FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeDommerne →
Josva samlet alle Israels stammer i Sikem. Han kalte sammen Israels eldste, overhoder, dommere og tilsynsmenn, og de stilte seg fram for Gud.
Josva samla alle stammane i Israel i Sikem. Han kalla saman dei eldste i Israel, overhovuda, dommarane og tilsynsmennene, og dei stilte seg fram for Gud.
Josva sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: På den andre siden av elven bodde fedrene deres i gammel tid – Tarah, far til Abraham og far til Nakor – og de dyrket andre guder.
Josva sa til heile folket: «Så seier Herren, Israels Gud: På hi sida av elva budde fedrane dykkar i gamle dagar, Terah, far til Abraham og far til Nahor, og dei tente andre gudar.
Men jeg hentet Abraham, deres far, fra den andre siden av elven og førte ham gjennom hele Kanaans land. Jeg ga ham mange etterkommere og ga ham Isak.
Men eg tok far dykkar, Abraham, frå hi sida av elva og lét han fara gjennom heile Kanaan-landet. Eg gav han mange etterkomarar og gav han Isak.
Isak ga jeg Jakob og Esau. Til Esau ga jeg Seir-fjellene til eiendom, men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.
Til Isak gav eg Jakob og Esau. Til Esau gav eg Seir-fjellet til eige, men Jakob og sønene hans drog ned til Egypt.
Så sendte jeg Moses og Aron og slo Egypt med plager, slik jeg gjorde midt iblant dem. Deretter førte jeg dere ut.
Så sende eg Moses og Aron og slo Egypt med det eg gjorde midt i landet. Etterpå førte eg dykk ut.
Da jeg førte fedrene deres ut av Egypt, kom dere til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Sivsjøen.
Eg førte fedrane dykkar ut frå Egypt, og de kom til havet. Egyptarane forfølgde fedrane dykkar med vogner og ryttarar til Sivhavet.
De ropte til Herren, og han la et mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet skylle over dem og dekke dem. Med egne øyne så dere hva jeg gjorde med Egypt. Så ble dere boende i ørkenen i lang tid.
Då ropa dei til Herren, og han la mørker mellom dykk og egyptarane. Han lét havet koma over dei og dekte dei til. Med eigne auge såg de kva eg gjorde med Egypt. Sidan budde de i øydemarka i lang tid.
Jeg førte dere til landet der amorittene bodde, på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd. Dere tok landet deres i eie, og jeg utryddet dem for dere.
Så førte eg dykk til landet åt amorittane, som budde på hi sida av Jordan. Dei førte krig mot dykk, men eg gav dei i hendene dykkar. De tok landet deira, og eg utrydda dei framfor dykk.
Så reiste Balak, sønn av Sippor, Moabs konge, seg og gikk til krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, sønn av Beor, for å forbanne dere.
Då reiste Balak, son til Sippor, kongen i Moab, seg og førte krig mot Israel. Han sende bod og kalla på Bileam, son til Beor, for å forbanna dykk.
Men jeg ville ikke høre på Bileam. Han måtte velsigne dere, og jeg frelste dere fra hans hånd.
Men eg ville ikkje høyra på Bileam. Han velsigna dykk i staden, og eg frelste dykk frå handa hans.
Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Herrene i Jeriko kjempet mot dere, og det samme gjorde amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hevittene og jebusittene. Men jeg ga dem i deres hånd.
De gjekk over Jordan og kom til Jeriko. Innbyggjarane i Jeriko førte krig mot dykk, likeså amorittane, perisittane, kanaanearane, hetittane, girgasjittane, hevittane og jebusittane. Men eg gav dei i hendene dykkar.
Jeg sendte vepser foran dere, som drev de to amoritterkongene bort for dere. Det skjedde ikke med ditt sverd eller din bue.
Eg sende kvefsar framfor dykk, og dei dreiv bort dei to amorittiske kongane framfor dykk. Det skjedde ikkje med sverdet ditt eller bogen din.
Jeg ga dere et land dere ikke hadde arbeidet med, og byer dere ikke hadde bygd, og dere bosatte dere i dem. Dere spiser av vinmarker og olivenlunder dere ikke har plantet.
Eg gav dykk eit land du ikkje har strevd for, og byar de ikkje har bygd, og der bur de no. De et av vinmarker og olivenhagar de ikkje har planta.
Frykt nå Herren og tjen ham med oppriktighet og troskap! Fjern de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren!
