SalmeneKapittel 56

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Til korlederen. Etter melodien «Den tause due blant de fjerne». En miktam av David, da filisterne grep ham i Gat.

לַמְנַצֵּ֤חַ ׀ עַל־י֬וֹנַת אֵ֣לֶם רְ֭חֹקִים לְדָוִ֣ד מִכְתָּ֑ם בֶּֽאֱחֹ֨ז אֹת֖וֹ פְלִשְׁתִּ֣ים בְּגַֽת׃ ‬

Vær meg nådig, Gud, for mennesker vil sluke meg. Hele dagen trenger fienden seg inn på meg.

חָנֵּ֣נִי אֱ֭לֹהִים כִּֽי־שְׁאָפַ֣נִי אֱנ֑וֹשׁ כָּל־הַ֝יּ֗וֹם לֹחֵ֥ם יִלְחָצֵֽנִי׃ ‬

Mine fiender vil sluke meg hele dagen, for mange kjemper mot meg fra det høye.

שָׁאֲפ֣וּ שׁ֭וֹרְרַי כָּל־הַיּ֑וֹם כִּֽי־רַבִּ֨ים לֹחֲמִ֖ים לִ֣י מָרֽוֹם׃ ‬

Den dagen jeg frykter, setter jeg min lit til deg.

י֥וֹם אִירָ֑א אֲ֝נִ֗י אֵלֶ֥יךָ אֶבְטָֽח׃ ‬

I Gud priser jeg hans ord. Til Gud har jeg satt min lit, jeg frykter ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?

בֵּאלֹהִים֮ אֲהַלֵּ֢ל דְּבָ֫ר֥וֹ בֵּאלֹהִ֣ים בָּ֭טַחְתִּי לֹ֣א אִירָ֑א מַה־יַּעֲשֶׂ֖ה בָשָׂ֣ר לִֽי׃ ‬

Hele dagen fordreier de mine ord, alle deres tanker er rettet mot å skade meg.

כָּל־הַ֭יּוֹם דְּבָרַ֣י יְעַצֵּ֑בוּ עָלַ֖י כָּל־מַחְשְׁבֹתָ֣ם לָרָֽע׃ ‬

De samler seg og lurer i skjul, de vokter mine skritt, som om de ventet på å ta mitt liv.

יָג֤וּרוּ ׀ *יצפינו **יִצְפּ֗וֹנוּ הֵ֭מָּה עֲקֵבַ֣י יִשְׁמֹ֑רוּ כַּ֝אֲשֶׁ֗ר קִוּ֥וּ נַפְשִֽׁי׃ ‬

Skal de slippe unna med sin ondskap? I vrede, støt folkene ned, Gud!

עַל־אָ֥וֶן פַּלֶּט־לָ֑מוֹ בְּ֝אַ֗ף עַמִּ֤ים ׀ הוֹרֵ֬ד אֱלֹהִֽים׃ ‬

Du har talt mine vandringer. Samle mine tårer i din lærflaske – står de ikke i din bok?

נֹדִי֮ סָפַ֢רְתָּ֫ה אָ֥תָּה שִׂ֣ימָה דִמְעָתִ֣י בְנֹאדֶ֑ךָ הֲ֝לֹ֗א בְּסִפְרָתֶֽךָ׃ ‬

Da skal mine fiender vike tilbake den dagen jeg roper. Dette vet jeg: Gud er med meg.

אָ֥֨ז יָ֘שׁ֤וּבוּ אוֹיְבַ֣י אָ֭חוֹר בְּי֣וֹם אֶקְרָ֑א זֶה־יָ֝דַ֗עְתִּי כִּֽי־אֱלֹהִ֥ים לִֽי׃ ‬

I Gud priser jeg hans ord, i Herren priser jeg hans ord.

בֵּֽ֭אלֹהִים אֲהַלֵּ֣ל דָּבָ֑ר בַּ֝יהוָ֗ה אֲהַלֵּ֥ל דָּבָֽר׃ ‬

Til Gud har jeg satt min lit, jeg frykter ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?

בֵּֽאלֹהִ֣ים בָּ֭טַחְתִּי לֹ֣א אִירָ֑א מַה־יַּעֲשֶׂ֖ה אָדָ֣ם‪[t]‬ לִֽי׃ ‬

På meg hviler mine løfter til deg, Gud. Jeg vil oppfylle dem med takkoffer til deg.

עָלַ֣י אֱלֹהִ֣ים נְדָרֶ֑יךָ אֲשַׁלֵּ֖ם תּוֹדֹ֣ת לָֽךְ׃ ‬

For du har fridd mitt liv fra døden, ja, mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds ansikt i livets lys.

