SalmeneKapittel 24

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

En salme av David. Jorden og alt som fyller den tilhører Herren, verden og alle som bor i den.

לְדָוִ֗ד מִ֫זְמ֥וֹר לַֽ֭יהוָה הָאָ֣רֶץ וּמְלוֹאָ֑הּ תֵּ֝בֵ֗ל וְיֹ֣שְׁבֵי בָֽהּ׃ ‬

For han har grunnlagt den på havene og befestet den over strømmene.

כִּי־ה֭וּא עַל־יַמִּ֣ים יְסָדָ֑הּ וְעַל־נְ֝הָר֗וֹת יְכוֹנְנֶֽהָ׃ ‬

Hvem kan stige opp på Herrens berg? Og hvem kan stå på hans hellige sted?

מִֽי־יַעֲלֶ֥ה בְהַר־יְהוָ֑ה וּמִי־יָ֝קוּם בִּמְק֥וֹם קָדְשֽׁוֹ׃ ‬

Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke løfter sin sjel til tomhet og ikke sverger falskt.

נְקִ֥י כַפַּ֗יִם וּֽבַר־לֵ֫בָ֥ב אֲשֶׁ֤ר ׀ לֹא־נָשָׂ֣א לַשָּׁ֣וְא נַפְשִׁ֑י וְלֹ֖א נִשְׁבַּ֣ע לְמִרְמָֽה׃ ‬

Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.

יִשָּׂ֣א בְ֭רָכָה מֵאֵ֣ת יְהוָ֑ה וּ֝צְדָקָ֗ה מֵאֱלֹהֵ֥י יִשְׁעֽוֹ׃ ‬

Dette er den slekt som søker ham, som søker ditt ansikt, Jakob. Sela

זֶ֭ה דּ֣וֹר *דרשו **דֹּרְשָׁ֑יו מְבַקְשֵׁ֨י פָנֶ֖יךָ יַעֲקֹ֣ב סֶֽלָה׃ ‬

Løft hodene deres, dere porter! Løft dere, evige dører, så ærens konge kan dra inn!

שְׂא֤וּ שְׁעָרִ֨ים ׀ רָֽאשֵׁיכֶ֗ם וְֽ֭הִנָּשְׂאוּ פִּתְחֵ֣י עוֹלָ֑ם וְ֝יָב֗וֹא מֶ֣לֶךְ הַכָּבֽוֹד׃ ‬

Hvem er denne ærens konge? Herren, sterk og veldig, Herren, veldig i strid.

מִ֥י זֶה֮ מֶ֤לֶךְ הַכָּ֫ב֥וֹד יְ֭הוָה עִזּ֣וּז וְגִבּ֑וֹר יְ֝הוָ֗ה גִּבּ֥וֹר מִלְחָמָֽה׃ ‬

Løft hodene deres, dere porter! Ja, løft dere, evige dører, så ærens konge kan dra inn!

שְׂא֤וּ שְׁעָרִ֨ים ׀ רָֽאשֵׁיכֶ֗ם וּ֭שְׂאוּ פִּתְחֵ֣י עוֹלָ֑ם וְ֝יָבֹא מֶ֣לֶךְ הַכָּבֽוֹד׃ ‬

Hvem er han, denne ærens konge? Herren over hærskarene, han er ærens konge. Sela

מִ֤י ה֣וּא זֶה֮ מֶ֤לֶךְ הַכָּ֫ב֥וֹד יְהוָ֥ה צְבָא֑וֹת ה֤וּא מֶ֖לֶךְ הַכָּב֣וֹד סֶֽלָה׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 24

Hovedtema: Salme 24 er en liturgisk hymne som feirer Guds suverenitet over skaperverket og hans majestetiske inntog som herlighetens konge.

Innhold: Salmen åpner med å erklære at jorden og alt som fyller den tilhører Herren, fordi han grunnla den over havene. Deretter stilles spørsmålet om hvem som kan stige opp på Herrens berg – svaret er den som har skyldfrie hender og et rent hjerte. Salmen kulminerer i et dramatisk kall om å åpne de eldgamle portene for herlighetens konge, som identifiseres som YHWH Sebaot – Herren, sterk og veldig, mektig i strid.

