SalmeneKapittel 108

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

En sang. En salme av David.

שִׁ֖יר מִזְמ֣וֹר לְדָוִֽד׃ ‬

Mitt hjerte er standhaftig, Gud! Jeg vil synge og spille, ja, med hele min ære.

נָכ֣וֹן לִבִּ֣י אֱלֹהִ֑ים אָשִׁ֥ירָה וַ֝אֲזַמְּרָ֗ה אַף־כְּבוֹדִֽי׃ ‬

Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden.

ע֭וּרָֽה הַנֵּ֥בֶל וְכִנּ֗וֹר אָעִ֥ירָה שָּֽׁחַר׃ ‬

Jeg vil prise deg blant folkene, Herre, jeg vil lovsynge deg blant folkeslagene.

אוֹדְךָ֖ בָעַמִּ֥ים ׀ יְהוָ֑ה וַ֝אֲזַמֶּרְךָ֗ בַּל־אֻמִּֽים׃ ‬

For din miskunn er stor, høyere enn himmelen, og din trofasthet når til skyene.

כִּֽי־גָד֣וֹל מֵֽעַל־שָׁמַ֣יִם חַסְדֶּ֑ךָ וְֽעַד־שְׁחָקִ֥ים אֲמִתֶּֽךָ׃ ‬

Løft deg over himmelen, Gud, og la din herlighet være over hele jorden!

ר֣וּמָה עַל־שָׁמַ֣יִם אֱלֹהִ֑ים וְעַ֖ל כָּל־הָאָ֣רֶץ כְּבוֹדֶֽךָ׃ ‬

Så dine elskede kan bli utfridd, frels med din høyre hånd og svar meg!

לְ֭מַעַן יֵחָלְצ֣וּן יְדִידֶ֑יךָ הוֹשִׁ֖יעָה יְמִֽינְךָ֣ וַעֲנֵֽנִי׃ ‬

Gud har talt i sin hellighet: «Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkot-dalen.

אֱלֹהִ֤ים ׀ דִּבֶּ֥ר בְּקָדְשׁ֗וֹ אֶעְלֹ֥זָה אֲחַלְּקָ֥ה שְׁכֶ֑ם וְעֵ֖מֶק סֻכּ֣וֹת אֲמַדֵּֽד׃ ‬

Gilead er mitt, Manasse er mitt, Efraim er mitt hodes vern, Juda er min herskerstav.

לִ֤י גִלְעָ֨ד ׀ לִ֤י מְנַשֶּׁ֗ה וְ֭אֶפְרַיִם מָע֣וֹז רֹאשִׁ֑י יְ֝הוּדָ֗ה מְחֹקְקִֽי׃ ‬

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sandal, over Filistea roper jeg i triumf.»

מוֹאָ֤ב ׀ סִ֬יר רַחְצִ֗י עַל־אֱ֭דוֹם אַשְׁלִ֣יךְ נַעֲלִ֑י עֲלֵֽי־פְ֝לֶ֗שֶׁת אֶתְרוֹעָֽע׃ ‬

Hvem skal føre meg til den befestede byen? Hvem skal lede meg til Edom?

מִ֣י יֹ֭בִלֵנִי עִ֣יר מִבְצָ֑ר מִ֖י נָחַ֣נִי עַד־אֱדֽוֹם׃ ‬

Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du drar ikke ut med våre hærer, Gud.

הֲלֹֽא־אֱלֹהִ֥ים זְנַחְתָּ֑נוּ וְֽלֹא־תֵצֵ֥א אֱ֝לֹהִ֗ים בְּצִבְאֹתֵֽינוּ׃ ‬

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskelig hjelp er forgjeves.

הָֽבָה־לָּ֣נוּ עֶזְרָ֣ת מִצָּ֑ר וְ֝שָׁ֗וְא תְּשׁוּעַ֥ת אָדָֽם׃ ‬

Med Gud skal vi gjøre storverk, han skal tråkke ned våre fiender.

