FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg hele krigshæren og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen i Ai i din hånd, sammen med hans folk, hans by og hans land.
Herren sa til Josva: «Ver ikkje redd og mist ikkje motet! Ta med deg alt krigsfolket, gjer deg klar og dra opp mot Ai. Sjå, eg har gjeve kongen i Ai, folket hans, byen hans og landet hans i di hand.
Du skal gjøre med Ai og kongen der slik du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og feet kan dere ta for dere selv. Legg et bakhold mot byen på baksiden av den.»
Du skal gjera med Ai og kongen der slik du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og feet kan de ta for dykk sjølve. Legg eit bakhald mot byen frå baksida.»
Da brøt Josva opp med hele krigshæren for å dra opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen mann, djerve krigere, og sendte dem av sted om natten.
Då gjorde Josva og alt krigsfolket seg klare til å dra opp mot Ai. Josva valde ut tretti tusen mann, djerve krigarar, og sende dei ut om natta.
Han befalte dem og sa: «Se, dere skal legge dere i bakhold mot byen, bak den. Ikke gå for langt bort fra byen, men hold dere alle klare.
Han gav dei dette påbodet: «Høyr her! De skal liggja i bakhald mot byen, bak byen. Hald dykk ikkje for langt frå byen, og ver alle klare.
Jeg og alt folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de rykker ut mot oss slik som forrige gang, skal vi flykte for dem.
Eg og alt folket som er med meg, skal nærma oss byen. Når dei kjem ut mot oss slik som førre gongen, skal vi flykta for dei.
De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil tenke: 'De flykter for oss som forrige gang.' Når vi flykter for dem,
Dei vil då setja etter oss til vi har lokka dei bort frå byen, for dei vil tenkja: 'Dei flyktar for oss slik som førre gongen.' Så skal vi flykta for dei.
skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.
Då skal de reisa dykk frå bakhaldet og ta byen. Herren dykkar Gud vil gje han i hendene dykkar.
Når dere har inntatt byen, skal dere sette fyr på den. Dere skal gjøre som Herren har sagt. Se, dette er min befaling til dere.»
Når de har teke byen, skal de setja eld på han. Gjer som Herren har sagt. Sjå, eg har gjeve dykk dette påbodet.»
Josva sendte dem av sted, og de gikk til bakholdsstedet og la seg mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva tilbrakte natten blant folket.
Så sende Josva dei av garde, og dei gjekk til bakhaldet og la seg mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva vart verande hjå folket den natta.
Tidlig om morgenen mønstret Josva folket, og han og Israels eldste dro opp foran folket mot Ai.
Josva stod tidleg opp om morgonen og mønstra folket. Så drog han og dei eldste i Israel opp i spissen for folket mot Ai.
Hele krigshæren som var med ham, dro opp og rykket fram. De kom rett foran byen og slo leir nord for Ai, med dalen mellom seg og byen.
Alt krigsfolket som var med han, drog opp og nærma seg. Dei kom fram mot byen og slo leir nord for Ai. Det var ein dal mellom dei og Ai.
Han tok omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
Han tok om lag fem tusen mann og sette dei i bakhald mellom Betel og Ai, vest for byen.
Folket stilte opp hele hovedleiren nord for byen og bakholdet vest for byen. Den natten gikk Josva ned i dalen.
Dei stilte opp folket, heile leiren som var nord for byen, og baktroppen vest for byen. Josva gjekk den natta ned i dalen.
Da kongen i Ai så dette, skyndte han og byens menn seg ut tidlig om morgenen for å møte Israel til kamp – han og hele hans folk – til det fastsatte stedet foran Jordan-dalen. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham bak byen.
Då kongen i Ai fekk sjå dette, skunda mennene i byen seg og stod tidleg opp og drog ut til kamp mot Israel, han og heile folket hans, til den fastsette staden framfor Araba-sletta. Men han visste ikkje at det låg eit bakhald mot han bak byen.
Josva og hele Israel lot seg slå tilbake av dem og flyktet mot ørkenen.
Josva og heile Israel lét seg slå tilbake av dei og flykta mot øydemarka.
Alt folket i Ai ble ropt sammen for å forfølge dem. De forfulgte Josva og ble lokket bort fra byen.
Då vart alt folket i Ai ropt saman for å setja etter dei. Dei forfølgde Josva og vart lokka bort frå byen.
Det ble ikke igjen en eneste mann i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
Det var ikkje att ein einaste mann i Ai eller Betel som ikkje drog ut etter Israel. Dei lét byen stå open og forfølgde Israel.
Da sa Herren til Josva: «Rekk spydet du har i hånden, ut mot Ai, for jeg vil gi byen i din hånd.» Og Josva rakte spydet han holdt i hånden, ut mot byen.
Då sa Herren til Josva: «Rett ut spydet du har i handa, mot Ai, for eg vil gje byen i di hand.» Og Josva rette ut spydet han hadde i handa, mot byen.
Straks han rakte ut hånden, reiste bakholdet seg fra sin plass og løp fram. De trengte inn i byen og inntok den, og straks satte de fyr på byen.