Så ottast no Herren og ten han med heilhjarta truskap! Skil dykk av med dei gudane fedrane dykkar tente på hi sida av elva og i Egypt, og ten Herren!
Men om det er ondt i deres øyne å tjene Herren, velg da i dag hvem dere vil tjene – enten gudene fedrene deres dyrket på den andre siden av elven, eller amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»
Men om det er vondt i augo dykkar å tena Herren, så vel i dag kven de vil tena – om det er gudane fedrane dykkar tente på hi sida av elva, eller gudane til amorittane, dei som bur i landet der de no held til. Men eg og mitt hus, vi vil tena Herren.»
Folket svarte: «Det skal være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder!
Då svara folket og sa: «Det er langt frå oss å forlata Herren og tena andre gudar!
For Herren vår Gud er den som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset. Han gjorde disse store tegnene for våre øyne og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom.
For Herren vår Gud er den som førte oss og fedrane våre opp frå Egypt, frå slavehuset. Han gjorde desse store teikna for augo våre og verna oss på heile vegen vi gjekk, og mellom alle folka vi drog gjennom.
Herren drev ut alle folkene for oss, også amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.»
Herren dreiv ut alle folka framfor oss, også amorittane som budde i landet. Difor vil vi òg tena Herren, for han er vår Gud.»
Da sa Josva til folket: «Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud. Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder.
Då sa Josva til folket: «De maktar ikkje å tena Herren, for han er ein heilag Gud. Han er ein nidkjær Gud. Han vil ikkje tilgje lovbrota og syndene dykkar.
Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han vende seg mot dere og føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, etter at han har gjort så mye godt for dere.»
Dersom de forlet Herren og tener framande gudar, vil han venda seg og gjera dykk vondt og gjera ende på dykk, etter at han har gjort vel mot dykk.»
Men folket sa til Josva: «Nei, vi vil tjene Herren!»
Men folket sa til Josva: «Nei, vi vil tena Herren!»
Da sa Josva til folket: «Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Ja, vi er vitner.»
Då sa Josva til folket: «De er vitne mot dykk sjølve om at de har valt Herren og vil tena han.» Dei svara: «Vi er vitne.»
«Fjern da de fremmede gudene som er blant dere, og vend deres hjerter til Herren, Israels Gud!»
«Så skil dykk no av med dei framande gudane som er midt imellom dykk, og vend hjarta dykkar til Herren, Israels Gud!»
Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.»
Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tena, og røysta hans vil vi lyda.»
Den dagen sluttet Josva en pakt med folket og ga dem forskrifter og lover i Sikem.
Den dagen gjorde Josva ei pakt med folket og gav dei forskrifter og lover i Sikem.
Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og reiste den opp der, under terebinten som står ved Herrens helligdom.
Josva skreiv desse orda i boka med Guds lov. Så tok han ein stor stein og reiste han der, under eika som stod ved Herrens heilagdom.
Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne blant oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
Josva sa til heile folket: «Sjå, denne steinen skal vera eit vitne mellom oss, for han har høyrt alle orda Herren har tala til oss. Han skal vera eit vitne mot dykk, så de ikkje sviktar Gud dykkar.»
Så sendte Josva folket av sted, hver til sin arv.
Så sende Josva folket frå seg, kvar til sin eigedom.
Etter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener. Han var hundre og ti år gammel.
Etter dette døydde Josva, son til Nun, Herrens tenar. Han var hundre og ti år gammal.
De gravla ham på hans arveområde i Timnat-Serah i Efraims fjellland, nord for Gaasj-fjellet.
Dei gravla han på eigedomen hans i Timnat-Serah, som ligg i Efraim-fjella, nord for Gaasj-fjellet.
Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste levde som overlevde Josva og som kjente alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel.
Israel tente Herren så lenge Josva levde, og så lenge dei eldste levde, dei som heldt fram etter Josva og kjende alt det Herren hadde gjort for Israel.
Josefs ben, som israelittene hadde brakt med seg opp fra Egypt, gravla de i Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre kesitter. Det ble en arv for Josefs etterkommere.
Beina til Josef, som israelittane hadde ført med seg opp frå Egypt, gravla dei i Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av sønene til Hamor, far til Sikem, for hundre kesittar. Det vart ein eigedom for Josefs etterkomarar.
Også Elasar, Arons sønn, døde. De gravla ham i Gibat-Pinhas, som var gitt til hans sønn Pinhas, i Efraims fjellland.
Elasar, son til Aron, døydde, og dei gravla han på Gibea-haugen til Pinhas, son hans, som han hadde fått i Efraim-fjella.
←→