SalmeneKapittel 17

En bønn av David. Hør min rettferdige sak, Herre! Lytt til mitt rop, vend øret til min bønn fra lepper uten svik.
תְּפִלָּ֗ה לְדָ֫וִ֥ד שִׁמְעָ֤ה יְהוָ֨ה ׀ צֶ֗דֶק הַקְשִׁ֥יבָה רִנָּתִ֗י הַאֲזִ֥ינָה תְפִלָּתִ֑י בְּ֝לֹ֗א שִׂפְתֵ֥י מִרְמָֽה׃ ‬
La min dom komme fra ditt ansikt, la dine øyne se det som er rett.
מִ֭לְּפָנֶיךָ מִשְׁפָּטִ֣י יֵצֵ֑א עֵ֝ינֶ֗יךָ תֶּחֱזֶ֥ינָה מֵישָׁרִֽים׃ ‬
Du har prøvd mitt hjerte, du har gransket meg om natten, du har lutret meg uten å finne noe. Det jeg har tenkt, skal ikke gå over mine lepper.
בָּ֘חַ֤נְתָּ לִבִּ֨י ׀ פָּ֘קַ֤דְתָּ לַּ֗יְלָה צְרַפְתַּ֥נִי בַל־תִּמְצָ֑א זַ֝מֹּתִ֗י בַּל־יַעֲבָר־פִּֽי׃ ‬
Når det gjelder menneskers gjerninger, har jeg ved dine leppers ord holdt meg borte fra voldsmannens veier.
לִפְעֻלּ֣וֹת אָ֭דָם בִּדְבַ֣ר שְׂפָתֶ֑יךָ אֲנִ֥י שָׁ֝מַ֗רְתִּי אָרְח֥וֹת פָּרִֽיץ׃ ‬
Mine skritt har holdt seg på dine stier, mine føtter har ikke vaklet.
תָּמֹ֣ךְ אֲ֭שֻׁרַי בְּמַעְגְּלוֹתֶ֑יךָ בַּל־נָמ֥וֹטּוּ פְעָמָֽי׃ ‬
Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud. Vend ditt øre til meg, hør mine ord!
אֲנִֽי־קְרָאתִ֣יךָ כִֽי־תַעֲנֵ֣נִי אֵ֑ל הַֽט־אָזְנְךָ֥ לִ֝֗י שְׁמַ֣ע אִמְרָתִֽי׃ ‬
Vis din underfulle nåde, du som med din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt hos deg fra dem som reiser seg mot dem.
הַפְלֵ֣ה חֲ֭סָדֶיךָ מוֹשִׁ֣יעַ חוֹסִ֑ים מִ֝מִּתְקוֹמְמִ֗ים בִּֽימִינֶֽךָ׃ ‬
Bevar meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger.
שָׁ֭מְרֵנִי כְּאִישׁ֣וֹן בַּת־עָ֑יִן בְּצֵ֥ל כְּ֝נָפֶ֗יךָ תַּסְתִּירֵֽנִי׃ ‬
Fra de ugudelige som ødelegger meg, fra mine dødsfiender som omringer meg.
מִפְּנֵ֣י רְ֭שָׁעִים ז֣וּ שַׁדּ֑וּנִי אֹיְבַ֥י בְּ֝נֶ֗פֶשׁ יַקִּ֥יפוּ עָלָֽי׃ ‬
De har lukket sitt fete hjerte, med munnen taler de hovmodig.
חֶלְבָּ֥מוֹ סָּגְר֑וּ פִּ֝֗ימוֹ דִּבְּר֥וּ בְגֵאֽוּת׃ ‬
Nå har de omringet våre skritt, de sikter med øynene for å kaste oss til jorden.
אַ֭שֻּׁרֵינוּ עַתָּ֣ה *סבבוני **סְבָב֑וּנוּ עֵינֵיהֶ֥ם יָ֝שִׁ֗יתוּ לִנְט֥וֹת בָּאָֽרֶץ׃ ‬
Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, lik en ungløve som ligger på lur i skjul.
דִּמְיֹנ֗וֹ כְּ֭אַרְיֵה יִכְס֣וֹף לִטְר֑וֹף וְ֝כִכְפִ֗יר יֹשֵׁ֥ב בְּמִסְתָּרֽ͏ִים׃ ‬
Reis deg, Herre! Gå ham i møte, slå ham ned! Frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd.
קוּמָ֤ה יְהוָ֗ה קַדְּמָ֣ה פָ֭נָיו הַכְרִיעֵ֑הוּ פַּלְּטָ֥ה נַ֝פְשִׁ֗י מֵרָשָׁ֥ע חַרְבֶּֽךָ׃ ‬
fra mennesker, ved din hånd, Herre, fra verdens mennesker, som har sin del i dette livet. Du fyller deres mage med dine skatter, deres sønner blir mette, og de etterlater sin overflod til sine småbarn.
מִֽמְתִ֥ים יָדְךָ֨ ׀ יְהוָ֡ה מִֽמְתִ֬ים מֵחֶ֗לֶד חֶלְקָ֥ם בַּֽחַיִּים֮ *וצפינך **וּֽצְפוּנְךָ֮ תְּמַלֵּ֢א בִ֫טְנָ֥ם יִשְׂבְּע֥וּ בָנִ֑ים וְהִנִּ֥יחוּ יִ֝תְרָ֗ם לְעוֹלְלֵיהֽ͏ֶם׃ ‬
Men jeg skal i rettferdighet skue ditt ansikt. Når jeg våkner, skal jeg bli mettet ved synet av din skikkelse.
אֲנִ֗י בְּ֭צֶדֶק אֶחֱזֶ֣ה פָנֶ֑יךָ אֶשְׂבְּעָ֥ה בְ֝הָקִ֗יץ תְּמוּנָתֶֽךָ׃ ‬