SalmeneKapittel 92

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

En salme, en sang for sabbatsdagen.

מִזְמ֥וֹר שִׁ֗יר לְי֣וֹם הַשַׁבָּֽת׃ ‬

Det er godt å takke Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste,

ט֗וֹב לְהֹד֥וֹת לַיהוָ֑ה וּלְזַמֵּ֖ר לְשִׁמְךָ֣ עֶלְיֽוֹן׃ ‬

å forkynne din godhet om morgenen og din trofasthet om natten,

לְהַגִּ֣יד בַּבֹּ֣קֶר חַסְֽדֶּ֑ךָ וֶ֝אֱמֽוּנָתְךָ֗ בַּלֵּילֽוֹת׃ ‬

til tistrenget harpe og lutt, til ettertenksom melodi på sitar.

עֲ‍ֽלֵי־עָ֭שׂוֹר וַעֲלֵי־נָ֑בֶל עֲלֵ֖י הִגָּי֣וֹן בְּכִנּֽוֹר׃ ‬

For du har gledet meg, Herre, med dine gjerninger, over dine henders verk vil jeg juble.

כִּ֤י שִׂמַּחְתַּ֣נִי יְהוָ֣ה בְּפָעֳלֶ֑ךָ בְּֽמַעֲשֵׂ֖י יָדֶ֣יךָ אֲרַנֵּֽן׃ ‬

Hvor store dine gjerninger er, Herre! Hvor ufattelig dype dine tanker er!

מַה־גָּדְל֣וּ מַעֲשֶׂ֣יךָ יְהוָ֑ה מְ֝אֹ֗ד עָמְק֥וּ מַחְשְׁבֹתֶֽיךָ׃ ‬

En uforstandig mann skjønner det ikke, en dåre fatter ikke dette:

אִֽישׁ־בַּ֭עַר לֹ֣א יֵדָ֑ע וּ֝כְסִ֗יל לֹא־יָבִ֥ין אֶת־זֹֽאת׃ ‬

Når de ugudelige spirer som gress og alle som gjør ondt, blomstrer opp, er det for å bli tilintetgjort for alltid.

בִּפְרֹ֤חַ רְשָׁעִ֨ים ׀ כְּמ֥וֹ עֵ֗שֶׂב וַ֭יָּצִיצוּ כָּל־פֹּ֣עֲלֵי אָ֑וֶן לְהִשָּֽׁמְדָ֥ם עֲדֵי־עַֽד׃ ‬

Men du, Herre, er opphøyet til evig tid.

וְאַתָּ֥ה מָר֗וֹם לְעֹלָ֥ם יְהוָֽה׃ ‬

For se, dine fiender, Herre, se, dine fiender går til grunne, alle som gjør ondt, skal bli spredt.

כִּ֤י הִנֵּ֪ה אֹיְבֶ֡יךָ יְֽהוָ֗ה כִּֽי־הִנֵּ֣ה אֹיְבֶ֣יךָ יֹאבֵ֑דוּ יִ֝תְפָּרְד֗וּ כָּל־פֹּ֥עֲלֵי אָֽוֶן׃ ‬

Du har løftet mitt horn som villoksens, jeg er salvet med frisk olje.

וַתָּ֣רֶם כִּרְאֵ֣ים קַרְנִ֑י בַּ֝לֹּתִ֗י בְּשֶׁ֣מֶן רַעֲנָֽן׃ ‬

Mitt øye ser med tilfredshet på mine fiender, mine ører hører om de onde som reiser seg mot meg.

וַתַּבֵּ֥ט עֵינִ֗י בְּשׁ֫וּרָ֥י בַּקָּמִ֖ים עָלַ֥י מְרֵעִ֗ים תִּשְׁמַ֥עְנָה אָזְנָֽי׃ ‬

Den rettferdige blomstrer som palmen, han vokser som sederen på Libanon.

צַ֭דִּיק כַּתָּמָ֣ר יִפְרָ֑ח כְּאֶ֖רֶז בַּלְּבָנ֣וֹן יִשְׂגֶּֽה׃ ‬

De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

שְׁ֭תוּלִים בְּבֵ֣ית יְהוָ֑ה בְּחַצְר֖וֹת אֱלֹהֵ֣ינוּ יַפְרִֽיחוּ׃ ‬

Ennå i alderdommen bærer de frukt, de er friske og grønne.

ע֭וֹד יְנוּב֣וּן בְּשֵׂיבָ֑ה דְּשֵׁנִ֖ים וְרַֽעֲנַנִּ֣ים יִהְיֽוּ׃ ‬

De forkynner at Herren er rettferdig, min klippe, i ham er det ingen urett.

