FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dette er det Israels barn fikk i arv i Kanaans land, det som presten Elasar og Josva, Nuns sønn, og familieoverhodene for Israels barns stammer delte ut til dem.
Dette er det israelittane fekk som arv i Kanaan-landet, det som presten Elasar og Josva, son til Nun, og overhovuda for ættefedrane til Israels stammar delte ut til dei.
Ved loddkasting ble arven fordelt, slik Herren hadde befalt gjennom Moses, til de ni og en halv stammene.
Arven deira vart fordelt ved loddkasting, slik Herren hadde pålagt Moses, til dei ni og ein halv stammane.
For Moses hadde gitt de to og en halv stammene arv på den andre siden av Jordan, men til levittene hadde han ikke gitt noen arv blant dem.
For Moses hadde gjeve dei to og ein halv stammane arven deira på austsida av Jordan, men levittane gav han ikkje nokon arv midt iblant dei.
Josefs etterkommere utgjorde nemlig to stammer, Manasse og Efraim. De ga ikke levittene noen del i landet, bare byer å bo i med tilhørende beitemarker for buskapen og eiendommen deres.
For Josefs søner utgjorde to stammar, Manasse og Efraim. Dei gav ikkje levittane nokon del av landet, berre byar å bu i og beitemarkene rundt dei til feet og eigedommen deira.
Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
Slik Herren hadde pålagt Moses, slik gjorde israelittane, og dei delte landet.
Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og kenissitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Då kom Juda-sønene til Josva i Gilgal, og kenisitten Kaleb, son til Jefunne, sa til han: «Du veit kva Herren sa til gudsmannen Moses om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Og jeg kom tilbake med et svar som svarte til det som var i mitt hjerte.
Eg var førti år gammal då Moses, Herrens tenar, sende meg frå Kadesj-Barnea for å speida ut landet, og eg gav han eit svar etter det som låg meg på hjartet.
Mine brødre som dro opp sammen med meg, fikk folkets hjerte til å smelte, men jeg fulgte Herren min Gud fullt ut.
Men brørne mine som drog opp saman med meg, fekk folket til å mista motet. Men eg følgde Herren, min Gud, heilhjarta.
Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, det landet din fot har trådt på, skal bli din og dine etterkommeres arv for alltid, fordi du fulgte Herren min Gud fullt ut.
Den dagen svor Moses og sa: 'Sannleg, det landet foten din har tråkka på, skal vera din arv og borna dine sin arv til evig tid, fordi du har følgt Herren, min Gud, heilhjarta.'
Og nå, se, Herren har holdt meg i live som han sa. Det er nå førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gang Israel vandret i ørkenen. Se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Og no, sjå, Herren har halde meg i live, slik han lova. Det er no førtifem år sidan Herren sa dette til Moses, medan Israel vandra i øydemarka. Og no, sjå, eg er i dag åttifem år gammal.
Ennå i dag er jeg like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Som min kraft var da, slik er min kraft nå, til krig og til å dra ut og komme inn.
Eg er framleis like sterk i dag som den dagen Moses sende meg ut. Som krafta mi var den gongen, slik er ho no, både til krig og til å fara ut og inn.
Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. For du hørte selv den dagen at det bor anakitter der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg kan drive dem ut, slik Herren har sagt.»
Så gjev meg no dette fjellandet som Herren tala om den dagen. For du høyrde den dagen at anakittane bur der, og at byane er store og befesta. Kanskje vil Herren vera med meg, så eg kan driva dei ut, slik Herren har sagt.»
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Då velsigna Josva han og gav Hebron til Kaleb, son til Jefunne, som arv.
Derfor har Hebron tilhørt kenissitten Kaleb, Jefunnes sønn, som arv til denne dag, fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut.
Difor har Hebron vore arven til kenisitten Kaleb, son til Jefunne, til denne dag, fordi han følgde Herren, Israels Gud, heilhjarta.
Hebron het tidligere Kirjat-Arba. Han var den største mannen blant anakittene. Og landet hadde fred fra krig.
Namnet på Hebron var før Kirjat-Arba. Arba var den største mannen blant anakittane. Og landet hadde fred frå krig.
←→