SalmeneKapittel 36

Til korlederen. Av Herrens tjener David.
לַמְנַצֵּ֬חַ ׀ לְעֶֽבֶד־יְהוָ֬ה לְדָוִֽד׃ ‬
Synden taler til den ugudelige dypt i mitt hjerte: Det er ingen frykt for Gud foran hans øyne.
נְאֻֽם־פֶּ֣שַׁע לָ֭רָשָׁע בְּקֶ֣רֶב לִבִּ֑י אֵֽין־פַּ֥חַד אֱ֝לֹהִ֗ים לְנֶ֣גֶד עֵינָֽיו׃ ‬
For han smigrer seg selv i egne øyne, så hans synd ikke kan oppdages og hates.
כִּֽי־הֶחֱלִ֣יק אֵלָ֣יו בְּעֵינָ֑יו לִמְצֹ֖א עֲוֺנ֣וֹ לִשְׂנֹֽא׃ ‬
Ordene fra hans munn er ondskap og bedrag. Han har sluttet å handle klokt og gjøre godt.
דִּבְרֵי־פִ֭יו אָ֣וֶן וּמִרְמָ֑ה חָדַ֖ל לְהַשְׂכִּ֣יל לְהֵיטִֽיב׃ ‬
Han planlegger ondskap på sitt leie. Han stiller seg på en vei som ikke er god. Det onde forkaster han ikke.
אָ֤וֶן ׀ יַחְשֹׁ֗ב עַֽל־מִשְׁכָּ֫ב֥וֹ יִ֭תְיַצֵּב עַל־דֶּ֣רֶךְ לֹא־ט֑וֹב רָ֝֗ע לֹ֣א יִמְאָֽס׃ ‬
Herre, din nåde er i himmelen, din trofasthet når til skyene.
יְ֭הוָה בְּהַשָּׁמַ֣יִם חַסְדֶּ֑ךָ אֱ֝מֽוּנָתְךָ֗ עַד־שְׁחָקִֽים׃ ‬
Din rettferdighet er som Guds mektige fjell, dine dommer er som det store dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre.
צִדְקָֽתְךָ֨ ׀ כְּֽהַרְרֵי־אֵ֗ל מִ֭שְׁפָּטֶךָ תְּה֣וֹם רַבָּ֑ה אָ֤דָֽם־וּבְהֵמָ֖ה תוֹשִׁ֣יעַ יְהוָֽה׃ ‬
Hvor dyrebar er din nåde, Gud! Menneskenes barn søker tilflukt i skyggen av dine vinger.
מַה־יָּקָ֥ר חַסְדְּךָ֗ אֱלֹ֫הִ֥ים וּבְנֵ֥י אָדָ֑ם בְּצֵ֥ל כְּ֝נָפֶ֗יךָ יֶחֱסָיֽוּן׃ ‬
De mettes av overfloden i ditt hus, og du lar dem drikke av din gledes strøm.
יִ֭רְוְיֻן מִדֶּ֣שֶׁן בֵּיתֶ֑ךָ וְנַ֖חַל עֲדָנֶ֣יךָ תַשְׁקֵֽם׃ ‬
For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.
כִּֽי־עִ֭מְּךָ מְק֣וֹר חַיִּ֑ים בְּ֝אוֹרְךָ֗ נִרְאֶה־אֽוֹר׃ ‬
La din nåde vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet.
מְשֹׁ֣ךְ חַ֭סְדְּךָ לְיֹדְעֶ֑יךָ וְ֝צִדְקָֽתְךָ֗ לְיִשְׁרֵי־לֵֽב׃ ‬
La ikke de stoltes fot komme over meg, og la ikke de ugudeliges hånd drive meg bort.
אַל־תְּ֭בוֹאֵנִי רֶ֣גֶל גַּאֲוָ֑ה וְיַד־רְ֝שָׁעִ֗ים אַל־תְּנִדֵֽנִי׃ ‬
Der falt de som gjør urett. De ble støtt ned og kunne ikke reise seg igjen.
שָׁ֣ם נָ֭פְלוּ פֹּ֣עֲלֵי אָ֑וֶן דֹּ֝ח֗וּ וְלֹא־יָ֥כְלוּ קֽוּם׃ ‬