Straks han rette ut handa, reiste bakhaldet seg raskt frå staden sin. Dei sprang fram, gjekk inn i byen og tok han. Så sette dei straks eld på byen.
Da mennene fra Ai snudde seg, så de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ingen mulighet til å flykte verken hit eller dit, for folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne.
Då mennene frå Ai snudde seg, såg dei at røyken frå byen steig opp mot himmelen. Dei hadde ikkje nokon stad å flykta, korkje hit eller dit. Og folket som hadde flykta mot øydemarka, snudde seg mot forfølgjarane.
Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen og at røyken steg opp fra den, snudde de og slo mennene fra Ai.
Då Josva og heile Israel såg at bakhaldet hadde teke byen, og at røyken steig opp frå byen, snudde dei om og slo mennene frå Ai.
De andre kom ut fra byen mot dem, så de ble fanget mellom israelittene på begge sider. De slo dem ned så ingen overlevende eller flyktning ble igjen.
Dei andre kom ut frå byen mot dei, så dei vart fanga mellom israelittane, somme på den eine sida og somme på den andre. Dei slo dei ned så ingen overlevde eller slapp unna.
Men kongen i Ai tok de til fange levende og førte ham fram for Josva.
Men kongen i Ai tok dei levande til fange og førte han fram for Josva.
Da Israel var ferdig med å drepe alle innbyggerne i Ai ute på marken og i ørkenen dit de hadde forfulgt dem, og alle var falt for sverd til siste mann, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo den med sverd.
Då Israel var ferdige med å drepa alle innbyggjarane i Ai ute på marka og i øydemarka der dei hadde forfølgt dei, og alle hadde falle for sverd til siste mann, snudde heile Israel tilbake til Ai og slo byen med sverd.
Alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen – alle innbyggerne i Ai.
Alle som fall den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen – alle innbyggjarane i Ai.
Josva trakk ikke tilbake hånden som holdt spydet utstrakt, før han hadde viet alle innbyggerne i Ai til ødeleggelse.
Josva drog ikkje tilbake handa som han hadde retta ut med spydet, før han hadde vigsla alle innbyggjarane i Ai til øydelegging.
Bare feet og byttet fra byen tok Israel for seg selv, slik Herren hadde befalt Josva.
Men feet og byttet frå byen tok israelittane for seg sjølve, slik Herren hadde pålagt Josva.
Josva brente ned Ai og gjorde den til en ruinhaug for alltid, en ødemark som den er den dag i dag.
Så brende Josva ned Ai og gjorde byen til ein ruinhaug for alltid, ein øyde stad som han er den dag i dag.
Kongen i Ai hengte han på et tre, og der hang han til kvelden. Ved solnedgang befalte Josva at de skulle ta liket hans ned fra treet. De kastet det ved inngangen til byporten og reiste en stor steinrøys over ham, som står der den dag i dag.
Kongen i Ai hengde han på eit tre til det vart kveld. Då sola gjekk ned, gav Josva påbod om å ta liket hans ned frå treet. Dei kasta det ved inngangen til byporten og reiste ein stor steinrøys over han, som står der den dag i dag.
Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal,
Då bygde Josva eit altar for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,
slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, slik det står skrevet i Mose lovbok: et alter av hele steiner som ikke var bearbeidet med jern. Der ofret de brennoffer for Herren og slaktet fredsoffer.
slik Moses, Herrens tenar, hadde pålagt israelittane, og slik det står skrive i lovboka til Moses: eit altar av heile steinar som det ikkje har vore brukt jarntøy på. Der bar dei fram brennoffer for Herren og slakta fredsoffer.
Der skrev han på steinene en avskrift av Moseloven, som Moses hadde skrevet for Israels barn.
Der, på steinane, skreiv han ein kopi av Moselova framfor israelittane.
Hele Israel, både eldste, tilsynsmenn og dommere, sto på begge sider av arken, vendt mot de levittiske prestene som bar Herrens paktsark – både fremmed og innfødt. Halvparten sto vendt mot Gerisim-fjellet og halvparten mot Ebal-fjellet, slik Moses, Herrens tjener, først hadde befalt for å velsigne Israels folk.
Heile Israel med dei eldste, tilsynsmennene og dommarane stod på begge sider av paktskista, rett overfor dei levittiske prestane som bar Herrens paktskiste. Både framande og innfødde var der. Den eine halvparten stod mot Garisim-fjellet og den andre halvparten mot Ebal-fjellet, slik Moses, Herrens tenar, tidlegare hadde gjeve påbod om at Israelsfolket skulle velsignast.
Deretter leste han opp alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, alt slik det står skrevet i lovboken.
Etterpå las han opp alle orda i lova, både velsigninga og forbanninga, alt som står skrive i lovboka.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, kvinnene og barna og de fremmede som fulgte med dem.
Det var ikkje eit einaste ord av alt det Moses hadde påbode, som Josva ikkje las opp for heile forsamlinga i Israel, med kvinnene, borna og dei framande som budde mellom dei.
←→