SalmeneKapittel 46

Til kordirigenten. Av Korahs sønner. En sang etter alamot-melodien.
לַמְנַצֵּ֥חַ לִבְנֵי־קֹ֑רַח עַֽל־עֲלָמ֥וֹת שִֽׁיר׃ ‬
Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i nød som alltid er nær.
אֱלֹהִ֣ים לָ֭נוּ מַחֲסֶ֣ה וָעֹ֑ז עֶזְרָ֥ה בְ֝צָר֗וֹת נִמְצָ֥א מְאֹֽד׃ ‬
Derfor frykter vi ikke, selv om jorden endres og fjellene styrter ned i havets dyp.
עַל־כֵּ֣ן לֹא־נִ֭ירָא בְּהָמִ֣יר אָ֑רֶץ וּבְמ֥וֹט הָ֝רִ֗ים בְּלֵ֣ב יַמִּֽים׃ ‬
La vannene bruse og skumme, la fjellene skjelve av dets velde. Sela
יֶהֱמ֣וּ יֶחְמְר֣וּ מֵימָ֑יו יִֽרְעֲשֽׁוּ־הָרִ֖ים בְּגַאֲוָת֣וֹ סֶֽלָה׃ ‬
En elv med sine strømmer gleder Guds by, det helligste av Den Høyestes boliger.
נָהָ֗ר פְּלָגָ֗יו יְשַׂמְּח֥וּ עִיר־אֱלֹהִ֑ים קְ֝דֹ֗שׁ מִשְׁכְּנֵ֥י עֶלְיֽוֹן׃ ‬
Gud er midt i byen, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen gryr.
אֱלֹהִ֣ים בְּ֭קִרְבָּהּ בַּל־תִּמּ֑וֹט יַעְזְרֶ֥הָ אֱ֝לֹהִ֗ים לִפְנ֥וֹת בֹּֽקֶר׃ ‬
Folkeslagene larmet, rikene vaklet. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet.
הָמ֣וּ ג֭וֹיִם מָ֣טוּ מַמְלָכ֑וֹת נָתַ֥ן בְּ֝קוֹל֗וֹ תָּמ֥וּג אָֽרֶץ׃ ‬
Herren over hærskarene er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela
יְהוָ֣ה צְבָא֣וֹת עִמָּ֑נוּ מִשְׂגָּֽב־לָ֝נוּ אֱלֹהֵ֖י יַעֲקֹ֣ב סֶֽלָה׃ ‬
Kom og se Herrens gjerninger, de ødeleggelser han har utført på jorden.
לְֽכוּ־חֲ֭זוּ מִפְעֲל֣וֹת יְהוָ֑ה אֲשֶׁר־שָׂ֖ם שַׁמּ֣וֹת בָּאָֽרֶץ׃ ‬
Han stanser kriger til jordens ender, han bryter buer og knekker spyd, stridsvogner brenner han med ild.
מַשְׁבִּ֥ית מִלְחָמוֹת֮ עַד־קְצֵ֢ה הָ֫אָ֥רֶץ קֶ֣שֶׁת יְ֭שַׁבֵּר וְקִצֵּ֣ץ חֲנִ֑ית עֲ֝גָל֗וֹת יִשְׂרֹ֥ף בָּאֵֽשׁ׃ ‬
Vær stille og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkeslagene, opphøyet på jorden.
הַרְפּ֣וּ וּ֭דְעוּ כִּי־אָנֹכִ֣י אֱלֹהִ֑ים אָר֥וּם בַּ֝גּוֹיִ֗ם אָר֥וּם בָּאָֽרֶץ׃ ‬
Herren over hærskarene er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela
יְהוָ֣ה צְבָא֣וֹת עִמָּ֑נוּ מִשְׂגָּֽב־לָ֝נוּ אֱלֹהֵ֖י יַעֲקֹ֣ב סֶֽלָה׃ ‬