SalmeneKapittel 6

Til korlederen. Med strengespill. På den åttende. En salme av David.
לַמְנַצֵּ֣חַ בִּ֭נְגִינוֹת עַֽל־הַשְּׁמִינִ֗ית מִזְמ֥וֹר לְדָוִֽד׃ ‬
Herre, straff meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.
יְֽהוָ֗ה אַל־בְּאַפְּךָ֥ תוֹכִיחֵ֑נִי וְֽאַל־בַּחֲמָתְךָ֥ תְיַסְּרֵֽנִי׃ ‬
Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, for mine ben skjelver.
חָנֵּ֥נִי יְהוָה֮ כִּ֤י אֻמְלַ֫ל אָ֥נִי רְפָאֵ֥נִי יְהוָ֑ה כִּ֖י נִבְהֲל֣וּ עֲצָמֽ͏ָי׃ ‬
Min sjel skjelver av stor angst. Og du, Herre – hvor lenge?
וְ֭נַפְשִׁי נִבְהֲלָ֣ה מְאֹ֑ד *ואת **וְאַתָּ֥ה יְ֝הוָ֗ה עַד־מָתָֽי׃ ‬
Vend tilbake, Herre, og fri min sjel! Frels meg for din nådes skyld!
שׁוּבָ֣ה יְ֭הוָה חַלְּצָ֣ה נַפְשִׁ֑י ה֝וֹשִׁיעֵ֗נִי לְמַ֣עַן חַסְדֶּֽךָ׃ ‬
For i døden er det ingen som husker deg. I dødsriket, hvem kan prise deg der?
כִּ֤י אֵ֣ין בַּמָּ֣וֶת זִכְרֶ֑ךָ בִּ֝שְׁא֗וֹל מִ֣י יֽוֹדֶה־לָּֽךְ׃ ‬
Jeg er utmattet av min klage. Hver natt oversvømmer jeg sengen min, jeg gjennomfukter mitt leie med tårer.
יָגַ֤עְתִּי ׀ בְּֽאַנְחָתִ֗י אַשְׂחֶ֣ה בְכָל־לַ֭יְלָה מִטָּתִ֑י בְּ֝דִמְעָתִ֗י עַרְשִׂ֥י אַמְסֶֽה׃ ‬
Mitt øye er svekket av sorg, det er slitt ut på grunn av alle mine fiender.
עָֽשְׁשָׁ֣ה מִכַּ֣עַס עֵינִ֑י עָֽ֝תְקָ֗ה בְּכָל־צוֹרְרָֽי׃ ‬
Vik bort fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt lyden av min gråt.
ס֣וּרוּ מִ֭מֶּנִּי כָּל־פֹּ֣עֲלֵי אָ֑וֶן כִּֽי־שָׁמַ֥ע יְ֝הוָ֗ה ק֣וֹל בִּכְיִֽי׃ ‬
Herren har hørt min bønn om nåde. Herren tar imot min bønn.
שָׁמַ֣ע יְ֭הוָה תְּחִנָּתִ֑י יְ֝הוָ֗ה תְּֽפִלָּתִ֥י יִקָּֽח׃ ‬
Alle mine fiender skal bli til skamme og skjelve stort. De skal vende tilbake og bli til skamme på et øyeblikk.
יֵבֹ֤שׁוּ ׀ וְיִבָּהֲל֣וּ מְ֭אֹד כָּל־אֹיְבָ֑י יָ֝שֻׁ֗בוּ יֵבֹ֥שׁוּ רָֽגַע׃ ‬