FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 22

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen.
Då kalla Josva til seg rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen.
Han sa til dem: «Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, påla dere, og dere har adlydt meg i alt jeg har befalt dere.
Han sa til dei: «De har halde alt det Moses, Herrens tenar, påla dykk, og de har lytta til mi røyst i alt eg har befalt dykk.
Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom alle disse dagene, helt til i dag, og dere har holdt det Herren deres Gud har pålagt dere å holde.
De har ikkje forlate brørne dykkar på alle desse dagane, heilt fram til i dag, og de har halde bodet frå Herren dykkar Gud.
Nå har Herren deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovet dem. Vend derfor om og dra til teltene deres i det landet som er deres eiendom, det som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
No har Herren dykkar Gud gjeve brørne dykkar ro, slik han lova dei. Så vend om no og gå heim til telta dykkar, til det landet de eig, som Moses, Herrens tenar, gav dykk på andre sida av Jordan.
Men vær nøye med å følge budet og loven som Moses, Herrens tjener, ga dere: å elske Herren deres Gud, vandre på alle hans veier, holde hans bud, holde fast ved ham og tjene ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.»
Men ver svært nøye med å følgja bodet og lova som Moses, Herrens tenar, påla dykk: å elska Herren dykkar Gud, å vandra på alle hans vegar, å halda boda hans, å halda fast ved han og å tena han av heile dykkar hjarte og heile dykkar sjel.»
Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til teltene sine.
Så velsigna Josva dei og sende dei av garde, og dei gjekk heim til telta sine.
Til den ene halvdelen av Manasse-stammen hadde Moses gitt land i Basan, og til den andre halvdelen ga Josva land sammen med deres brødre på vestsiden av Jordan. Da Josva sendte dem til teltene sine, velsignet han dem
Til den eine halvparten av Manasse-stammen hadde Moses gjeve land i Basan, og til den andre halvparten gav Josva land saman med brørne deira på vestsida av Jordan. Då Josva sende dei heim til telta sine, velsigna han dei.
og sa til dem: «Vend tilbake til teltene deres med store rikdommer, med svært mye buskap, med sølv og gull, bronse og jern, og med en stor mengde klær. Del byttet fra fiendene deres med brødrene deres.»
Han sa til dei: «Vend attende til telta dykkar med stor rikdom, med svært mange buskap, med sølv og gull, kopar og jern, og med ei stor mengd klede. Del byttet frå fiendane dykkar med brørne dykkar.»
Så vendte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasse-stammen tilbake og dro fra israelittene, fra Sjilo i Kanaan, for å reise til Gilead-landet, til det landet de eide, der de hadde slått seg ned etter Herrens ord gjennom Moses.
Så vende rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen om og drog frå israelittane i Sjilo, som ligg i Kanaan-landet, for å fara til Gilead-landet, til det landet dei eigde, der dei hadde slått seg ned etter Herrens ord gjennom Moses.
Da de kom til Jordan-området i Kanaan, bygde Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasse-stammen et alter ved Jordan, et stort alter, mektig å se til.
Då dei kom til Jordan-området i Kanaan-landet, bygde rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen eit altar der ved Jordan, eit altar stort å sjå til.
Israelittene fikk høre dette: «Se, Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasse-stammen har bygd et alter ved grensen mot Kanaan, i Jordan-området, på den siden som tilhører israelittene.»
Israelittane fekk høyra det: «Sjå, rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen har bygd eit altar ved grensa til Kanaan-landet, i Jordan-området, på den sida som høyrer israelittane til.»
Da israelittene hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp til krig mot dem.
Då israelittane høyrde dette, samla heile Israels-lyden seg i Sjilo for å dra opp mot dei til strid.
Israelittene sendte presten Pinehas, sønn av Elasar, til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasse-stammen i Gilead-landet.
Israelittane sende Pinhas, son til Elasar, presten, til rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen i Gilead-landet.
Med ham var ti høvdinger, én høvding for hver stamme i Israel, og hver av dem var overhode for sin familie blant Israels tusener.
Saman med han var ti hovdingar, éin hovding for kvart farshus i alle Israels stammar. Kvar av dei var overhovud for sine ættegrupper blant Israels tusen.
De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasse-stammen i Gilead-landet og sa til dem:
Dei kom til rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen i Gilead-landet og sa til dei:
«Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for et troløst svik dere har begått mot Israels Gud? I dag har dere vendt dere bort fra Herren ved å bygge dere et alter og gjøre opprør mot Herren.
«Så seier heile Herrens forsamling: Kva er dette for eit svik de har gjort mot Israels Gud? De har vendt dykk bort frå Herren i dag ved å byggja dykk eit altar og gjera opprør mot Herren i dag.
Er ikke synden ved Peor nok for oss? Vi har ennå ikke renset oss fra den, selv om plagen rammet Herrens menighet.
Er ikkje synda ved Peor nok for oss? Vi har ikkje reinsa oss frå henne heilt til denne dagen, og plaga kom over Herrens forsamling.
Og nå vil dere vende dere bort fra Herren! Gjør dere opprør mot Herren i dag, vil hans vrede ramme hele Israels menighet i morgen.
Og no vender de dykk bort frå Herren i dag! Gjer de opprør mot Herren i dag, vil han i morgon vera vreid på heile Israels forsamling.
