FLOGVIT
.bible

2. SamuelKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Krigen mellom Sauls hus og Davids hus varte lenge. David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble stadig svakere.
Krigen mellom Sauls hus og Davids hus varte lenge. David vart stadig sterkare, medan Sauls hus vart svakare og svakare.
I Hebron ble det født sønner til David. Hans førstefødte var Amnon, med Akinoam fra Jisreel.
I Hebron fekk David søner. Den førstefødde var Amnon, som han fekk med Ahinoam frå Jisre'el.
Hans andre sønn var Kilab, med Abigajil, enken etter Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av kong Talmai av Gesjur.
Den andre var Kilab, som han fekk med Abigail, enkja etter Nabal frå Karmel. Den tredje var Absalom, son til Ma'aka, dotter til Talmai, kongen i Gesjur.
Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital.
Den fjerde var Adonja, son til Haggit. Den femte var Sjefatja, son til Abital.
Den sjette var Jitream, med Egla, Davids kone. Disse ble født til David i Hebron.
Den sjette var Jitream, som han fekk med Egla, kona til David. Desse vart fødde til David i Hebron.
Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.
Medan krigen gjekk føre seg mellom Sauls hus og Davids hus, styrkte Abner si stilling i Sauls hus.
Saul hadde hatt en medhustru som het Rispa, datter av Ajja. Isjbosjet sa til Abner: «Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?»
Saul hadde hatt ei medkone som heitte Rispa, dotter til Ajja. Isjbosjet sa til Abner: «Kvifor har du gått inn til medkona til far min?»
Abner ble rasende over Isjbosjets ord og sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? Til denne dag har jeg vist troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner. Jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Og nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen!
Abner vart brennande harm over orda til Isjbosjet og sa: «Er eg eit hundhovud som høyrer til Juda? I dag viser eg truskap mot huset til Saul, far din, mot brørne hans og vennene hans, og eg har ikkje gjeve deg i hendene på David. Og no skuldast du meg for synd med denne kvinna!»
Måtte Gud straffe Abner hardt om jeg ikke gjør for David det Herren har sverget ham:
Må Gud gjera så med Abner, ja, endå meir, om eg ikkje gjer for David det Herren har svore han:
å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.»
å ta kongedømet frå Sauls hus og reisa Davids trone over Israel og Juda, frå Dan til Beer-Sjeba.»
Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han var redd ham.
Isjbosjet kunne ikkje svara Abner eit einaste ord, for han var redd han.
Abner sendte sendebud til David på sine vegne og sa: «Hvem tilhører landet? Slutt en pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg å få hele Israel over på din side.»
Abner sende bod til David der han var, og sa: «Kven tilhøyrer landet?» Han sa òg: «Gjer ei pakt med meg, så skal eg hjelpa deg å vinna heile Israel over på di side.»
David svarte: «Godt, jeg vil slutte en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke komme for mitt ansikt uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, med deg når du kommer for å møte meg.»
David svara: «Godt, eg vil gjera ei pakt med deg. Men éin ting krev eg av deg: Du får ikkje koma fram for meg utan at du først fører Mikal, dotter til Saul, med deg når du kjem for å møta meg.»
Så sendte David sendebud til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg vant med hundre filisterforhudner.»
David sende bod til Isjbosjet, son til Saul, og sa: «Gjev meg kona mi Mikal, som eg trulova meg med for hundre filistarske forhuder.»
Da sendte Isjbosjet bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av Lajisj.
Isjbosjet sende bod og tok henne frå mannen hennar, Paltiel, son til Lajisj.
Mannen hennes gikk med henne og fulgte gråtende etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake!» Og han vendte tilbake.
Mannen hennar gjekk med henne og gret heile vegen til Bahurim. Då sa Abner til han: «Gå heim att!» Og han snudde.
Abner hadde samtaler med Israels eldste og sa: «Både tidligere og for lenge siden har dere ønsket David til konge over dere.
Abner hadde tala med dei eldste i Israel og sagt: «Alt i lengre tid har de ynskt å få David til konge over dykk.
Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.»
Gjer det no! For Herren har sagt om David: Ved David, tenaren min, vil eg frelsa Israel, folket mitt, frå filistarane og frå alle fiendane deira.»
Abner talte også til Benjamin. Så dro Abner til Hebron for å fortelle David alt som Israel og hele Benjamins hus var enige om.
Abner tala òg til Benjamin. Så drog Abner til Hebron for å fortelja David alt det Israel og heile Benjamins hus hadde samtykka i.
Da Abner kom til David i Hebron med tjue menn, holdt David gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
Då Abner kom til David i Hebron med tjue mann, heldt David gjestebod for Abner og mennene hans.
Abner sa til David: «La meg bryte opp og dra av sted for å samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte en pakt med deg. Da skal du være konge over alt det ditt hjerte ønsker.» Så lot David Abner dra, og han gikk i fred.