כִּ֤י הִצַּ֪לְתָּ נַפְשִׁ֡י מִמָּוֶת֮ הֲלֹ֥א רַגְלַ֗י מִ֫דֶּ֥חִי לְ֭הִֽתְהַלֵּךְ לִפְנֵ֣י אֱלֹהִ֑ים בְּ֝א֗וֹר הֽ͏ַחַיִּֽים׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 56

Hovedtema: En tillitssalme der David, omgitt av fiender, overvinner frykt gjennom tillit til Gud og Hans ord.

Innhold: Salmen er skrevet da filisterne grep David i Gat. David beskriver hvordan fiender forfølger og betrakter ham hele dagen, men midt i frykten velger han å stole på Gud. Han ber Gud legge merke til hans lidelse og samle hans tårer. Salmen kulminerer i lovprisning og løfte om å vandre for Guds ansikt i livets lys.

Nøkkelord/bilder:

«I Gud priser jeg hans ord» (v.5, 11): Gjentatt refreng som uttrykker at tillit til Guds ord overvinner frykten for mennesker.
Tårer i skinnsekken (v.9): Et bilde på at Gud ser og bevarer hver eneste tåre David gråter i sin nød.
«Livets lys» (v.14): Uttrykk for frelse og det å leve i Guds nærvær, i motsetning til dødens mørke.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salme 56

Historisk bakgrunn

Overskriften knytter denne salmen til en spesifikk hendelse i Davids liv: «da filisterne grep ham i Gat.» Dette refererer til episoden beskrevet i 1. Samuel 21,11-16, der David flyktet fra kong Saul og søkte tilflukt hos Akisj, kongen i Gat. Gat var en av de fem store filisterbyene og hjemstedet til kjempen Goliat, som David tidligere hadde drept. Da Davids identitet ble gjenkjent av Akisjs tjenere, fryktet David for sitt liv og lot som om han var gal for å unnslippe. Denne desperate situasjonen – fanget mellom Sauls forfølgelse og filistrenes fiendskap – danner den historiske rammen for salmens bønner om utfrielse fra fiender.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «jonat elem rechokim» (יוֹנַת אֵלֶם רְחֹקִים) i overskriften er gåtefullt. «Jonat» betyr «due», «elem» kan bety «stum» eller «stumhet», og «rechokim» betyr «fjerne». Dette gir oversettelser som «den stumme due i det fjerne.» Uttrykket var sannsynligvis en kjent melodiangivelse, muligens navnet på en folkevise som angav tonen salmen skulle synges til.

Ordet «miktam» (מִכְתָּם) i overskriften er en teknisk term som forekommer i seks salmer (16 og 56-60). Betydningen er usikker, men kan være knyttet til det akkadiske «katamu» (å dekke/skjule), noe som muligens antyder en bønn om beskyttelse.

I vers 9 finnes et ordspill mellom to lignende hebraiske ord: «nodi» (נֹדִי) fra roten «nod» (נֹד) som betyr vandring eller omflakking, og «beno'dekha» (בְנֹאדֶךָ) fra «no'd» (נֹאד) som betyr skinnsekk. David ber først Gud telle hans «nod» – hans omflakkende tilværelse som flyktning – og deretter legge hans tårer i Guds «no'd» – en lærsekk for oppbevaring av væske. Dette poetiske ordspillet binder sammen Davids lidelse som flyktning med bildet av at Gud samler og bevarer hans tårer. Parallelt nevnes «sifratekha» (din bok/fortegnelse), som antyder at Gud fører detaljert regnskap over sine tjeneres prøvelser.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord6

Tillit — En følelse av trygghet og tro på Gud, som viser at man tror han vil beskytte og lede sitt folk.
Fiender — Personer eller krefter som er imot en person, ofte brukt i Salmenes bok for å beskrive de som står imot Guds folk eller Guds vilje.
Befri — Å frigjøre noen fra fangenskap, undertrykkelse eller fare. I Salmenes bok 56 refererer det til Guds handling med å redde sitt folk fra deres fiender.
Tårer — Symbol på sorg, smerte eller lidelse. I Salmenes bok 56 representerer tårer den lidelsen og motgangen Guds folk opplever.
Løfter — Forpliktelser eller garantier gitt av Gud til sitt folk, ofte knyttet til beskyttelse, velsignelse og frelse.
Lovsang — Uttrykk for takknemlighet, ærbødighet og hengivenhet til Gud gjennom sang, musikk eller dikt.

Tidslinje

Temaer1

Profetier

Bibelhistorier

Alle bibelhistorier →

Parallelle tekster

Alle paralleller →

Tall i Bibelen