Men hvis landet dere eier er urent, så kom over til Herrens eget land, der Herrens bolig står, og slå dere ned blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter i tillegg til Herren vår Guds alter.
Men om landet de eig er ureint, så kom over til det landet Herren eig, der Herrens bustad står, og slå dykk ned blant oss. Men gjer ikkje opprør mot Herren, og gjer ikkje opprør mot oss ved å byggja dykk eit altar i tillegg til Herren vår Guds altar.
Da Akan, sønn av Serak, var troløs med det bannlyste godset, rammet ikke vreden hele Israels menighet? Han var bare én mann, men det var ikke bare han som døde for sin synd.
Var det ikkje slik at då Akan, son til Serak, handla svikefullt med det bannlyste godset, kom det vreide over heile Israels forsamling? Og han var ikkje den einaste som døydde for si synd.»
Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
Då svara rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen og sa til overhovuda for Israels tusen:
«Den Mektige, Gud, Herren! Den Mektige, Gud, Herren! Han vet det, og Israel skal vite det: Hvis dette var opprør eller troløshet mot Herren, så frels oss ikke i dag!
«Gud over gudar, Herren! Gud over gudar, Herren! Han veit det, og Israel skal få vita det: Om det var i opprør eller i svik mot Herren, så frels oss ikkje i dag!
Hvis vi bygde alteret for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer og grødeoffer på det, eller for å bære fram fredsoffer på det, så må Herren selv kreve oss til regnskap.
Om vi har bygd oss eit altar for å venda oss bort frå Herren, eller for å ofra brennoffer og grødeoffer på det, eller for å bera fram fredsoffer på det, så lat Herren sjølv krevja oss til rekneskap.
Nei, vi gjorde dette av bekymring for noe annet, for vi tenkte: I morgen kan barna deres si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi gjorde dette av uro for noko som kunne henda: I framtida kunne borna dykkar seia til borna våre: 'Kva har de med Herren, Israels Gud, å gjera?
Herren har satt Jordan som grense mellom oss og dere, Rubens sønner og Gads sønner. Dere har ingen del i Herren! Slik kan barna deres få våre barn til å holde opp med å frykte Herren.
Herren har sett Jordan som ei grense mellom oss og dykk, rubenitter og gadittar. De har ingen del i Herren.' Slik kunne borna dykkar få borna våre til å slutta å frykta Herren.
Derfor sa vi: La oss bygge dette alteret – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer,
Difor sa vi: 'Lat oss byggja eit altar, ikkje for brennoffer og ikkje for slaktoffer,
men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere, om at vi tjener Herren for hans ansikt med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Da kan ikke barna deres i fremtiden si til våre barn: Dere har ingen del i Herren.
men som eit vitne mellom oss og dykk og mellom dei komande slektene etter oss, om at vi vil tena Herren framfor han med brennoffera våre, slaktoffera våre og fredsoffera våre.' Då skal ikkje borna dykkar i framtida seia til borna våre: 'De har ingen del i Herren.'
Vi tenkte: Hvis de en gang sier dette til oss eller våre etterkommere, kan vi svare: Se på formen til Herrens alter som våre fedre bygde – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
Vi tenkte: Om dei seier dette til oss eller til etterkomarane våre i framtida, så skal vi svara: 'Sjå på biletet av Herrens altar som fedrane våre laga, ikkje for brennoffer og ikkje for slaktoffer, men som eit vitne mellom oss og dykk.'
Langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer i tillegg til Herren vår Guds alter som står foran hans bolig.»
Langt ifrå oss å gjera opprør mot Herren og venda oss bort frå Herren i dag ved å byggja eit altar for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer i tillegg til altaret til Herren vår Gud, som står framfor bustaden hans.»
Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de godt om det.
Då presten Pinhas og hovdingane for forsamlinga og overhovuda for Israels tusen, som var med han, høyrde orda som rubenittane, gadittane og Manasse-ætta tala, var dei vel nøgde.
Presten Pinehas, sønn av Elasar, sa til Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner: «I dag vet vi at Herren er midt iblant oss, siden dere ikke har begått denne troløsheten mot Herren. Nå har dere reddet israelittene fra Herrens hånd.»
Pinhas, son til Elasar, presten, sa til rubenittane, gadittane og Manasse-ætta: «I dag veit vi at Herren er midt iblant oss, sidan de ikkje har gjort dette sviket mot Herren. No har de berga israelittane frå Herrens hand.»
Så vendte presten Pinehas, sønn av Elasar, og høvdingene tilbake fra Rubens sønner og Gads sønner i Gilead-landet til israelittene i Kanaan og brakte dem svar.
Så vende Pinhas, son til Elasar, presten, og hovdingane attende frå rubenittane og gadittane i Gilead-landet til israelittane i Kanaan-landet, og dei kom attende med melding til dei.
Israelittene syntes godt om svaret. De lovet Gud, og de snakket ikke lenger om å dra opp til krig mot dem og ødelegge landet der Rubens sønner og Gads sønner bodde.
Israelittane var vel nøgde med svaret. Dei lova Gud og tala ikkje meir om å dra opp mot dei til strid for å øydeleggja landet der rubenittane og gadittane budde.
Rubens sønner og Gads sønner ga alteret navnet «Vitne», for: «Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.»
Rubenittane og gadittane kalla altaret «Vitne», for dei sa: «Det er eit vitne mellom oss om at Herren er Gud.»
←→