2. SamuelKapittel 17

Akitofel sa til Absalom: «La meg få velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
Ahitofel sa til Absalom: «Lat meg velja ut tolv tusen mann, så vil eg setja etter David i natt.
Jeg vil komme over ham mens han er utmattet og har slappe hender, og jeg vil skremme ham så alt folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
Eg kjem over han medan han er trøytt og kraftlaus, og skremmer han så alt folket som er med han, rømmer. Så slår eg berre kongen.
Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når mannen du søker er borte, er det som om alle vender tilbake – hele folket vil ha fred.»
Så fører eg heile folket tilbake til deg. Det er som når alle vender tilbake – det er berre mannen du søkjer. Heile folket vil ha fred.»
Dette syntes Absalom og alle Israels eldste var et godt forslag.
Dette tykte Absalom og alle dei eldste i Israel var ein god plan.
Men Absalom sa: «Kall også inn Husjai fra Arki, så vi kan høre hva han har å si.»
Men Absalom sa: «Kall òg inn Husjai frå Arki, så vi får høyra kva han har å seia.»
Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: «Dette er hva Akitofel har foreslått. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, så tal du.»
Då Husjai kom til Absalom, sa Absalom til han: «Dette er rådet Ahitofel har gjeve. Skal vi følgja rådet hans? Viss ikkje, så sei du kva du meiner.»
Husjai sa til Absalom: «Det rådet Akitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.»
Husjai sa til Absalom: «Det rådet Ahitofel har gjeve denne gongen, er ikkje godt.»
Husjai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn. De er krigere og bitre i sinnet, som en binne som er frarøvet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en erfaren kriger, og han vil ikke overnatte sammen med folket.
Husjai sa vidare: «Du kjenner far din og mennene hans, du veit at dei er krigarar og bitre i hugen, som ei bjørn i marka som har mista ungane sine. Far din er ein erfaren krigar og vil ikkje overnatta saman med folket.
Akkurat nå har han nok gjemt seg i en kløft eller et annet sted. Hvis noen av dine faller i første angrep, vil folk høre om det og si: 'Det har skjedd et stort nederlag blant dem som følger Absalom.'
Sjå, no har han nok gøymt seg i ei av gropene eller ein annan stad.
Da vil selv den tapreste, som har et hjerte som en løve, miste motet. For hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er tapre menn.
Då vil sjølv den tapre mannen med eit hjarte som eit løvehjarte mista motet. For heile Israel veit at far din er ein krigar, og at dei som er med han, er modige menn.
Derfor er mitt råd: La hele Israel samles hos deg, fra Dan til Be'er-Sjeba, tallrike som sanden ved havet, og du selv drar ut i kamp med dem.
Difor er rådet mitt: Lat heile Israel samlast kring deg, frå Dan til Be'er-Sjeba, så talrike som sand ved havet, og du sjølv må dra ut i striden.
Vi vil komme over ham på et av stedene hvor han finnes, og falle over ham som duggen faller på jorden. Da blir verken han eller noen av mennene hans igjen – ikke én eneste.
Så kjem vi over han kvar han måtte vera, og legg oss over han som doggen fell på jorda. Då blir det ikkje att ein einaste, korkje av han eller av alle mennene som er med han.
Og hvis han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel bringe tau til den byen, og vi skal dra den ned i dalen til det ikke finnes en eneste stein igjen.»
Og dreg han seg inn i ein by, skal heile Israel bera tau til den byen, og vi dreg han ned i dalen til det ikkje finst att så mykje som ein stein der.»
Da sa Absalom og alle Israels menn: «Husjai fra Arkis råd er bedre enn Akitofels råd.» For Herren hadde bestemt at Akitofels gode råd skulle gjøres til intet, for at Herren skulle føre ulykke over Absalom.
Då sa Absalom og alle israelittane: «Rådet frå Husjai frå Arki er betre enn rådet frå Ahitofel.» For Herren hadde fastsett at det gode rådet til Ahitofel skulle gjerast til inkjes, så Herren kunne føra ulukke over Absalom.
Husjai sa til prestene Sadok og Ebjatar: «Slik og slik rådet Akitofel Absalom og Israels eldste, men slik og slik rådet jeg.
