SalmeneKapittel 84

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Til korlederen. Etter Gittit. Av Korahs sønner. En salme.

לַמְנַצֵּ֥חַ עַֽל־הַגִּתִּ֑ית לִבְנֵי־קֹ֥רַח מִזְמֽוֹר׃ ‬

Hvor elskelige dine boliger er, Herre Sebaot!

מַה־יְּדִיד֥וֹת מִשְׁכְּנוֹתֶ֗יךָ יְהוָ֥ה צְבָאֽוֹת׃ ‬

Min sjel lengter og fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med jubel mot den levende Gud.

נִכְסְפָ֬ה וְגַם־כָּלְתָ֨ה ׀ נַפְשִׁי֮ לְחַצְר֢וֹת יְה֫וָ֥ה לִבִּ֥י וּבְשָׂרִ֑י יְ֝רַנְּנ֗וּ אֶ֣ל אֵֽל־חָֽי׃ ‬

Selv spurven har funnet et hus, og svalen et rede der hun legger sine unger – ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud.

גַּם־צִפּ֨וֹר ׀ מָ֪צְאָה בַ֡יִת וּדְר֤וֹר ׀ קֵ֥ן לָהּ֮ אֲשֶׁר־שָׁ֢תָה אֶפְרֹ֫חֶ֥יהָ אֶֽת־מִ֭זְבְּחוֹתֶיךָ יְהוָ֣ה צְבָא֑וֹת מַ֝לְכִּ֗י וֵאלֹהָֽי׃ ‬

Salige er de som bor i ditt hus, de lovpriser deg alltid. Sela.

אַ֭שְׁרֵי יוֹשְׁבֵ֣י בֵיתֶ֑ךָ ע֝֗וֹד יְֽהַלְל֥וּךָ סֶּֽלָה׃ ‬

Salig er det mennesket som har sin kraft i deg, de som har pilegrimsveier i sitt hjerte.

אַשְׁרֵ֣י אָ֭דָם עֽוֹז־ל֥וֹ בָ֑ךְ מְ֝סִלּ֗וֹת בִּלְבָבָֽם׃ ‬

Når de går gjennom Bakadalen, gjør de den til en kilde, ja, tidligregnet hyller den i velsignelser.

עֹבְרֵ֤י ׀ בְּעֵ֣מֶק הַ֭בָּכָא מַעְיָ֣ן יְשִׁית֑וּהוּ גַּם־בְּ֝רָכ֗וֹת יַעְטֶ֥ה מוֹרֶֽה׃ ‬

De går fra kraft til kraft, til de står fram for Gud på Sion.

יֵ֭לְכוּ מֵחַ֣יִל אֶל־חָ֑יִל יֵרָאֶ֖ה אֶל־אֱלֹהִ֣ים בְּצִיּֽוֹן׃ ‬

Herre Gud Sebaot, hør min bønn! Lytt, du Jakobs Gud! Sela.

יְה֘וָ֤ה אֱלֹהִ֣ים צְ֭בָאוֹת שִׁמְעָ֣ה תְפִלָּתִ֑י הַאֲזִ֨ינָה אֱלֹהֵ֖י יַעֲקֹ֣ב סֶֽלָה׃ ‬

Gud, vårt skjold, se hit! Se på din salvedes ansikt!

מָ֭גִנֵּנוּ רְאֵ֣ה אֱלֹהִ֑ים וְ֝הַבֵּ֗ט פְּנֵ֣י מְשִׁיחֶֽךָ׃ ‬

For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre. Jeg velger heller å stå ved terskelen i min Guds hus enn å bo i de ugudeliges telt.

כִּ֤י טֽוֹב־י֥וֹם בַּחֲצֵרֶ֗יךָ מֵ֫אָ֥לֶף בָּחַ֗רְתִּי הִ֭סְתּוֹפֵף בְּבֵ֣ית אֱלֹהַ֑י מִ֝דּ֗וּר בְּאָהֳלֵי־רֶֽשַׁע׃ ‬

For Herren Gud er sol og skjold. Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke noe godt til dem som vandrer ulastelig.

כִּ֤י שֶׁ֨מֶשׁ ׀ וּמָגֵן֮ יְהוָ֢ה אֱלֹ֫הִ֥ים חֵ֣ן וְ֭כָבוֹד יִתֵּ֣ן יְהוָ֑ה לֹ֥א יִמְנַע־ט֝֗וֹב לַֽהֹלְכִ֥ים בְּתָמִֽים׃ ‬

Herre Sebaot, salig er det mennesket som setter sin lit til deg!

יְהוָ֥ה צְבָא֑וֹת אַֽשְׁרֵ֥י אָ֝דָ֗ם בֹּטֵ֥חַ בָּֽךְ׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 84

Hovedtema: En lengselsfull lovprisning av Guds helligdom og lykkesaligheten ved å være i hans nærhet.

