FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Loddet falt også for Manasses stamme, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, fikk Gilead og Basan, for han var en krigsmann.
Loddet fall òg for Manasse-stammen, for han var den førstefødde sonen til Josef. Makir, den førstefødde til Manasse og far til Gilead, fekk Gilead og Basan fordi han var ein krigar.
De øvrige av Manasses sønner fikk også sin del etter sine slekter: Abiesers sønner, Heleks sønner, Asriels sønner, Sjekems sønner, Hefers sønner og Sjemidas sønner. Dette var de mannlige etterkommerne av Manasse, Josefs sønn, etter sine slekter.
Dei andre Manasse-sønene fekk òg land etter ættene sine: Abieser-sønene, Helek-sønene, Asriel-sønene, Sikem-sønene, Hefer-sønene og Sjemida-sønene. Dette var dei mannlege etterkomarane av Manasse, son til Josef, etter ættene deira.
Men Selofhad, sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, hadde ingen sønner, bare døtre. Dette er navnene på døtrene hans: Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
Men Selofhad, son til Hefer, son til Gilead, son til Makir, son til Manasse, hadde ingen søner, berre døtrer. Døtrene hans heitte Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
De trådte fram for presten Elasar, for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: «Herren befalte Moses å gi oss arv blant våre brødre.» Så ga han dem, etter Herrens ord, arv blant deres fars brødre.
Dei gjekk fram for presten Elasar, for Josva, son til Nun, og for leiarane og sa: «Herren baud Moses gje oss arv mellom brørne våre.» Så gav Josva dei arv mellom brørne til far deira, etter Herrens ord.
Slik falt ti lodd på Manasse, foruten Gilead og Basan som ligger på den andre siden av Jordan.
Slik fall det ti delar på Manasse, i tillegg til Gilead og Basan som ligg på andre sida av Jordan.
For Manasses døtre fikk arv blant hans sønner, og Gilead-landet tilhørte de øvrige av Manasses sønner.
For Manasse-døtrene fekk arv mellom sønene hans. Gilead-landet tilhøyrde dei andre Manasse-sønene.
Manasses grense gikk fra Asjer til Mikmetat, som ligger overfor Sikem. Derfra gikk grensen mot høyre, til innbyggerne i En-Tappuah.
Grensa til Manasse gjekk frå Asjer til Mikmetat, som ligg framfor Sikem. Så gjekk grensa mot høgre til dei som budde ved Ein-Tappuah.
Landet rundt Tappuah tilhørte Manasse, men selve Tappuah ved Manasses grense tilhørte Efraims sønner.
Tappuah-landet tilhøyrde Manasse, men byen Tappuah ved grensa til Manasse tilhøyrde Efraim-sønene.
Grensen gikk ned til Kana-bekken, sør for bekken. Disse byene tilhørte Efraim, selv om de lå blant Manasses byer. Manasses grense gikk nord for bekken og endte ved havet.
Grensa gjekk ned til Kana-bekken. Sør for bekken låg byar som tilhøyrde Efraim, midt mellom byane til Manasse. Grensa til Manasse gjekk nord for bekken og enda ved havet.
Det som lå mot sør, tilhørte Efraim, og det som lå mot nord, tilhørte Manasse. Havet var hans grense. I nord støtte de mot Asjer, og i øst mot Jissakar.
Landet i sør tilhøyrde Efraim, og landet i nord tilhøyrde Manasse. Havet var grensa hans. Mot nord støytte dei på Asjer, og mot aust på Jissakar.
I Jissakar og Asjer fikk Manasse Bet-Sjean med tilhørende byer, Jibleam med tilhørende byer, innbyggerne i Dor med tilhørende byer, innbyggerne i En-Dor med tilhørende byer, innbyggerne i Taanak med tilhørende byer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende byer – de tre høyslettene.
I Jissakar og Asjer fekk Manasse Bet-Sjean med bygdene ikring, Jibleam med bygdene ikring, innbyggjarane i Dor med bygdene ikring, innbyggjarane i Ein-Dor med bygdene ikring, innbyggjarane i Taanak med bygdene ikring, og innbyggjarane i Megiddo med bygdene ikring – dei tre høgdeområda.
Men Manasses sønner klarte ikke å drive ut innbyggerne i disse byene, og kanaaneerne fortsatte å bo i dette landet.
Men Manasse-sønene greidde ikkje å driva ut folket i desse byane, og kanaanearane heldt fram med å bu i dette landet.
Da israelittene ble sterke, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Då israelittane vart sterkare, la dei kanaanearane under tvangsarbeid, men dei dreiv dei ikkje heilt ut.
Josefs sønner sa til Josva: «Hvorfor har du gitt oss bare ett lodd og én del som arv, når vi er et så tallrikt folk, ettersom Herren har velsignet oss inntil nå?»
Josef-sønene sa til Josva: «Kvifor har du berre gjeve oss éin lodd og éin del som arv? Vi er eit stort folk, så mykje har Herren velsigna oss.»
Josva svarte dem: «Er dere et så tallrikt folk, så dra opp i skogen og rydd land for dere selv der, i perisittenes og refaittenes land, siden Efraim-fjellet er for trangt for dere.»
Josva svara dei: «Er de eit så stort folk, så gå opp i skogen og ryd dykk plass der i landet til perisittane og refaittane, sidan Efraim-fjellet er for trongt for dykk.»
Josefs sønner sa: «Fjellet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalbygdene, har jernvogner, både de i Bet-Sjean med tilhørende byer og de i Jisreel-dalen.»
Josef-sønene sa: «Fjellandet er ikkje nok for oss, og alle kanaanearane som bur i dalane, har jernvogner, både dei i Bet-Sjean med bygdene ikring og dei i Jisreel-dalen.»
Da sa Josva til Josefs hus, til Efraim og Manasse: «Dere er et tallrikt folk og har stor styrke. Dere skal ikke ha bare ett lodd.
Då sa Josva til Josefs hus, til Efraim og Manasse: «De er eit stort folk og har stor kraft. De skal ikkje berre ha éin lodd.
Fjellet skal være deres. Det er riktignok skog, men dere skal rydde det, og det skal tilhøre dere helt til dets yttergrenser. For dere skal drive ut kanaaneerne, selv om de har jernvogner og er sterke.»
Fjellandet skal vera dykkar. Det er skog, men de skal rydda det, og utkantane skal tilhøyra dykk. For de skal driva ut kanaanearane, sjølv om dei har jernvogner og er sterke.»
←→