DommerneKapittel 16

Samson dro til Gaza. Der fikk han øye på en skjøge og gikk inn til henne.
Samson gjekk til Gaza. Der såg han ei horkvinne, og han gjekk inn til henne.
Det ble sagt til folket i Gaza: «Samson er kommet hit.» De omringet ham og lå i bakhold for ham hele natten ved byporten. De holdt seg stille hele natten og sa: «Når morgenen gryr, dreper vi ham.»
Det vart sagt til innbyggjarane i Gaza: «Samson har kome hit.» Dei omringa staden og låg på lur etter han heile natta ved byporten. Dei heldt seg stille heile natta og sa: «Når det lysnar i morgon, drep vi han.»
Men Samson ble liggende bare til midnatt. Da sto han opp, grep tak i byportens dørfløyer og de to dørstolpene, rykket dem løs sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av fjellet som ligger mot Hebron.
Samson vart liggjande til midnatt. Då stod han opp, greip tak i dørene til byporten og dei to dørstolpane, reiv dei laus saman med bommen, la dei på aksla og bar dei opp på toppen av fjellet som ligg mot Hebron.
En tid senere ble han forelsket i en kvinne i Sorek-dalen. Hennes navn var Dalila.
Sidan hende det at han vart glad i ei kvinne i Sorek-dalen. Ho heitte Dalila.
Filisterfyrstene kom opp til henne og sa: «Lokk ham og finn ut hvor hans veldige kraft kommer fra, og hvordan vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham og kue ham. Da skal vi hver gi deg elleve hundre sekel sølv.»
Hovdingane over filistrane kom opp til henne og sa: «Lokk han og finn ut kvar den store styrken hans ligg, og korleis vi kan vinna over han, så vi kan binda han og tvinga han. Då skal vi gje deg tusen og eitt hundre sølvstykke kvar.»
Dalila sa til Samson: «Fortell meg hvor din veldige kraft kommer fra, og hva du kan bindes med for å bli overmannet.»
Dalila sa til Samson: «Fortel meg kvar den store styrken din ligg, og korleis du kan bindast og tvingjast.»
Samson svarte henne: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som ikke er tørket, vil jeg bli svak og være som et vanlig menneske.»
Samson sa til henne: «Om dei bind meg med sju ferske sener som ikkje er tørka, då blir eg veik og blir som eit vanleg menneske.»
Filisterfyrstene brakte henne sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
Hovdingane over filistrane kom opp til henne med sju ferske sener som ikkje var tørka, og ho batt han med dei.
Hun hadde menn liggende i bakhold i et indre rom. Hun ropte til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Da rev han av strengene som en lintråd ryker når den kommer nær ild. Slik ble ikke hans kraft avslørt.
Ho hadde menn liggjande på lur i eit indre rom. Då ropa ho til han: «Filistrane kjem over deg, Samson!» Men han reiv av senene som ein stry-tråd rivnar når han kjem nær eld. Slik vart ikkje styrken hans kjend.
Dalila sa til Samson: «Du har lurt meg og løyet for meg! Fortell meg nå hva du kan bindes med.»
Dalila sa til Samson: «Sjå, du har narra meg og tala løgn til meg. Fortel meg no korleis du kan bindast.»
Han svarte henne: «Hvis de binder meg fast med nye tau som aldri har vært brukt, vil jeg bli svak og være som et vanlig menneske.»
Han sa til henne: «Om dei bind meg fast med nye reip som det aldri er gjort arbeid med, då blir eg veik og blir som eit vanleg menneske.»
Dalila tok nye tau og bandt ham med dem. Så ropte hun til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Mennene lå i bakhold i det indre rommet. Men han rev dem av armene som om det var tråd.
Dalila tok nye reip og batt han med dei. Så sa ho til han: «Filistrane kjem over deg, Samson!» Og menn låg på lur i det indre rommet. Men han reiv dei av armane som om det var ein tråd.
Dalila sa til Samson: «Helt til nå har du lurt meg og løyet for meg. Fortell meg hva du kan bindes med.» Han svarte henne: «Hvis du vever de sju flettene på hodet mitt inn i veven.»
Dalila sa til Samson: «Heilt til no har du narra meg og tala løgn til meg. Fortel meg korleis du kan bindast.» Han sa til henne: «Om du vev dei sju hårflettene mine saman med renningen på veven.»
Hun festet dem med vevpinnen og ropte til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet fra søvnen og rykket løs vevpinnen og veven.
Ho slo det fast med pluggen og sa til han: «Filistrane kjem over deg, Samson!» Han vakna frå søvnen og reiv laus vev-pluggen og renningen.
Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er hos meg? Tre ganger har du lurt meg og ikke fortalt meg hvor din veldige kraft kommer fra.»
