EsraKapittel 2

Dette er dei frå provinsen som drog opp frå fangenskapet i eksil, dei som Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført bort til Babel. Dei vende tilbake til Jerusalem og Juda, kvar til sin eigen by.
Dei kom saman med Serubabel, Jesua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baana. Dette er talet på mennene av Israels folk:
Etterkomarane av Parosj: to tusen eitt hundre og syttito.
Etterkomarane av Sjefatja: tre hundre og syttito.
Etterkomarane av Arah: sju hundre og syttifem.
Etterkomarane av Pahat-Moab, gjennom Jesua og Joab: to tusen åtte hundre og tolv.
Etterkomarane av Elam: eitt tusen to hundre og femtifire.
Etterkomarane av Sattu: ni hundre og førtifem.
Etterkomarane av Sakkai: sju hundre og seksti.
Etterkomarane av Bani: seks hundre og førtito.
Etterkomarane av Bebai: seks hundre og tjuetre.
Etterkomarane av Asgad: eitt tusen to hundre og tjueto.
Etterkomarane av Adonikam: seks hundre og sekstiseks.
Etterkomarane av Bigvai: to tusen og femtiseks.
Etterkomarane av Adin: fire hundre og femtifire.
Etterkomarane av Ater, gjennom Hiskia: nittiåtte.
Etterkomarane av Besai: tre hundre og tjuetre.
Etterkomarane av Jora: eitt hundre og tolv.
Etterkomarane av Hasjum: to hundre og tjuetre.
Etterkomarane av Gibbar: nittifem.
Etterkomarane av Betlehem: eitt hundre og tjuetre.
Mennene frå Netofa: femtiseks.
Mennene frå Anatot: eitt hundre og tjueåtte.
Etterkomarane av Asmavet: førtito.
Etterkomarane av Kirjat-Arim, Kefira og Beerot: sju hundre og førtitre.
Etterkomarane av Rama og Geba: seks hundre og tjueein.
Mennene frå Mikmas: eitt hundre og tjueto.
Mennene frå Betel og Ai: to hundre og tjuetre.
Etterkomarane av Nebo: femtito.
Etterkomarane av Magbisj: eitt hundre og femtiseks.
Etterkomarane av den andre Elam: eitt tusen to hundre og femtifire.
Etterkomarane av Harim: tre hundre og tjue.
Etterkomarane av Lod, Hadid og Ono: sju hundre og tjuefem.
Etterkomarane av Jeriko: tre hundre og førtifem.
Etterkomarane av Senaa: tre tusen seks hundre og tretti.
Prestane: Etterkomarane av Jedaja, av Jesuas hus: ni hundre og syttitre.
Etterkomarane av Immer: eitt tusen og femtito.
Etterkomarane av Pasjhur: eitt tusen to hundre og førtisju.
Etterkomarane av Harim: eitt tusen og sytten.
Levittane: Etterkomarane av Jesua og Kadmiel, av Hodavjas etterkomarar: syttifire.
Songarane: Etterkomarane av Asaf: eitt hundre og tjueåtte.
Portvaktarane: Etterkomarane av Sjallum, Ater, Talmon, Akkub, Hatita og Sjobai: til saman eitt hundre og trettini.
Tempeltenarane: Etterkomarane av Siha, Hasufa, Tabbaot,
Keros, Siaha, Padon,
Lebana, Hagaba, Akkub,
Hagab, Sjalmai, Hanan,
Giddel, Gahar, Reaja,
Resin, Nekoda, Gassam,
Ussa, Paseah, Besai,
Asna, Meunim, Nefusim,
Bakbuk, Hakufa, Harhur,
Baslut, Mehida, Harsja,
Barkos, Sisera, Tamah,
Nesiah og Hatifa.
Etterkomarane av Salomos tenarar: Etterkomarane av Sotai, Hassoferet, Peruda,
Jaala, Darkon, Giddel,
Sjefatja, Hattil, Pokeret-Hassebaim og Ami.
Alle tempeltenarane og etterkomarane av Salomos tenarar var til saman tre hundre og nittito.
Desse drog opp frå Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer, men dei kunne ikkje gjera greie for om familiehuset deira og slekta deira høyrde til Israel:
Etterkomarane av Delaja, Tobia og Nekoda: seks hundre og femtito.
Og av prestesønene: Etterkomarane av Hobaja, Hakkos og Barsillai, som hadde teke ei av døtrene til Barsillai frå Gilead til kone og vart kalla med deira namn.
Desse leita etter ættebøkene sine, men dei vart ikkje funne. Difor vart dei rekna som ureine og utestengde frå prestetenesta.
Statthaldaren sa til dei at dei ikkje skulle eta av det høgheilage før ein prest stod fram med urim og tummim.
Heile forsamlinga talde til saman førtito tusen tre hundre og seksti,
forutan deira tenarar og tenestejenter, som talde sju tusen tre hundre og trettisju. Dei hadde òg to hundre songarar og songarinner.
Dei hadde sju hundre og trettiseks hestar, to hundre og førtifem muldyr,
fire hundre og trettifem kamelar og seks tusen sju hundre og tjue esel.
Då dei kom til Herrens hus i Jerusalem, gav nokre av familieoverhovuda frivillige gåver til Guds hus, så det kunne reisast att på sin stad.
Etter evne gav dei til byggekassa sekstieitt tusen gulldarikmar, fem tusen miner sølv og hundre prestekjortlar.
Prestane, levittane og nokre av folket busette seg i byane sine, og det same gjorde songarane, portvaktarane og tempeltenarane. Heile Israel budde i byane sine.