FLOGVIT
Tema
.bible

2. SamuelKapittel 15

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
En tid etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti menn som løp foran ham.
Ei tid etter dette skaffa Absalom seg vogn og hestar, og femti menn som sprang føre han.
Absalom pleide å stå opp tidlig og stille seg ved veien til byporten. Hver gang en mann som hadde en rettssak han ville føre fram for kongen kom forbi, ropte Absalom på ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Mannen svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Absalom stod tidleg opp og stilte seg ved sida av vegen til porten. Kvar gong det kom ein mann som hadde ei sak han ville leggja fram for kongen til dom, ropa Absalom han til seg og spurde: «Kva by er du frå?» Og mannen svara: «Tenaren din er frå ein av Israels stammar.»
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rettferdig, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.»
Då sa Absalom til han: «Sjå, saka di er god og rett, men det er ingen hjå kongen som vil høyra på deg.»
Og Absalom sa: «Hvem vil gjøre meg til dommer i landet! Da kunne alle som har en tvist eller rettssak komme til meg, og jeg ville sørge for at de fikk sin rett.»
Og Absalom sa: «Gjev nokon ville setja meg til dommar i landet! Då kunne alle som har ei sak eller ein tvist, koma til meg, og eg ville skaffa dei rett.»
Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
Når nokon kom for å bøya seg for han, rekte han ut handa, tok tak i han og kyste han.
Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen med en rettssak. På denne måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
Slik gjorde Absalom med alle israelittar som kom til kongen for å få dom. På denne måten stal Absalom hjarta til Israels menn.
Da det var gått førti år, sa Absalom til kongen: «La meg få dra til Hebron og innfri løftet jeg har gitt til Herren.»
Då det var gått førti år, sa Absalom til kongen: «Lat meg få dra til Hebron og oppfylla lovnaden eg gav til Herren.
For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram. Jeg sa: Hvis Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
For tenaren din gav ein lovnad då eg budde i Gesjur i Aram. Eg sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil eg tena Herren.»
Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
Kongen sa til han: «Gå i fred!» Så tok han av stad og drog til Hebron.
Men Absalom sendte spioner ut til alle Israels stammer med dette budskapet: «Når dere hører lyden av hornstøtet, skal dere rope: Absalom er blitt konge i Hebron!»
Men Absalom sende spionar ut til alle Israels stammar og sa: «Når de høyrer lyden av hornet, skal de seia: Absalom er blitt konge i Hebron!»
To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom. De var innbudt og gikk i god tro, uten å vite om noe.
Med Absalom drog to hundre menn frå Jerusalem som var inviterte. Dei gjekk i god tru og visste ikkje om noko.
Mens Absalom bar fram ofrene, sendte han bud etter Akitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra hjembyen hans. Sammensvergelsen ble sterk, og stadig flere sluttet seg til Absalom.
Absalom sende bod etter Ahitofel frå Gilo, rådgjevaren til David, frå byen hans Gilo, medan han bar fram offera. Samansverjinga vart sterk, og stadig fleire slutta seg til Absalom.
En budbringer kom til David og sa: «Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.»
Ein bodberar kom til David og sa: «Hjarta til Israels menn har vendt seg til Absalom.»
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Bryt opp! Vi må flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere av sted, før han innhenter oss og bringer ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.»
Då sa David til alle tenarane sine som var hjå han i Jerusalem: «Stå opp, lat oss røma! Elles slepp ingen av oss unna Absalom. Skund dykk av stad, så han ikkje kjem over oss og fører ulukke over oss og slår byen med sverd.»
Kongens tjenere sa til kongen: «Hva enn min herre kongen velger – se, dine tjenere er rede.»
Tenarane til kongen sa til han: «Alt det herren vår, kongen, vel å gjera, vil vi, tenarane dine, gjera.»
Kongen dro ut til fots med hele sitt hus. Men han lot ti medhustruer bli igjen for å ta vare på palasset.
Så gjekk kongen ut, og heile huslyden hans følgde han til fots. Men kongen lét ti medkoner bli att for å ta vare på huset.
Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham til fots. De stanset ved det siste huset.
Kongen gjekk ut, og alt folket følgde han til fots. Dei stansa ved det siste huset.
Alle hans menn gikk forbi ham, og alle kretere og pletere, og alle gitittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi foran kongen.
Alle tenarane hans gjekk framom han, og alle kretarane og peletarane. Alle gittitane, seks hundre mann som hadde følgt han frå Gat, gjekk framom kongen.
Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor vil du også gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten landsforvist fra ditt hjemsted.
Kongen sa til Ittai frå Gat: «Kvifor går du òg med oss? Vend om og bli hjå kongen, for du er ein utlending og har vorte landsforvist frå heimstaden din.
