JobKapittel 2

En dag kom Guds sønner for å stille seg frem for Herren, og Satan kom også blant dem for å stille seg frem for Herren.
Så hende det ein dag at Guds søner kom og steig fram for Herren, og Satan kom òg midt iblant dei for å stå fram for Herren.
Herren sa til Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
Herren sa til Satan: «Kvar kjem du frå?» Satan svara Herren og sa: «Eg har streifa omkring på jorda og vandra att og fram på henne.»
Herren sa til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en uklanderlig og rettskaffen mann som frykter Gud og holder seg borte fra det onde. Han holder fortsatt fast ved sin integritet, selv om du egget meg opp mot ham til å ødelegge ham uten grunn.»
Herren sa til Satan: «Har du lagt merke til tenaren min Job? For det finst ingen som han på jorda, ein ulastande og rettvis mann som fryktar Gud og held seg frå det vonde. Han held framleis fast på si uskuld, endå du eggja meg til å øydeleggja han utan grunn.»
Satan svarte Herren og sa: «Hud for hud! Alt det et menneske har, vil han gi for sitt liv.
Satan svara Herren og sa: «Hud for hud! Alt det eit menneske eig, gjev han for livet sitt.
Men rekk ut din hånd og rør ved hans ben og kjøtt, så skal han sannelig forbanne deg like opp i ansiktet.»
Men rett ut handa di og rør ved beina og kjøtet hans, så skal han sanneleg forbanna deg rett opp i andletet ditt.»
Herren sa til Satan: «Se, han er i din hånd, men spar livet hans.»
Herren sa til Satan: «Sjå, han er i di hand, men spar livet hans.»
Så gikk Satan bort fra Herrens ansikt og slo Job med onde byller fra fotsåle til isse.
Så gjekk Satan bort frå Herrens åsyn og slo Job med vonde byllar frå fotsåla til hovudissen.
Da tok han et potteskår for å skrape seg med, mens han satt midt i asken.
Då tok han eit potteskår og skrapa seg med det medan han sat midt i oska.
Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forbann Gud og dø!»
Kona hans sa til han: «Held du framleis fast på uskulda di? Forbann Gud og døy!»
Men han sa til henne: «Du snakker som en av de dåraktige kvinner. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
Men han sa til henne: «Du talar som ei av dei dåraktige kvinnene. Skal vi ta imot det gode frå Gud og ikkje ta imot det vonde?» I alt dette synda ikkje Job med leppene sine.
Da Jobs tre venner hørte om all den ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De avtalte å komme sammen for å sørge med ham og trøste ham.
Då dei tre venene til Job høyrde om all denne ulukka som hadde kome over han, kom dei kvar frå sin stad: Elifas frå Teman, Bildad frå Sjuah og Sofar frå Naama. Dei avtalte seg imellom å koma for å syrgja med han og trøysta han.
Da de så ham på avstand, kjente de ham ikke igjen. De brast i gråt, rev i stykker kappene sine og kastet støv over hodene sine mot himmelen.
Då dei lyfte blikket på lang avstand, kjende dei han ikkje att. Dei lyfte røysta si og gret, og kvar av dei reiv sund kappa si og kasta støv over hovudet sitt mot himmelen.
Så satt de sammen med ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at smerten var svært stor.
Så sat dei saman med han på jorda i sju dagar og sju netter, og ingen sa eit ord til han, for dei såg at smerta var svært stor.