FLOGVIT
.bible

2. SamuelKapittel 18

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
David mønstret folket som var med ham, og satte over dem førere for tusen og førere for hundre.
David mønstra folket som var med han, og sette over dei førarar for tusen og førarar for hundre.
David sendte ut folket, en tredjedel under Joabs ledelse, en tredjedel under Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab, og en tredjedel under Ittaj fra Gat. Kongen sa til folket: «Jeg vil også dra ut sammen med dere.»
David sende ut folket: ein tredjedel under Joab, ein tredjedel under Abisjai, son til Seruja, bror til Joab, og ein tredjedel under Ittai frå Gat. Kongen sa til folket: «Eg vil òg dra ut saman med dykk.»
Men folket sa: «Du skal ikke dra ut! For om vi flykter, vil de ikke bry seg om oss, og om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss. Men du er verd ti tusen av oss. Nå er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.»
Men folket sa: «Du skal ikkje dra ut! For om vi må flykte, bryr dei seg ikkje om oss, og om halvparten av oss døyr, bryr dei seg ikkje om oss. Men du er verd ti tusen av oss. No er det best at du kan hjelpa oss frå byen.»
Kongen sa til dem: «Jeg skal gjøre det dere finner best.» Så stilte kongen seg ved porten, og hele folket dro ut, i avdelinger på hundre og tusen.
Kongen sa til dei: «Eg skal gjera det som de meiner er best.» Så stod kongen ved sida av porten medan alt folket drog ut, hundre og tusen om gongen.
Kongen befalte Joab, Abisjaj og Ittaj: «Far varsomt med den unge mannen, med Absalom!» Og hele folket hørte at kongen ga alle førerne denne ordren om Absalom.
Kongen gav påbod til Joab, Abisjai og Ittai og sa: «Far varsamt med den unge mannen, med Absalom, for mi skuld.» Og alt folket høyrde at kongen gav alle førarane dette påbodet om Absalom.
Folket dro ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraim-skogen.
Folket drog ut på marka mot Israel, og slaget stod i Efraim-skogen.
Der ble Israels folk slått av Davids menn. Det ble et stort nederlag den dagen, og tjue tusen falt.
Der vart Israels-folket slått av Davids menn. Det var eit stort nederlag den dagen, og tjue tusen mann fall.
Kampen spredte seg utover hele landet, og skogen fortærte flere av folket den dagen enn sverdet.
Striden spreidde seg utover heile landet, og skogen tok fleire liv den dagen enn sverdet gjorde.
Absalom kom rett mot Davids menn. Absalom red på et muldyr, og da muldyret kom inn under greneverket til en stor terebinte, ble hodet hans hengende fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret under ham løp videre.
Absalom møtte brått på Davids menn. Han reid på eit muldyr, og muldyret kom inn under dei tette greinene på ei stor terebinte. Hovudet hans vart sitjande fast i terebinta, og han vart hangande mellom himmel og jord medan muldyret under han sprang vidare.
En mann så det og meldte til Joab: «Jeg så Absalom henge i en terebinte.»
Ein mann såg det og fortalde det til Joab. Han sa: «Eg såg Absalom hanga i ei terebinte.»
Joab sa til mannen som fortalte ham dette: «Så du det? Hvorfor slo du ham ikke ned til jorden med det samme? Da ville jeg gitt deg ti sekel sølv og et belte.»
Joab sa til mannen som fortalde han det: «Når du såg det, kvifor slo du han ikkje ned til jorda med det same? Eg ville gjeve deg ti sølvstykke og eit belte.»
Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk veie opp tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn. For vi hørte alle at kongen befalte deg, Abisjaj og Ittaj: 'Pass på den unge mannen Absalom, hvem dere enn er!'»
Men mannen sa til Joab: «Om eg så fekk tusen sølvstykke i handa mi, ville eg ikkje leggja hand på kongssonen. For vi høyrde sjølve at kongen baud deg og Abisjai og Ittai: 'Pass på, kven det så er, den unge mannen Absalom!'»
«Eller om jeg hadde satt mitt eget liv i fare med svik – og ingenting kan skjules for kongen – da ville du selv holdt deg på avstand.»
Eller om eg hadde sett livet mitt på spel med svik, ville ingenting vera løynt for kongen, og du ville sjølv stått imot meg.
Joab sa: «Jeg vil ikke nøle her foran deg!» Han tok tre staver i hånden og støtte dem i hjertet på Absalom mens han ennå hang levende i terebinten.
Joab sa: «Eg vil ikkje venta slik framfor deg.» Han tok tre stavar i handa og støytte dei inn i hjartet på Absalom medan han enno levde, midt i terebinta.
Så omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom, slo ham og drepte ham.
Så kom ti unge menn, våpensveinar til Joab, rundt Absalom og slo han i hel.
Joab støtte i hornet, og folket vendte tilbake fra forfølgelsen av Israel, for Joab holdt folket tilbake.
Joab bles i horn, og folket slutta å forfølgja Israel, for Joab heldt folket attende.