לְ֭הַגִּיד כִּֽי־יָשָׁ֣ר יְהוָ֑ה צ֝וּרִ֗י וְֽלֹא־*עלתה **עַוְלָ֥תָה בּֽוֹ׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 92

Hovedtema: En sabbatssalme som lovpriser Gud for hans storhet og rettferdighet, og kontrasterer de ugudeliges skjebne med de rettferdiges velsignelse.

Innhold: Salmen åpner med en oppfordring til å takke og lovprise Herren med musikk, og forkynne hans nåde og trofasthet morgen og kveld. Den reflekterer over Guds store gjerninger og dype tanker, som dåren ikke forstår. Mens de ugudelige blomstrer som gress bare for å bli tilintetgjort for evig, opphøyes den rettferdige og blomstrer som en palme og sedertre – plantet i Herrens hus og fruktbare selv i alderdommen.

Nøkkelord/bilder:

Sabbatssang: Salmen er spesifikt knyttet til sabbatsdagen som en dag for lovprisning og refleksjon.
Palme og seder (v. 13): Symboler på den rettferdiges vekst, styrke og varige fruktbarhet.
Gress (v. 8): Bilde på de ugudeliges midlertidige fremgang før deres endelige undergang.
Plantet i Herrens hus (v. 14): Uttrykker at de rettferdige har sin rotfeste i fellesskap med Gud.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salme 92 er den eneste salmen i hele Salmenes bok som eksplisitt er knyttet til sabbaten gjennom overskriften «en sang for sabbatsdagen» (לְיוֹם הַשַׁבָּת, v. 1). Ifølge jødisk tradisjon, bevitnet i Misjna (Tamid 7:4), ble denne salmen sunget av levittene i tempelet hver sabbat ved morgenofferet. Sabbaten var ikke bare en hviledag, men en dag viet til å feire skapelsen og Guds herredømme – temaer som gjennomsyrer hele salmen. Salmens fokus på Guds «verk» (פָּעֳלֶךָ) og «hendenes gjerninger» (מַעֲשֵׂי יָדֶיךָ) i v. 5 knytter den direkte til skapelsesfortellingen, der Gud hvilte på den sjuende dagen.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «tistrengsinstrument» (עָשׂוֹר), «harpe» (נָבֶל) og «lyre» (כִּנּוֹר) i v. 4 viser til instrumenter brukt i tempelgudstjenesten. Ordet «higgajon» (הִגָּיוֹן) er et musikalsk uttrykk som sannsynligvis betegner en ettertenksom, meditativ spillestil. Bildet av den rettferdige som «blomstrer som et palmetre» (כַּתָּמָר יִפְרָח) og «vokser som en seder i Libanon» (כְּאֶרֶז בַּלְּבָנוֹן) i v. 13 bruker to trær som var velkjente symboler i det gamle Israel. Palmetreet representerte utholdenhet og fruktbarhet i tørre områder, mens Libanon-sederen var det fremste symbolet på styrke, majestet og lang levetid i hele Midtøsten.

Steder

Referansen til «Herrens hus» og «vår Guds forgårder» (v. 14) peker på tempelet i Jerusalem som det sentrale stedet for tilbedelse. De rettferdige beskrives som «plantet» i dette hellige rommet, noe som antyder en permanent tilhørighet til gudstjenestefellesskapet. Libanon nevnes (v. 13) som opprinnelsessted for de berømte sedertrærne, som var et eksportsymbol for regionen og ble brukt i byggingen av Salomos tempel.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord8

Lovsang — En sang eller dikt som uttrykker takknemlighet og lovprisning til Gud for hans godhet og makt.
Rettferdig — En person som handler i samsvar med Guds vilje og moral, og som dermed er rettskaffen og moralsk god.
Urettferdig — En person som ikke følger Guds vilje og moral, og som dermed anses å være ond eller syndig.
Fryd — En intens glede eller lykkefølelse, ofte knyttet til åndelig opplevelse og gleden over Guds nærvær.
Fiender — Personer eller krefter som motarbeider Guds vilje og plan, og som derfor kan anses som onde eller skadelige.
Herren — En tittel som brukes om Gud, og som understreker hans suverenitet og autoritet over alt og alle.
Gjerninger — Handlinger eller aktiviteter som utføres av mennesker eller Gud, og som har betydning for deres karakter og liv.
Visdom — Evnen til å forstå og anvende kunnskap på en måte som fører til gode beslutninger og handlinger.