I går kom du, og i dag skulle jeg la deg flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg går. Vend tilbake og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og troskap følge deg.»
Du kom i går, og skulle eg i dag la deg flakka om med oss medan eg går dit eg går? Vend om og ta brørne dine med deg. Måtte Herren visa deg nåde og truskap!»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det blir til død eller liv, der vil din tjener være.»
Men Ittai svara kongen: «Så sant Herren lever, og så sant herren min, kongen, lever: Der herren min, kongen, er, anten det gjeld død eller liv, der vil tenaren din vera.»
Da sa David til Ittai: «Gå da, dra over!» Så dro Ittai fra Gat over med alle sine menn og alle de små som var med ham.
Då sa David til Ittai: «Gå og dra over!» Så gjekk Ittai frå Gat over med alle mennene sine og alle borna som var med han.
Hele landet gråt høyt mens alt folket dro forbi. Kongen gikk over Kedron-bekken, og hele folket gikk videre mot ødemarken.
Heile landet gret høgt medan alt folket gjekk forbi. Kongen gjekk over Kidron-bekken, og alt folket gjekk over på vegen mot øydemarka.
Også Sadok var der, og alle levittene med ham bar Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Ebjatar ofret inntil alt folket var kommet ut av byen.
Og sjå, Sadok var der, og alle levittane med han, og dei bar Guds paktkiste. Dei sette ned Guds kiste, og Abjatar steig opp til alt folket hadde kome seg ut frå byen.
Kongen sa til Sadok: «Før Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se arken og hans bolig igjen.
Då sa kongen til Sadok: «Før Guds kiste tilbake til byen! Finn eg nåde for Herrens auge, så fører han meg tilbake og lèt meg sjå kista og bustaden hans.
Men om han sier: Jeg har ikke behag i deg – da er jeg her. La ham gjøre med meg som han finner godt.»
Men seier han: Eg har ikkje glede i deg – sjå, her er eg. Lat han gjera med meg som han finn godt!»
Kongen sa til presten Sadok: «Forstår du det? Vend tilbake til byen i fred, du og Ebjatar, og deres to sønner, din sønn Akimaas og Ebjatars sønn Jonatan.
Kongen sa til presten Sadok: «Er ikkje du ein sjåar? Vend tilbake til byen i fred, og lat Ahimaas, son din, og Jonatan, son til Abjatar, dei to sønene dykkar, vera med dykk.
Se, jeg venter ved ødeslettene i ørkenen til det kommer ord fra dere med melding til meg.
Sjå, eg ventar ved vadeplassane i øydemarka til det kjem bod frå dykk med melding til meg.»
Så førte Sadok og Ebjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
Så førte Sadok og Abjatar Guds kiste tilbake til Jerusalem, og dei vart verande der.
David gikk opp Oljeberget, gråtende mens han gikk. Hodet hans var tildekket, og han gikk barfot. Også hele folket som var med ham, hadde dekket til hodene sine og gikk opp mens de gråt.
David gjekk gråtande opp Oljeberget med hovudet tildekt og berføtt. Og alt folket som var med han, hadde tildekt hovudet og gjekk gråtande oppover.
David fikk vite at Akitofel var blant de sammensvorne hos Absalom. Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
Då fekk David melding om at Ahitofel var blant dei som hadde svore seg saman med Absalom. Og David sa: «Herre, gjer Ahitofels råd til dårskap!»
Da David kom til toppen der han pleide å tilbe Gud, kom Husjai fra Arki ham i møte med kjortelen revet i stykker og jord på hodet.
Då David kom til toppen, der ein tilbad Gud, kom Husjai frå Arki imot han med kappa si riven sund og jord på hovudet.
David sa til ham: «Hvis du går med meg, blir du bare til byrde for meg.
David sa til han: «Går du med meg, blir du ei byrde for meg.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Din tjener vil jeg være, konge! Jeg var din fars tjener tidligere, men nå vil jeg være din tjener – da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.
Men går du tilbake til byen og seier til Absalom: Eg vil vera tenaren din, konge! Eg var tenaren til far din før, men no vil eg vera tenaren din – då kan du gjera Ahitofels råd til inkjes for meg.
Er ikke prestene Sadok og Ebjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til prestene Sadok og Ebjatar.
Er ikkje prestane Sadok og Abjatar der saman med deg? Alt du får høyra frå kongens hus, skal du fortelja til prestane Sadok og Abjatar.
De har begge sønnene sine der hos seg: Akimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Ebjatars sønn. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
Sjå, dei har dei to sønene sine der, Ahimaas, son til Sadok, og Jonatan, son til Abjatar. Gjennom dei kan de senda meg bod om alt de får høyra.»
Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen idet Absalom kom til Jerusalem.
Så kom Husjai, venen til David, til byen just då Absalom kom inn i Jerusalem.
←→