Nøkkelord/bilder:

Herrens berg / hellige sted: Guds bolig hvor bare de verdige kan komme nær.
Rene hender og rent hjerte: Etiske og indre krav for å stå i Guds nærhet.
Herlighetens konge (מֶלֶךְ הַכָּבוֹד): Guds majestetiske tittel som kriger og seierherre.
Eldgamle porter (פִּתְחֵי עוֹלָם): Symbolske porter som åpnes for Guds inntog, trolig knyttet til tempelet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 24

Steder

Salmen nevner «Herrens berg» (הַר־יְהוָה) og «hans hellige sted» (מְקוֹם קָדְשׁוֹ), som refererer til Sion-fjellet i Jerusalem der tempelet sto. Uttrykket «å stige opp» (יַעֲלֶה) gjenspeiler den faktiske geografiske virkeligheten – pilegrimer måtte fysisk gå oppover for å nå tempelområdet. Jerusalem ligger på et høydedrag i Judea-fjellene, og tempelet var plassert på Moria-fjellet på byens østside. Denne topografien gjorde «oppstigning» til et sentralt begrep i israelittisk gudstjenesteliv.

Hendelser og skikker

Salmens struktur antyder en liturgisk prosesjon. Tradisjonelt har salmen blitt knyttet til da David førte paktskisten til Jerusalem (2 Sam 6), men den kan også ha vært brukt ved senere høytidsprosesjoner. Den dramatiske dialogen i vers 7–10, der portene oppfordres til å løfte seg og spørsmålene «Hvem er ærens konge?» besvares, peker mot en antifonal fremførelse ved tempelporten. Denne typen inngangsliturgi (kalt «tora-liturgi» av forskere) finnes også i Salme 15, der lignende spørsmål om hvem som er verdig til å entre helligdommen stilles og besvares.

Vers 3–4 beskriver krav for den som skal «stige opp» – rene hender og et rent hjerte. Dette gjenspeiler renhetskrav som var sentrale i israelittisk tempelkult, der både rituell og moralsk renhet var forutsetninger for å tre frem for Gud.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «פִּתְחֵי עוֹלָם» (evige dører/urgamle porter) i vers 7 og 9 er poetisk ladet. Det hebraiske «עוֹלָם» kan bety både «evig» og «urtid/gammel tid». Uttrykket kan hentyde til tempelportenes ærverdighet eller til en kosmisk dimensjon der himmelens porter åpnes for den guddommelige kongen. Tittelen «יְהוָה צְבָאוֹת» (Herren over hærskarene) i vers 10 understreker Guds rolle som kosmisk kriger og hersker over både himmelske og jordiske hærer – en tittel særlig knyttet til paktskisten og dens tilstedeværelse i helligdommen.

Uttrykket «נְקִי כַפַּיִם» (rene hender) symboliserer uskyldige handlinger, mens «בַר־לֵבָב» (rent hjerte) betegner indre renhet og oppriktighet. Sammen uttrykker de at både ytre adferd og indre holdning kreves for den som vil tre frem for Gud.

Personer2

David1 Jakob1

Alle personer →

Viktige ord11

Herren — En tittel for Gud som viser til hans herredømme og autoritet over alt.
Jorden — Den planeten vi bor på, som ifølge Bibelen er skapt av Gud.
Grunnlagt — Å etablere eller legge grunnlaget for noe; i denne sammenhengen refererer det til Guds handling med å skape jorden.
Havet — Det store vannmassivet som dekker mesteparten av jordens overflate.
Elvene — Naturlige vannveier som strømmer fra et høyere til et lavere nivå, ofte mot havet.
Jakobs — Referanse til Jakob, en av patriarkene i den hebraiske tradisjonen og stamfar til Israels tolv stammer.
Renhet — Frihet fra synd og urenheter, både fysisk og åndelig.
Rettferdighet — Kvaliteten av å være rettferdig og moralsk oppreist; å handle i samsvar med Guds vilje og bud.
+ 3 til