SalmeneKapittel 125

En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sion-fjellet: det vakler ikke, men blir stående for evig.
שִׁ֗יר הַֽמַּ֫עֲל֥וֹת הַבֹּטְחִ֥ים בַּיהוָ֑ה כְּֽהַר־צִיּ֥וֹן לֹא־יִ֝מּ֗וֹט לְעוֹלָ֥ם יֵשֵֽׁב׃ ‬
Jerusalem – fjellene omgir det, og Herren omgir sitt folk, fra nå og til evig tid.
יְֽרוּשָׁלִַ֗ם הָרִים֮ סָבִ֢יב לָ֥הּ וַ֭יהוָה סָבִ֣יב לְעַמּ֑וֹ מֵ֝עַתָּ֗ה וְעַד־עוֹלָֽם׃ ‬
For de gudløses septer skal ikke hvile over de rettferdiges lodd, så de rettferdige ikke skal strekke sine hender ut mot urett.
כִּ֤י לֹ֪א יָנ֡וּחַ שֵׁ֤בֶט הָרֶ֗שַׁע עַל֮ גּוֹרַ֢ל הַֽצַּדִּ֫יקִ֥ים לְמַ֡עַן לֹא־יִשְׁלְח֖וּ הַצַּדִּיקִ֨ים בְּעַוְלָ֬תָה יְדֵיהֶֽם׃ ‬
Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er oppriktige i sitt hjerte.
הֵיטִ֣יבָה יְ֭הוָה לַטּוֹבִ֑ים וְ֝לִֽישָׁרִ֗ים בְּלִבּוֹתָֽם׃ ‬
Men de som bøyer av til krokete veier, dem skal Herren føre bort sammen med dem som gjør ondt. Fred over Israel!
וְהַמַּטִּ֤ים עַֽקַלְקַלּוֹתָ֗ם יוֹלִיכֵ֣ם יְ֭הוָה אֶת־פֹּעֲלֵ֣י הָאָ֑וֶן שָׁ֝ל֗וֹם עַל־יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