Ho sa til han: «Korleis kan du seia at du elskar meg, når hjartet ditt ikkje er hos meg? Tre gonger har du narra meg og ikkje fortalt meg kvar den store styrken din ligg.»
Dag etter dag maste hun på ham med sine ord og presset ham, så hans sjel ble utmattet til døden.
Det hende at ho pressa han med orda sine dag etter dag og trengde seg på han, så han vart dødsens lei av livet.
Da åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: «Ingen rakekniv har noensinne rørt mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv. Blir jeg raket, vil kraften vike fra meg, og jeg vil bli svak og være som alle andre mennesker.»
Då opna han heile hjartet sitt for henne og sa: «Det har aldri kome rakekniv på hovudet mitt, for eg har vore ein nasirear for Gud frå mors liv. Om eg blir raka, vil styrken min vika frå meg, og eg blir veik og blir som alle andre menneske.»
Da Dalila skjønte at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne, sendte hun bud og kalte på filisterfyrstene: «Kom opp denne gangen, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg.» Filisterfyrstene kom opp til henne med pengene i hånden.
Då Dalila såg at han hadde opna heile hjartet sitt for henne, sende ho bod og kalla på hovdingane over filistrane og sa: «Kom opp denne gongen, for han har opna heile hjartet sitt for meg.» Hovdingane over filistrane kom opp til henne og hadde med seg pengane.
Hun lot ham sovne på fanget sitt, og hun kalte på en mann som raket av de sju flettene på hodet hans. Slik begynte hun å kue ham, og kraften hans vek fra ham.
Ho lét han sovna på fanget sitt og kalla på ein mann som raka av dei sju hårflettene på hovudet hans. Så byrja ho å tvinga han, og styrken hans veik frå han.
Hun ropte: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet fra søvnen og tenkte: «Jeg går ut som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Ho sa: «Filistrane kjem over deg, Samson!» Han vakna frå søvnen og tenkte: «Eg skal gå ut som før og rista meg laus.» Men han visste ikkje at Herren hadde vike frå han.
Filisterne grep ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Han ble satt til å male korn i fangehuset.
Filistrane greip han og stakk ut augo hans. Dei førte han ned til Gaza og batt han med koparlenker, og han måtte mala korn i fengselet.
Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var raket av.
Men håret på hovudet hans tok til å veksa att etter at det var raka av.
Filisterfyrstene samlet seg for å ofre et stort slaktoffer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i våre hender.»
Hovdingane over filistrane samla seg for å ofra eit stort offer til guden sin Dagon og for å halda fest. Dei sa: «Guden vår har gjeve Samson, fienden vår, i hendene våre.»
Da folket så ham, priste de sin gud og sa: «Vår gud har gitt vår fiende i våre hender, han som ødela vårt land og drepte så mange av oss.»
Då folket såg han, prisa dei guden sin og sa: «Guden vår har gjeve fienden vår i hendene våre, han som la landet vårt øyde og drap så mange av oss.»
Da de var i godt humør, sa de: «Hent Samson så han kan underholde oss!» De hentet Samson fra fangehuset, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
Då dei var i godt humør, sa dei: «Hent Samson så han kan underhalda oss!» Dei henta Samson frå fengselet, og han underheldt dei. Dei stilte han mellom søylene.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «Slipp meg og la meg få ta på søylene som bærer huset, så jeg kan støtte meg til dem.»
Samson sa til guten som heldt han i handa: «Slepp meg og lat meg få kjenna på søylene som huset kviler på, så eg kan lena meg mot dei.»
Huset var fullt av menn og kvinner. Alle filisterfyrstene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
Huset var fullt av menn og kvinner. Alle hovdingane over filistrane var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som såg på medan Samson underhaldna dei.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, husk meg! Styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne!»
Samson ropa til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hug! Styrk meg, berre denne eine gongen, Gud, så eg kan ta éi hemn over filistrane for dei to augo mine.»
Samson grep de to midtsøylene som huset hvilte på, og stemte seg mot dem, én med høyre hånd og én med venstre.
Samson tok tak i dei to midtsøylene som huset kvilte på, og støtta seg mot dei, den eine med høgre handa og den andre med venstre.
Samson sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Han bøyde seg fremover med all kraft, og huset falt ned over fyrstene og alt folket som var der. De han drepte ved sin død, var flere enn dem han drepte i sitt liv.
Samson sa: «Lat meg døy saman med filistrane!» Han bøygde seg framover med all si kraft, og huset fall ned over hovdingane og alt folket som var der. Dei han drap då han døydde, var fleire enn dei han hadde drepe medan han levde.
Hans brødre og hele hans fars hus kom ned og hentet ham. De bar ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer i Israel i tjue år.
Brørne hans og heile farshuset hans kom ned og henta han. Dei førte han opp og gravla han mellom Sora og Estaol, i grava til Manoah, far hans. Han hadde vore dommar i Israel i tjue år.