FLOGVIT
Tema
.bible

2. SamuelKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: «Det hviler blodskyld på Saul og hans hus fordi han drepte gibeonittene.»
I Davids tid var det hungersnaud i tre år, år etter år. David søkte Herrens åsyn, og Herren sa: «Det er på grunn av Saul og blodhuset hans, fordi han drap gibeonittane.»
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget å spare dem, men Saul hadde søkt å slå dem ned i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
Kongen kalla til seg gibeonittane og tala med dei. Gibeonittane var ikkje av Israels born, men av det som var att av amorittane. Israels born hadde svore ein eid til dei, men Saul hadde prøvd å slå dei i hel i sin nidkjærleik for Israels og Judas born.
David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?»
David sa til gibeonittane: «Kva skal eg gjera for dykk? Korleis kan eg gjera soning, så de kan velsigna Herrens arv?»
Gibeonittene svarte ham: «Det er ikke sølv eller gull vi krever av Saul og hans hus, og det er ikke vår sak å drepe noen i Israel.» Han spurte: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
Gibeonittane svara han: «Det er ikkje sølv eller gull vi krev av Saul og huset hans, og vi har ikkje rett til å drepa nokon i Israel.» Han spurde: «Kva seier de då at eg skal gjera for dykk?»
De sa til kongen: «Mannen som ville utslette oss, han som la planer mot oss så vi skulle bli utryddet og ikke lenger finnes noe sted i Israels land –
Dei sa til kongen: «Den mannen som ville gjera ende på oss, og som hadde planar om å utrydda oss så vi ikkje skulle finnast nokon stad i Israels land –
la sju av hans etterkommere bli utlevert til oss, så vi kan henge dem opp for Herren i Gibea, byen til Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal utlevere dem.»
lat sju menn av sønene hans bli utleverte til oss, så vi kan henga dei opp for Herren i Gibea, byen til Saul, Herrens utvalde.» Kongen sa: «Eg skal gje dei til dykk.»
Men kongen skånet Mefibosjét, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefiboset, son til Jonatan, son til Saul, på grunn av eiden dei hadde svore ved Herren, mellom David og Jonatan, son til Saul.
Kongen tok de to sønnene som Rispa, Ajjas datter, hadde født Saul, Armoni og Mefibosjét, og de fem sønnene som Merab, Sauls datter, hadde født Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola. [Fotnote: Den hebraiske teksten har «Mikal», men det var Merab som ble gift med Adriel (jf. 1 Sam 18:19).]
Kongen tok dei to sønene til Rispa, dotter til Ajja, som ho hadde fødd til Saul: Armoni og Mefiboset, og dei fem sønene til Merab, dotter til Saul, som ho hadde fødd til Adriel, son til Barsillai frå Meholat.
Han overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem opp på fjellet for Herrens ansikt. Alle sju falt sammen. De ble drept i de første dagene av innhøstingen, ved begynnelsen av byggskurden.
Han gav dei over i hendene på gibeonittane, og dei hengde dei opp på fjellet framfor Herren. Alle sju fall saman. Dei vart drepne i dei første dagane av skurdonnen, då bygghausten tok til.
Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte det ut på klippen. Der holdt hun vakt fra innhøstingen begynte til regnet strømmet ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, dotter til Ajja, tok sekketøy og breidde det ut for seg på berget. Ho vakte over dei frå skurdonnen tok til og til vatnet frå himmelen strøymde ned over dei. Ho lét ikkje fuglane under himmelen slå seg ned på dei om dagen, og ikkje villdyra om natta.
Da David fikk høre hva Rispa, Ajjas datter, Sauls medhustru, hadde gjort,
David fekk høyra kva Rispa, dotter til Ajja, Sauls medkone, hadde gjort.
dro han av sted og hentet knoklene til Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
Då gjekk David og henta beina til Saul og beina til Jonatan, son hans, frå mennene i Jabesj i Gilead. Dei hadde stole dei frå torget i Bet-Sjan, der filistrane hadde hengt dei opp den dagen filistrane slo Saul på Gilboa.
Han førte knoklene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og de samlet også knoklene til dem som var hengt opp.
Han førte beina til Saul og beina til Jonatan, son hans, opp derifrå, og dei samla også beina til dei som var hengde opp.
De begravde knoklene til Saul og hans sønn Jonatan i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kisj. De gjorde alt kongen hadde påbudt. Etter dette lot Gud seg be for landet.
Dei gravla beina til Saul og Jonatan, son hans, i Benjamins land, i Sela, i grava til Kisj, far hans. Dei gjorde alt det kongen hadde pålagt dei. Etter dette svara Gud bønene for landet.
Det brøt ut krig igjen mellom filisterne og Israel. David dro ned med sine menn, og de kjempet mot filisterne. David ble utmattet.
Det vart igjen krig mellom filistrane og Israel. David drog ned saman med tenarane sine, og dei kjempa mot filistrane. David vart trøytt.
Jisjbi-Benob, som var av kjempeætten, hadde et spyd som veide tre hundre sekel bronse, og han var omgjordet med ny rustning. Han tenkte å slå David i hjel.
Jisjbi-Benob, ein av etterkomarane til kjempane, hadde eit spyd som vog tre hundre sekel bronse. Han var gorda med nye våpen og sa at han ville slå David i hel.
Men Absjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da svor Davids menn og sa til ham: «Du skal ikke lenger dra ut med oss i krig, så du ikke slukker Israels lampe.»
Men Abisjai, son til Seruja, kom han til hjelp. Han slo filistaren og drap han. Då svor mennene til David og sa til han: «Du skal ikkje meir dra ut med oss i krigen, så du ikkje sløkkjer Israels lampe.»
Senere brøt det igjen ut krig med filisterne ved Gob. Da slo husjatitten Sibbekai ned Saf, som var av kjempeætten.
Etter dette var det igjen krig med filistrane, ved Gob. Då slo Sibbekai frå Husja i hel Saf, som var av etterkomarane til kjempane.
Det var enda en krig med filisterne ved Gob. Da slo Elhanan, sønn av Jaare-Oregim fra Betlehem, ned gittitten Goliat, som hadde et spydskaft tykt som en vevbom.
Då slo Elhanan, son til Jaare-Oregim frå Betlehem, i hel Goliat frå Gat. Spydskaftet hans var som ein vevbom.
Enda en gang brøt det ut krig ved Gat. Der var en kjempe som hadde seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire i alt. Han var også av kjempeætten.
Det var endå ein krig i Gat. Der var det ein stridslyndt mann som hadde seks fingrar på kvar hand og seks tær på kvar fot, tjuefire i alt. Han var òg fødd av kjempane.
Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, slo ham ned.
Han håna Israel, men Jonatan, son til Sjimea, Davids bror, slo han i hel.
Disse fire var av kjempeætten i Gat. De falt for Davids og hans menns hånd.
Desse fire var fødde av kjempane i Gat, og dei fall for handa til David og tenarane hans.
←→