DommerneKapittel 15

En tid senere, i hveteinnhøstingen, kom Samson for å besøke sin kone og hadde med seg et kje. Han sa: «Jeg vil gå inn til min kone i kammeret.» Men hennes far lot ham ikke gå inn.
Ei tid seinare, i kveitehausten, gjekk Samson for å vitja kona si med eit kje som gåve. Han sa: «Eg vil gå inn til kona mi i kammerset.» Men far hennar let han ikkje koma inn.
Faren sa: «Jeg var sikker på at du hatet henne, så jeg ga henne til din venn. Men hennes yngre søster er vakrere enn henne. La henne bli din i stedet.»
Far hennar sa: «Eg trudde verkeleg at du hadde vorte lei av henne, så eg gav henne til vennen din. Er ikkje den yngre systera hennar endå vakrare? Lat henne verta di i staden.»
Da sa Samson til dem: «Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.»
Samson sa til dei: «Denne gongen er eg utan skuld overfor filistrane når eg gjer dei vondt.»
Samson gikk ut og fanget tre hundre rever. Han tok fakler og bandt halene sammen, to og to, og festet én fakkel mellom hvert halepar.
Samson gjekk ut og fanga tre hundre revar. Han tok faklar og batt halane saman, to og to, og sette ein fakkel mellom kvart halepar.
Så tente han faklene og slapp revene løs i filisternes kornåkrer. Han satte fyr på både kornbånd og stående korn, og også olivenlundene.
Så tende han eld på faklane og slepte revane inn i kornåkrane til filistrane. Slik brende han opp både kornband og ståande korn, og dessutan vinmarkene og olivenlundane.
Filisterne spurte: «Hvem har gjort dette?» De fikk til svar: «Samson, svigersønnen til mannen fra Timna, fordi han tok hans kone og ga henne til vennen hans.» Da dro filisterne opp og brente henne og hennes far med ild.
Filistrane spurde: «Kven har gjort dette?» Dei fekk til svar: «Samson, svigersonen til timnitten, fordi svigerfaren tok kona hans og gav henne til vennen hans.» Då drog filistrane opp og brende henne og faren hennar med eld.
Samson sa til dem: «Siden dere gjør slikt, vil jeg ikke hvile før jeg har hevnet meg på dere.»
Samson sa til dei: «Sidan de gjer slikt, vil eg ikkje gje meg før eg har hemna meg på dykk.»
Han slo dem søndre og sammen og påførte dem et stort nederlag. Deretter dro han ned og slo seg ned i fjellkløften ved Etam.
Han slo dei sund, legg over lår, med eit veldig slag.
Filisterne dro opp og slo leir i Juda, og spredte seg utover i Leki.
Filistrane drog opp og slo leir i Juda, og dei spreidde seg ut ved Lehi.
Mennene i Juda spurte: «Hvorfor har dere dratt opp mot oss?» De svarte: «Vi er kommet for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss.»
Judamennene spurde: «Kvifor har de drege opp mot oss?» Dei svara: «Vi har kome for å binda Samson og gjera mot han som han har gjort mot oss.»
Da dro tre tusen menn fra Juda ned til fjellkløften ved Etam og sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?» Han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»
Då gjekk tre tusen mann frå Juda ned til fjellkløfta ved Etam og sa til Samson: «Veit du ikkje at filistrane rår over oss? Kva er det du har gjort mot oss?» Han svara dei: «Som dei gjorde mot meg, slik har eg gjort mot dei.»
De sa til ham: «Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hender.» Samson sa til dem: «Sverg for meg at dere ikke selv vil slå meg ned.»
Dei sa til han: «Vi har kome ned for å binda deg og gje deg over i hendene på filistrane.» Samson sa til dei: «Sver for meg at de ikkje sjølve vil slå meg i hel.»
De svarte ham: «Nei, vi skal bare binde deg fast og overgi deg til dem. Drepe deg vil vi ikke.» Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
Dei svara: «Nei, vi vil berre binda deg fast og gje deg over til dei. Vi skal ikkje drepa deg.» Så batt dei han med to nye reip og førte han opp frå fjellkløfta.
Da han kom til Leki, kom filisterne ham i møte med kamprop. Men Herrens Ånd kom over ham med kraft, og tauene på armene hans ble som linfibre fortært av ild, og båndene smeltet av hendene hans.
Då han kom til Lehi, kom filistrane ropande mot han. Men Herrens Ande kom over han med kraft, og reipa på armane hans vart som lintrådar som er svidde av eld, og banda losna frå hendene hans.
Han fant et friskt kjeveben av et esel, rakte ut hånden og grep det, og slo i hjel tusen mann med det.
Han fann eit ferskt kjakebein av eit esel, rette ut handa og greip det, og med det slo han i hel tusen mann.
Da sa Samson: «Med et esels kjeveben, én haug, to hauger! Med et esels kjeveben har jeg slått i hjel tusen mann.»
Samson sa: «Med eit eselkjakebein, ein haug, to haugar! Med eit eselkjakebein har eg slege i hel tusen mann.»
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg. Og han kalte dette stedet Ramat-Leki.
Då han hadde tala ferdig, kasta han kjakebeinet frå seg. Difor vart staden kalla Ramat-Lehi.
Han ble svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt din tjener denne store seieren. Skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?»
Han var svært tyrst og ropa til Herren og sa: «Du har gjeve tenaren din denne store sigeren, og no må eg døy av torste og falla i hendene på dei uomskorne!»
Da kløvde Gud fordypningen som er i Leki, og det strømmet vann ut av den. Han drakk, og kreftene vendte tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han stedet «Den ropende kilden i Leki», og det heter så den dag i dag.
Då kløyvde Gud holrommet som er i Lehi, og det rann vatn ut frå det. Han drakk, og krafta kom tilbake, og han livna til. Difor vart kjelda kalla En-Hakkore, og ho er i Lehi den dag i dag.
Han dømte Israel i filistertiden i tjue år.
Han var dommar i Israel i tjue år, i filistartida.