De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en veldig steinrøys over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
Dei tok Absalom og kasta han i ei stor grop i skogen, og reiste ein stor steinrøys over han. Heile Israel rømde, kvar til sitt telt.
Mens Absalom ennå levde, hadde han reist en støtte for seg selv i Kongsdalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare minnet om mitt navn.» Han kalte støtten etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms minnestøtte den dag i dag.
Medan Absalom levde, hadde han reist ein minnestein for seg sjølv i Kongedalen, for han sa: «Eg har ingen son som kan halda oppe minnet om namnet mitt.» Han kalla steinen opp etter seg sjølv, og han vert kalla Absaloms støtte den dag i dag.
Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg løpe og bringe kongen det gode budskapet at Herren har skaffet ham rett overfor hans fiender.»
Ahimaas, son til Sadok, sa: «Lat meg springa og bringa kongen den gode bodskapen at Herren har skaffa han rett mot fiendane hans.»
Men Joab sa til ham: «Du skal ikke være budbringer i dag. En annen dag kan du bringe bud, men i dag skal du ikke gjøre det, for kongens sønn er død.»
Men Joab sa til han: «Du er ikkje rett mann til å bringa bod i dag. Ein annan dag kan du bringa bod, men i dag skal du ikkje gjera det, for kongssonen er død.»
Joab sa til en mann fra Kusj: «Gå og meld kongen det du har sett.» Kusjiten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Joab sa til ein kusitt: «Gå og fortel kongen det du har sett.» Kusitten bøygde seg for Joab og sprang av stad.
Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: «Hva enn skjer, la meg også løpe etter kusjiten!» Joab spurte: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å bringe.»
Men Ahimaas, son til Sadok, sa igjen til Joab: «Kva som enn skjer, lat meg springa etter kusitten.» Joab sa: «Kvifor vil du springa, son min? Du har ingen bodskap som vil løna seg.»
«Hva enn skjer, jeg vil løpe!» Så sa Joab til ham: «Løp da!» Ahimaas løp veien over sletten og kom forbi kusjiten.
«Kva som enn skjer, eg vil springa!» sa han. Joab sa til han: «Spring då!» Så sprang Ahimaas vegen over sletta og kom forbi kusitten.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på taket over porten, på muren. Han løftet blikket og så en mann komme løpende alene.
David sat mellom dei to portane. Vakta gjekk opp på taket over porten, bort til muren. Han lyfte blikket og såg ein mann koma springande åleine.
Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han godt budskap.» Mannen kom nærmere og nærmere.
Vakta ropa og fortalde det til kongen. Kongen sa: «Er han åleine, har han godt nytt å fortelja.» Mannen kom nærare og nærare.
Så fikk vaktmannen øye på en annen mann som kom løpende. Vaktmannen ropte ned til portvokteren: «Det kommer enda en mann løpende alene!» Kongen sa: «Også han bringer godt budskap.»
Så såg vakta ein annan mann koma springande. Vakta ropa til portvakta: «Sjå, ein mann til kjem springande åleine!» Kongen sa: «Han har òg godt nytt.»
Vaktmannen sa: «Jeg ser at den første løper som Ahimaas, sønn av Sadok.» Da sa kongen: «Det er en god mann, og han kommer med godt budskap.»
Vakta sa: «Eg tykkjer den første spring som Ahimaas, son til Sadok.» Kongen sa: «Han er ein god mann og kjem med godt nytt.»
Ahimaas ropte til kongen: «Fred!» Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran kongen og sa: «Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de mennene som løftet hånden mot min herre kongen.»
Ahimaas ropa til kongen: «Fred!» Han kasta seg ned for kongen med andletet mot jorda og sa: «Lova vere Herren din Gud, som har gjeve dei mennene i di hand som lyfte handa mot min herre kongen.»
Kongen spurte: «Står det vel til med den unge mannen, med Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så at det var stor uro da Joab, kongens tjener, sendte av sted din tjener, men jeg vet ikke hva det var.»
Kongen spurde: «Går det vel med den unge mannen, med Absalom?» Ahimaas svara: «Eg såg det var stor uro då Joab, tenaren til kongen, sende meg, tenaren din, av stad, men eg veit ikkje kva det var.»
Kongen sa: «Gå til side og stå der.» Så gikk han til side og ble stående.
Kongen sa: «Gå til sides og still deg der.» Han gjekk til sides og vart ståande.
Da kom kusjiten og sa: «Godt nytt for min herre kongen! Herren har i dag skaffet deg rett overfor alle som reiste seg mot deg.»
Då kom kusitten og sa: «Godt nytt for min herre kongen! Herren har i dag skaffa deg rett mot alle som reiste seg mot deg.»
Kongen spurte kusjiten: «Står det vel til med den unge mannen, med Absalom?» Kusjiten svarte: «Måtte det gå mine herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, slik som det gikk den unge mannen.»
Kongen spurde kusitten: «Går det vel med den unge mannen, med Absalom?» Kusitten svara: «Gjev det må gå fiendane til min herre kongen som det gjekk den unge mannen, og alle som reiser seg mot deg for å gjera vondt.»
←→