Abner sa til David: «Lat meg fara og samla heile Israel til herren min, kongen, så dei kan gjera ei pakt med deg. Då skal du vera konge over alt det du sjølv ynskjer.» David let Abner fara, og han drog i fred.
Like etter kom Davids menn og Joab tilbake fra et hærtokt og hadde med seg et stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham dra, og han hadde gått i fred.
Då kom tenarane til David og Joab heim frå eit hærtokt og hadde med seg mykje krigsbytte. Abner var ikkje lenger hjå David i Hebron, for David hadde late han fara, og han hadde drege i fred.
Da Joab og hele hæren som var med ham, kom tilbake, fikk Joab beskjed: «Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og kongen lot ham dra. Han gikk i fred.»
Då Joab og heile hæren hans kom heim, fekk Joab vita at Abner, son til Ner, hadde vore hjå kongen, og at kongen hadde late han fara i fred.
Da gikk Joab inn til kongen og sa: «Hva er det du har gjort? Abner kom til deg – hvorfor lot du ham gå, så han bare kunne dra sin vei?
Joab gjekk til kongen og sa: «Kva har du gjort? Abner kom til deg! Kvifor lét du han gå, så han kunne dra av stad?
Du kjenner vel Abner, sønn av Ner! Han kom for å bedra deg, for å finne ut når du går ut og inn, og for å få vite alt du foretar deg.»
Du kjenner Abner, son til Ner! Han kom for å lura deg og spionera på kvar du går ut og kvar du kjem inn, og for å finna ut alt du gjer.»
Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner. De hentet ham tilbake fra Sira-brønnen, uten at David visste om det.
Joab gjekk frå David og sende bod etter Abner. Dei henta han tilbake frå Sira-brunnen, men David visste ikkje om det.
Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham i enerom. Der stakk han ham i magen, og Abner døde til hevn for blodet til hans bror Asael.
Då Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab han til sides i porten, som for å snakka med han i einsemd. Der stakk han Abner i magen, så han døydde, til hemn for blodet til Asael, bror hans.
Da David senere fikk høre dette, sa han: «Jeg og mitt kongerike er for evig uskyldige for Herren i blodet til Abner, sønn av Ner.
Då David seinare fekk høyra dette, sa han: «Eg og kongeriket mitt er uskuldige for Herren til evig tid i blodet til Abner, son til Ner.
Måtte det falle tilbake på Joabs hode og på hele hans fars hus! Måtte det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod eller spedalskhet, en som holder spinnerokken, en som faller for sverd, eller en som mangler brød.»
Måtte det falla tilbake på hovudet til Joab og heile huset til far hans! Måtte det aldri mangla i Joabs hus nokon som har utflod eller hudsjukdom, eller som støttar seg på stav, eller som fell for sverd, eller som manglar brød!»
Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
Joab og Abisjai, bror hans, drap Abner fordi han hadde drepe Asael, bror deira, i slaget ved Gibeon.
David sa til Joab og alt folket som var med ham: «Riv i stykker klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner!» Kong David selv gikk bak båren.
David sa til Joab og alt folket som var med han: «Riv sund kleda dykkar, bind sekkestrie om dykk og sørg framfor Abner!» Og kong David gjekk sjølv bak båra.
De begravde Abner i Hebron. Kongen brast i gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
Dei gravla Abner i Hebron, og kongen gret høgt ved grava til Abner. Heile folket gret òg.
Kongen sang denne klagesangen over Abner: «Skulle Abner dø som en dåre dør?
Kongen stemde i ein klagesong over Abner og sa: «Skulle Abner døy som ein dåre?
Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lagt i lenker. Du falt som en faller for urettferdige menn.» Da gråt hele folket enda mer over ham.
Hendene dine var ikkje bundne, føtene dine var ikkje lagde i lenkjer. Du fall som ein fell for vondskapsfulle menn.» Og heile folket gret endå meir over han.
Alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men David sverget og sa: «Måtte Gud straffe meg hardt om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned!»
Folket kom for å få David til å eta medan det enno var dag. Men David svor og sa: «Må Gud gjera så med meg, ja, endå meir, om eg smakar brød eller noko anna før sola går ned!»
Hele folket la merke til dette, og det var godt i deres øyne. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.
Heile folket la merke til dette, og det var godt i deira auge. Alt det kongen gjorde, var godt i auga til heile folket.
Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
Den dagen forstod heile folket og heile Israel at kongen ikkje stod bak drapet på Abner, son til Ner.
Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en høvding og en stor mann er falt i Israel i dag?
Kongen sa til tenarane sine: «Veit de ikkje at ein hovding og ein stor mann har falle i Israel i dag?
Jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge. Disse mennene, Seruja-sønnene, er for harde for meg. Måtte Herren gjengjelde den som gjør ondt, etter hans ondskap!»
Eg er enno svak, sjølv om eg er salva til konge. Desse mennene, sønene til Seruja, er for harde for meg. Måtte Herren løna den som gjer vondt, etter hans vondskap!»
←→