Husjai sa til prestane Sadok og Abjatar: «Slik og slik rådde Ahitofel Absalom og dei eldste i Israel, men slik og slik har eg gjeve råd.
Send derfor straks bud og meld David: 'Bli ikke værende i natt på slettene i ødemarken, men dra over, ellers blir kongen og hele folket som er med ham, tilintetgjort.'»
Send no straks bod og sei til David: 'Bli ikkje verande i natt på øydemarkslettene, men ta deg over, elles blir kongen og alt folket med han slukt.'»
Jonatan og Akimaas sto ved En-Rogel. En tjenestejente pleide å gå og gi dem beskjed, og de gikk så og meldte det til kong David. De kunne nemlig ikke vise seg i byen.
Jonatan og Ahimaas stod ved En-Rogel. Ei tenestejente skulle gå og gje dei bodskap, og så skulle dei gå og fortelja det til kong David. For dei kunne ikkje visa seg og gå inn i byen.
Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bakurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de gikk ned i den.
Men ein gut fekk sjå dei og fortalde det til Absalom. Då skunda dei to seg av stad og kom til huset til ein mann i Bahurim. Han hadde ein brunn på garden sin, og dei gjekk ned i han.
Konen tok et teppe og bredte det over brønnåpningen og strødde korn over det, så ingen la merke til noe.
Kona tok eit teppe og breidde det over opninga til brunnen og strødde gryn utover det, så ingen merka noko.
Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: «Hvor er Akimaas og Jonatan?» Kvinnen svarte dem: «De gikk over bekken.» De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
Tenarane til Absalom kom til kvinna i huset og spurde: «Kvar er Ahimaas og Jonatan?» Kvinna svara dei: «Dei gjekk over bekken.» Dei leita, men fann dei ikkje, og så drog dei tilbake til Jerusalem.
Etter at de hadde dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk for å melde dette til kong David. De sa til David: «Bryt opp og kom dere raskt over vannet, for Akitofel har gitt dette rådet mot dere.»
Då dei var borte, kom dei opp frå brunnen og gjekk og fortalde det til kong David. Dei sa til David: «Bryt opp og kom dykk fort over vatnet, for slik har Ahitofel rådd mot dykk.»
David brøt opp med hele folket som var med ham, og de krysset Jordan. Da morgenen grydde, var det ikke én eneste som ikke hadde kommet over Jordan.
Då braut David opp med alt folket som var med han, og dei gjekk over Jordan. Då det tok til å lysna, mangla det ikkje éin som ikkje var komen over Jordan.
Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og dro hjem til sin by. Han ordnet sine huslige saker og hengte seg. Slik døde han og ble gravlagt i sin fars grav.
Då Ahitofel såg at rådet hans ikkje vart følgt, sala han eselet sitt og drog heim til byen sin. Han ordna med huset sitt og hengde seg. Slik døydde han, og han vart gravlagd i grava til far sin.
David kom til Mahanajim. Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
David kom til Mahana'im, og Absalom gjekk over Jordan med alle israelittane som var med han.
Amasa var sønn av en mann som het Jitra, en jisreelitt, som hadde gått inn til Abigajil, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.
Absalom hadde sett Amasa over hæren i staden for Joab. Amasa var son til ein mann som heitte Jitra, ein israelitt som hadde gått inn til Abigajil, dotter til Nahasj, syster til Seruja, mor til Joab.
Israel og Absalom slo leir i Gilead.
Israel og Absalom slo leir i Gilead.
Da David kom til Mahanajim, møtte Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og Barsillai fra Gilead fra Rogelim ham.
Då David kom til Mahana'im, kom Sjobi, son til Nahasj frå Rabba i Ammon, og Makir, son til Ammiel frå Lo-Debar, og gileaditten Barsillai frå Rogelim
De brakte senger, fat og leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,
med senger, fat og krukker, og med kveite, bygg, mjøl, rista korn, bønner, linser og rista korn,
honning, smør, småfe og ost av kumelk til David og folket som var med ham, så de kunne spise. For de sa: «Folket er sultent, utmattet og tørstig i ødemarken.»
honning, smør, sauer og ost av kumjølk. Dette bar dei fram for David og folket som var med han, så dei kunne eta. For dei sa: «Folket er svolte, trøytt og tyrst ute i øydemarka.»