SalmeneKapittel 129

En sang ved oppgangen. Mye har de trengt meg fra min ungdom av – så skal Israel si.
שִׁ֗יר הַֽמַּ֫עֲל֥וֹת רַ֭בַּת צְרָר֣וּנִי מִנְּעוּרַ֑י יֹֽאמַר־נָ֝א יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬
Mye har de trengt meg fra min ungdom av, men de fikk ikke overmakt over meg.
רַ֭בַּת צְרָר֣וּנִי מִנְּעוּרָ֑י גַּ֝ם לֹא־יָ֥כְלוּ לִֽי׃ ‬
På min rygg har pløyere pløyd, de har dratt lange furer.
עַל־גַּ֭בִּי חָרְשׁ֣וּ חֹרְשִׁ֑ים הֶ֝אֱרִ֗יכוּ *למענותם **לְמַעֲנִיתָֽם׃ ‬
Herren er rettferdig, han har hugget over de ugudeliges rep.
יְהוָ֥ה צַדִּ֑יק קִ֝צֵּ֗ץ עֲב֣וֹת רְשָׁעִֽים׃ ‬
La dem bli til skamme og vike tilbake, alle som hater Sion.
יֵ֭בֹשׁוּ וְיִסֹּ֣גוּ אָח֑וֹר כֹּ֝֗ל שֹׂנְאֵ֥י צִיּֽוֹן׃ ‬
La dem bli som gress på takene, som visner før det vokser opp.
יִ֭הְיוּ כַּחֲצִ֣יר גַּגּ֑וֹת שֶׁקַּדְמַ֖ת שָׁלַ֣ף יָבֵֽשׁ׃ ‬
Den som høster, fyller ikke sin hånd med det, og den som binder nek, ikke sitt fang.
שֶׁלֹּ֤א מִלֵּ֖א כַפּ֥וֹ קוֹצֵ֗ר וְחִצְנ֥וֹ מְעַמֵּֽר׃ ‬
De som går forbi, sier ikke: «Herrens velsignelse over dere! Vi velsigner dere i Herrens navn.»
וְלֹ֤א אָֽמְר֨וּ ׀ הָעֹבְרִ֗ים בִּרְכַּֽת־יְהוָ֥ה אֲלֵיכֶ֑ם בֵּרַ֥כְנוּ אֶ֝תְכֶ֗ם בְּשֵׁ֣ם יְהוָֽה׃ ‬