landet jeg hadde lovet fedrene deres med ed. Jeg sa: Jeg skal aldri bryte min pakt med dere.
Herrens engel drog opp frå Gilgal til Bokim og sa: «Eg førte dykk opp frå Egypt og leidde dykk til det landet eg lova fedrane dykkar med eid. Eg sa: Eg skal aldri bryta mi pakt med dykk.»
Men dere skal ikke slutte pakt med dem som bor i dette landet. Altrene deres skal dere rive ned. Likevel har dere ikke adlydt min røst. Hva er det dere har gjort?
Men de skal ikkje gjera pakt med dei som bur i dette landet. Altara deira skal de riva ned. Men de har ikkje høyrt på røysta mi. Kva er det de har gjort?
Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort foran dere. De skal bli en felle for dere, og gudene deres skal bli en snare for dere.»
Difor seier eg no: Eg vil ikkje driva dei bort framfor dykk. Dei skal vera som tornar i sidene dykkar, og gudane deira skal vera ei snare for dykk.»
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Då Herrens engel hadde tala desse orda til alle Israels born, lyfte folket røysta si og gret.
De kalte dette stedet Bokim, og der ofret de til Herren.
Dei kalla denne staden Bokim, og der ofra dei til Herren.
Da Josva hadde sendt folket av sted, dro Israels barn hver til sin arv for å ta landet i eie.
Då Josva hadde sendt folket av stad, drog Israels born kvar til sin arvedel for å ta landet i eige.
Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldstes dager, de som levde lenge etter Josva og hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
Folket tente Herren alle Josvas dagar og alle dei eldste sine dagar, dei som levde lenge etter Josva og hadde sett alle dei store gjerningane Herren hadde gjort for Israel.
Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde da han var hundre og ti år gammel.
Josva, son til Nun, Herrens tenar, døydde då han var hundre og ti år gammal.
De gravla ham på hans arvelodd i Timnat-Heres i Efraim-fjellene, nord for Gaasj-fjellet.
Dei gravla han på hans eigen arvedel i Timnat-Heres i Efraim-fjella, nord for Gaasj-fjellet.
Også hele den generasjonen ble samlet til fedrene sine. Etter dem vokste det opp en annen generasjon som ikke kjente Herren og heller ikke de gjerningene han hadde gjort for Israel.
Heile den slekta vart òg samla til fedrane sine. Etter dei voks det opp ei anna slekt som ikkje kjende Herren og heller ikkje dei gjerningane han hadde gjort for Israel.
Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de dyrket Ba'alene.
Israels born gjorde det som var vondt i Herrens augo, og dei tente Ba'alane.
De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder blant folkene omkring dem. De tilba dem og egget Herren til vrede.
Dei forlét Herren, fedrane sin Gud, som hadde ført dei ut frå Egypt, og følgde andre gudar, gudane til folka rundt omkring dei. Dei tilbad dei og gjorde Herren harm.
De forlot Herren og dyrket Ba'al og Astarte-gudinnene.
Dei forlét Herren og tente Ba'al og Astarte-gudinnene.
Da flammet Herrens vrede opp mot Israel. Han overga dem i røvernes hender, og de plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
Då loga Herrens vreide mot Israel, og han gav dei i hendene på røvarar som plyndra dei. Han selde dei til fiendane rundt omkring, og dei makta ikkje lenger å stå seg mot fiendane sine.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. De kom i stor nød.
Kvar dei enn drog ut, var Herrens hand mot dei til ulukke, slik Herren hadde tala og slik Herren hadde svore dei. Dei kom i stor naud.
Men de hørte heller ikke på dommerne sine. De drev hor med andre guder og tilba dem. De vek raskt av fra den veien fedrene deres hadde gått da de adlød Herrens bud. De gjorde ikke som dem.
Men dei høyrde heller ikkje på domarane sine, for dei var utrue og følgde andre gudar og tilbad dei. Snart vende dei seg bort frå den vegen fedrane deira hadde gått, dei som hadde halde Herrens bod. Dei gjorde ikkje som fedrane.
Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde. For Herren hadde medynk med dem når de klaget under dem som undertrykte og plaget dem.
Når Herren reiste opp domarar for dei, var Herren med domaren og frelste dei frå hendene på fiendane deira alle domarens dagar. For Herren let seg røra av sukka deira under dei som undertrykte og plaga dei.
Men når dommeren døde, vendte de tilbake og handlet enda verre enn fedrene sine. De fulgte andre guder, dyrket dem og tilba dem. De ga ikke opp sine gjerninger og sin harde ferd.
Men når domaren døydde, vende dei om att og bar seg endå verre åt enn fedrane sine.
Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket har brutt den pakten jeg påla fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
Då loga Herrens vreide mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket har brote mi pakt, som eg påla fedrane deira, og ikkje har høyrt på røysta mi,
vil heller ikke jeg lenger drive bort noen for dem av de folkene som Josva lot bli igjen da han døde.
vil eg heller ikkje lenger driva ut noko folk for dei av dei folka som Josva lét vera att då han døydde.
Ved dem vil jeg prøve Israel, om de vil holde seg til Herrens vei og vandre på den slik fedrene deres gjorde, eller ikke.»
Det er for å setja Israel på prøve, om dei vil halda seg til Herrens veg og gå på han slik fedrane deira gjorde, eller ikkje.»
Så lot Herren disse folkene bli. Han drev dem ikke bort med det samme og overga dem ikke i Josvas hånd.
Så lét Herren desse folka vera att og dreiv dei ikkje ut med ein gong. Han gav dei ikkje i Josvas hand.
←→