SalmeneKapittel 142

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

En læresalme av David, da han var i hulen. En bønn.

מַשְׂכִּ֥יל לְדָוִ֑ד בִּהְיוֹת֖וֹ בַמְּעָרָ֣ה תְפִלָּֽה׃ ‬

Med min røst roper jeg til Herren, med min røst bønnfaller jeg Herren.

ק֭וֹלִי אֶל־יְהוָ֣ה אֶזְעָ֑ק ק֝וֹלִ֗י אֶל־יְהוָ֥ה אֶתְחַנָּֽן׃ ‬

Jeg utøser min klage for hans ansikt, min nød legger jeg fram for ham.

אֶשְׁפֹּ֣ךְ לְפָנָ֣יו שִׂיחִ֑י צָ֝רָתִ֗י לְפָנָ֥יו אַגִּֽיד׃ ‬

Når min ånd forgår i meg, da kjenner du min sti. På veien jeg går, har de lagt en snare for meg.

בְּהִתְעַטֵּ֬ף עָלַ֨י ׀ רוּחִ֗י וְאַתָּה֮ יָדַ֢עְתָּ נְֽתִיבָ֫תִ֥י בְּאֹֽרַח־ז֥וּ אֲהַלֵּ֑ךְ טָמְנ֖וּ פַ֣ח לִֽי׃ ‬

Se deg om til høyre og se: Ingen kjenner meg. Tilflukt er borte for meg, ingen bryr seg om mitt liv.

הַבֵּ֤יט יָמִ֨ין ׀ וּרְאֵה֮ וְאֵֽין־לִ֢י מַ֫כִּ֥יר אָבַ֣ד מָנ֣וֹס מִמֶּ֑נִּי אֵ֖ין דּוֹרֵ֣שׁ לְנַפְשִֽׁי׃ ‬

Jeg roper til deg, Herre, jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

זָעַ֥קְתִּי אֵלֶ֗יךָ יְה֫וָ֥ה אָ֭מַרְתִּי אַתָּ֣ה מַחְסִ֑י חֶ֝לְקִ֗י בְּאֶ֣רֶץ הַֽחַיִּים׃ ‬

Lytt til mitt rop, for jeg er blitt så svak. Frels meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg.

הַקְשִׁ֤יבָה ׀ אֶֽל־רִנָּתִי֮ כִּֽי־דַלּ֢וֹתִ֫י מְאֹ֥ד הַצִּילֵ֥נִי מֵרֹדְפַ֑י כִּ֖י אָמְצ֣וּ מִמֶּֽנִּי׃ ‬

Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn. De rettferdige skal samle seg om meg, for du handler vel mot meg.

ה֘וֹצִ֤יאָה מִמַּסְגֵּ֨ר ׀ נַפְשִׁי֮ לְהוֹד֢וֹת אֶת־שְׁ֫מֶ֥ךָ בִּ֭י יַכְתִּ֣רוּ צַדִּיקִ֑ים כִּ֖י תִגְמֹ֣ל עָלֽ͏ָי׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 142

Hovedtema: En klagebønn der David i dyp nød roper til Gud som sin eneste tilflukt og ber om utfrielse.

Innhold: Salmen er skrevet da David var i hulen, omgitt av fiender og fullstendig isolert. Han øser ut sin klage for Herren og erkjenner at ingen andre bryr seg om ham. David bekjenner Gud som sin tilflukt og sin del i de levendes land, og ber om å bli ført ut av sitt «fengsel» slik at han kan prise Guds navn sammen med de rettferdige.

Nøkkelord/bilder:

Hule (מְעָרָה): Den konkrete situasjonen av skjul og nød som danner bakteppet for bønnen.
Tilflukt (מַחְסִי): Gud som Davids eneste sikre tilfluktssted når alle andre har sviktet.
Fengsel (מַסְגֵּר): Bilde på den desperate situasjonen David ønsker befrielse fra.
Min del (חֶלְקִי): Uttrykk for at Gud er Davids arv og høyeste gode i de levendes land.

Historisk kontekst

Kontekst for Salmene 142

Historisk bakgrunn

Overskriften plasserer denne salmen i en konkret historisk situasjon: «Da han var i hulen» (בִּהְיוֹתוֹ בַמְּעָרָה). Dette refererer sannsynligvis til en av to hendelser fra Davids flukt fra kong Saul: hulen ved Adullam (1 Sam 22:1) eller hulen ved En-Gedi (1 Sam 24:1–4). Ved Adullam samlet David en gruppe på rundt 400 menn som var i nød eller gjeldstyngede, mens hendelsen ved En-Gedi var der David sparte Sauls liv. Begge situasjonene representerer perioder der David var jaget og isolert, noe som stemmer godt med salmens innhold om forfølgelse og mangel på tilflukt.

Steder

Overskriften nevner «hulen» (בַמְּעָרָה), som sannsynligvis refererer til hulen ved Adullam i Shefela-området eller hulen ved En-Gedi ved Dødehavets vestkyst. Begge ligger i det karrige Juda-fjellområdet, kjent for kalksteinshuler som ga skjul for flyktninger.

Nøkkelbegreper

Ordet מַשְׂכִּיל (maskil) i overskriften betegner en bestemt type visdomssalme eller kunstferdig dikt, muligens med pedagogisk hensikt. Betydningen er omdiskutert, men det kan indikere en salme som krever ettertanke eller innsikt.

Uttrykket מַסְגֵּר (masger) i vers 8, oversatt «fengsel» eller «innelukke», brukes metaforisk om hulen som et fengsel. Ordet brukes ellers om faktiske fengsler og skaper en kraftfull kontrast mellom den fysiske hulen og den åndelige frihet salmisten ber om.

הַבֵּיט יָמִין («se til høyre») i vers 5 reflekterer en kulturell forestilling der beskytteren eller forsvareren sto på høyre side av den han vernet. Når David ser til høyre og ikke finner noen, uttrykker dette total forlatthet fra menneskelig hjelp.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord7

Klage — En uttrykksform der man uttrykker sin nød, sorg eller lidelse.
Herre — En tittel brukt for å henvise til Gud som den øverste autoriteten og beskytteren.
Ørefik — Symboliserer Guds oppmerksomhet og evne til å høre bønner og klager.
Rop — Et sterkt uttrykk for nød, ofte brukt for å be om hjelp eller inngripen fra Gud.
Tilflukt — Et sted eller en person som gir beskyttelse, trygghet og støtte i vanskelige tider.
Fange — En person som er fanget, begrenset eller undertrykt, enten fysisk eller åndelig.
Frihet — Fravær av begrensninger, undertrykkelse eller kontroll; muligheten til å handle, tenke og velge fritt.