בֵּֽאלֹהִ֥ים נַעֲשֶׂה־חָ֑יִל וְ֝ה֗וּא יָב֥וּס צָרֵֽינוּ׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 108

Hovedtema: En lovprisningssalme der David uttrykker urokkelig tillit til Gud og ber om hans hjelp til seier over fiender.

Innhold: Salmisten forplikter seg til å prise Gud med sang og musikk blant folkene, og løfter fram Guds grenseløse kjærlighet og trofasthet. Gud har talt i sin hellighet og lovet herredømme over både Israels stammer og fiendtlige nasjoner som Moab, Edom og Filistea. Salmisten erkjenner at menneskelig hjelp er forgjeves og at seier bare kommer fra Gud.

Nøkkelord/bilder:

Harpe og sitar (v.3): Instrumenter for tilbedelse som vekker morgenrøden – uttrykker helhjertert lovprisning.
Guds kjærlighet over himmelen (v.5): Poetisk bilde for Guds grenseløse nåde (chesed) og trofasthet.
Moab som vaskefat (v.10): Bilde på Guds herredømme over fiendtlige nasjoner – de reduseres til tjenere.
Befestet by (v.11): Symbol på fiendenes styrke som bare Gud kan overvinne.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salme 108

Komposisjon og litterær bakgrunn

Salme 108 er en sammensatt salme, satt sammen av materiale fra to tidligere salmer: vers 2–6 er hentet fra Salme 57:8–12, og vers 7–14 fra Salme 60:7–14. At salmen bærer overskriften «av David» (לְדָוִד), indikerer at den ble tilskrevet davidisk tradisjon selv om den er en redaksjonell sammensetning.

Steder

Salmen nevner en rekke geografiske områder som reflekterer Davids historiske rike. Sikem og Sukkot-dalen (vers 8) representerer henholdsvis det sentrale høylandet vest for Jordan og Jordandalen på østsiden – områder David kontrollerte. Gilead, Manasse og Efraim (vers 9) var nordlige stammeterritorier, mens Juda beskrives som kongens «herskerstav» (מְחֹקְק), noe som understreker Judas rolle som kongedømmets sentrum.

Moab, Edom og Filistea (vers 10) var nabofolk som David underkastet seg. Uttrykket «vaskebekken mitt» om Moab og «kaste min sandal over Edom» er bilder på herredømme og besittelse. Den «befestede byen» (עִיר מִבְצָר, vers 11) sikter muligens til en edomittisk festningsby.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «vekk opp morgenrøden» (אָעִירָה שָׁחַר, vers 3) er poetisk billedspråk som antyder at salmistens lovsang begynner før daggry – en måte å si at lovprisningen er så ivrig at den «vekker» selve dagen.

Begrepet חֶסֶד (vers 5), ofte oversatt «miskunn» eller «trofast kjærlighet», beskriver Guds paktskjærlighet som strekker seg «over himlene» – et kosmisk bilde på Guds grenseløse troskap mot sitt folk.

Personer5

David1 Efraim (Efraims stamme/menn som gruppe, ikke patriarken selv)1 Gilead1 Juda1 Manasse (Josefs sønn)1

Alle personer →

Viktige ord8

Gud — Den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Skapte — Begrepet brukt til å beskrive Guds handling av å bringe universet og alt i det til eksistens.
Lovsang — En sang eller dikt som uttrykker lovprisning, takknemlighet og ære til Gud.
Fiender — Personer eller grupper som står imot eller er i konflikt med noen, ofte brukt for å beskrive de som står imot Guds vilje.
Seier — Å oppnå en triumf eller overvinne motstand, ofte brukt i religiøs sammenheng for å symbolisere Guds makt og beskyttelse.
Hjelp — Støtte eller assistanse gitt til noen, spesielt i form av guddommelig inngripen fra Gud.
Frelse — Det å bli reddet fra synd, ondskap eller ødeleggelse, ofte gjennom Guds nåde og barmhjertighet.
Troskap — Lojalitet og tillit til Gud og hans løfter, samt evnen til å stole på hans beskyttelse og veiledning.