Innhold: Salmisten uttrykker dyp lengsel etter Herrens forgårder, hvor selv spurven og svalen finner ly. Lykkelige er de som bor i Guds hus og de som har sin styrke i ham når de drar på pilegrimsferd gjennom Bakadalen mot Sion. Salmen erklærer at én dag i Guds forgårder er bedre enn tusen andre steder, og at Herren gir nåde og ære til dem som vandrer ulastelig.

Nøkkelord/bilder:

Herrens boliger (מִשְׁכְּנוֹת): Tempelet som det elskede stedet for Guds nærvær og tilbedelse.
Bakadalen (עֵמֶק הַבָּכָא): Pilegrimenes vei gjennom vanskelige steder som forvandles til velsignelse.
Sol og skjold (שֶׁמֶשׁ וּמָגֵן): Gud som livgiver og beskytter for sitt folk.
Fra kraft til kraft (מֵחַיִל אֶל־חָיִל): Pilegrimenes vekst i styrke på veien mot Gud.

Historisk kontekst

Steder

Tempelet og dets forgårder

Salmen er gjennomsyret av lengsel etter tempelet i Jerusalem, omtalt som Guds «bolig» (מִשְׁכְּנוֹתֶיךָ, mishkenotekha) og «forgårder» (חַצְרוֹת, khatsrot). Forgårdene var de åpne plassene rundt selve tempelbygningen hvor vanlige israelitter kunne samles for tilbedelse. Tempelet hadde en indre og en ytre forgård, og det var i disse områdene folk opplevde fellesskapet med Gud og det israelittiske trossamfunnet. Vers 4 nevner også «altrene dine» (מִזְבְּחוֹתֶיךָ, mizbekhotekha), som inkluderer brennofferalteret i forgården.

Baka-dalen

Vers 7 nevner «Baka-dalen» (עֵמֶק הַבָּכָא, emek ha-bakha). Navnet kan bety «gråtedalen» eller «balsam-dalen» (etter et tre som vokste i tørre områder). Den nøyaktige lokaliseringen er ukjent, men uttrykket beskriver trolig et tørt og karrig landskap som pilegrimer måtte passere på vei til Jerusalem. Passasjen skildrer hvordan pilegrimene gjør dette tørre landskapet til en kilde, og at tidligregnet (מוֹרֶה, moreh) dekker det med velsignelser.

Hendelser og skikker

Pilegrimsreiser til tempelet

Salmen gjenspeiler den israelittiske skikken med pilegrimsferd til Jerusalem under de tre store årlige høytidene: påske, ukefesten (pinse) og løvhyttefesten. Uttrykket «de går fra kraft til kraft» (vers 8) beskriver pilegrimenes vandring gjennom landskapet mot Sion. Veier var ofte vanskelige og farlige, men fellesskapet med andre pilegrimer og forventningen om å møte Gud i tempelet ga styrke. Salmens sterke følelsesmessige tone – lengsel, tårer, jubel – reflekterer den dype betydningen disse pilegrimsreisene hadde i israelittisk fromhetsliv.

Nøkkelbegreper

«Gittit» (הַגִּתִּית)

Overskriften nevner ha-gittit, et musikalsk uttrykk som trolig viser til en melodi eller et instrument fra Gat, en av de filistiske byene. Alternativt kan det være knyttet til vinpressing (gat betyr vinpresse), noe som kan indikere en festlig karakter.

«Den levende Gud» (אֵל־חָי)

I vers 3 brukes uttrykket el khai («den levende Gud»). Dette understreker kontrasten til de livløse avgudene i omkringliggende kulturer og betoner at Israels Gud er aktiv, nærværende og livgivende.

«Din salvede» (מְשִׁיחֶךָ)

Vers 10 ber om at Gud skal se til «din salvede» (meshikhekha). I sin opprinnelige kontekst refererer dette til den regjerende kongen i Davids ætt, som ble salvet med olje ved innsettelsen. Kongen hadde en spesiell rolle som Guds representant og mellomledd mellom Gud og folket.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord8

Salmene — En samling av religiøse sanger, bønner og dikt som utgjør en del av Bibelen.
Herrens hus — Et begrep som refererer til tempelet i Jerusalem, et hellig sted for tilbedelse og ofringer.
Lovsang — En sang eller dikt som uttrykker takknemlighet og hyllest til Gud.
Styrke — Kraft, mot og utholdenhet, både fysisk og åndelig.
Velsignelse — En gunstig gave fra Gud, som kan inkludere beskyttelse, nåde og velstand.
Pilegrimsreise — En religiøs reise til et hellig sted, ofte for å søke åndelig vekst og nærmere forbindelse med Gud.
Skjold — En metafor for Guds beskyttelse og forsvar mot ondskap og fiender.
Salvelse — En rituell handling der olje blir påført som et tegn på innvielse, velsignelse eller helbredelse.