SalmeneKapittel 103

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Av David. Velsign Herren, min sjel, og alt som er i meg, velsign hans hellige navn.

לְדָוִ֨ד ׀ בָּרֲכִ֣י נַ֭פְשִׁי אֶת־יְהוָ֑ה וְכָל־קְ֝רָבַ֗י אֶת־שֵׁ֥ם קָדְשֽׁוֹ׃ ‬

Velsign Herren, min sjel, og glem ikke alle hans velgjerninger.

בָּרֲכִ֣י נַ֭פְשִׁי אֶת־יְהוָ֑ה וְאַל־תִּ֝שְׁכְּחִ֗י כָּל־גְּמוּלָֽיו׃ ‬

Han som tilgir all din skyld, han som leger alle dine sykdommer.

הַסֹּלֵ֥חַ לְכָל־עֲוֺנֵ֑כִי הָ֝רֹפֵ֗א לְכָל־תַּחֲלֻאָֽיְכִי׃ ‬

Han som forløser ditt liv fra graven, han som kroner deg med nåde og barmhjertighet.

הַגּוֹאֵ֣ל מִשַּׁ֣חַת חַיָּ֑יְכִי הַֽ֝מְעַטְּרֵ֗כִי חֶ֣סֶד וְרַחֲמִֽים׃ ‬

Han som metter din pryd med det gode, så din ungdom fornyes som ørnens.

הַמַּשְׂבִּ֣יעַ בַּטּ֣וֹב עֶדְיֵ֑ךְ תִּתְחַדֵּ֖שׁ כַּנֶּ֣שֶׁר נְעוּרָֽיְכִי׃ ‬

Herren gjør rettferdige gjerninger og skaffer rett for alle undertrykte.

עֹשֵׂ֣ה צְדָק֣וֹת יְהוָ֑ה וּ֝מִשְׁפָּטִ֗ים לְכָל־עֲשׁוּקִֽים׃ ‬

Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

יוֹדִ֣יעַ דְּרָכָ֣יו לְמֹשֶׁ֑ה לִבְנֵ֥י יִ֝שְׂרָאֵ֗ל עֲלִילֽוֹתָיו׃ ‬

Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn.

רַח֣וּם וְחַנּ֣וּן יְהוָ֑ה אֶ֖רֶךְ אַפַּ֣יִם וְרַב־חָֽסֶד׃ ‬

Han går ikke alltid i rette med oss og holder ikke på vreden til evig tid.

לֹֽא־לָנֶ֥צַח יָרִ֑יב וְלֹ֖א לְעוֹלָ֣ם יִטּֽוֹר׃ ‬

Han handler ikke med oss etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.

לֹ֣א כַ֭חֲטָאֵינוּ עָ֣שָׂה לָ֑נוּ וְלֹ֥א כַ֝עֲוֺנֹתֵ֗ינוּ גָּמַ֥ל עָלֵֽינוּ׃ ‬

For så høy som himmelen er over jorden, så mektig er hans miskunn over dem som frykter ham.

כִּ֤י כִגְבֹ֣הַּ שָׁ֭מַיִם עַל־הָאָ֑רֶץ גָּבַ֥ר חַ֝סְדּ֗וֹ עַל־יְרֵאָֽיו׃ ‬

Så langt som øst er fra vest, har han fjernet våre overtredelser fra oss.

כִּרְחֹ֣ק מִ֭זְרָח מִֽמַּֽעֲרָ֑ב הִֽרְחִ֥יק מִ֝מֶּ֗נּוּ אֶת־פְּשָׁעֵֽינוּ׃ ‬

Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

כְּרַחֵ֣ם אָ֭ב עַל־בָּנִ֑ים רִחַ֥ם יְ֝הוָ֗ה עַל־יְרֵאָֽיו׃ ‬

For han kjenner vår skikkelse, han husker at vi er støv.

כִּי־ה֖וּא יָדַ֣ע יִצְרֵ֑נוּ זָ֝כ֗וּר כִּי־עָפָ֥ר אֲנָֽחְנוּ׃ ‬

Et menneskes dager er som gresset, det blomstrer som markens blomst.

אֱ֭נוֹשׁ כֶּחָצִ֣יר יָמָ֑יו כְּצִ֥יץ הַ֝שָּׂדֶ֗ה כֵּ֣ן יָצִֽיץ׃ ‬

Når vinden farer over det, er det borte, og dets sted kjenner det ikke mer.

כִּ֤י ר֣וּחַ עָֽבְרָה־בּ֣וֹ וְאֵינֶ֑נּוּ וְלֹא־יַכִּירֶ֖נּוּ ע֣וֹד מְקוֹמֽוֹ׃ ‬

Men Herrens miskunn varer fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnas barn,

וְחֶ֤סֶד יְהוָ֨ה ׀ מֵעוֹלָ֣ם וְעַד־ע֭וֹלָם עַל־יְרֵאָ֑יו וְ֝צִדְקָת֗וֹ לִבְנֵ֥י בָנִֽים׃ ‬

til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.

לְשֹׁמְרֵ֥י בְרִית֑וֹ וּלְזֹכְרֵ֥י פִ֝קֻּדָ֗יו לַעֲשׂוֹתָֽם׃ ‬

Herren har reist sin trone i himmelen, og hans kongerike hersker over alt.

יְֽהוָ֗ה בַּ֭שָּׁמַיִם הֵכִ֣ין כִּסְא֑וֹ וּ֝מַלְכוּת֗וֹ בַּכֹּ֥ל מָשָֽׁלָה׃ ‬

Velsign Herren, dere hans engler, dere veldige i kraft som gjør hans ord, dere som lyder hans ords røst.

בָּרֲכ֥וּ יְהוָ֗ה מַלְאָ֫כָ֥יו גִּבֹּ֣רֵי כֹ֭חַ עֹשֵׂ֣י דְבָר֑וֹ לִ֝שְׁמֹ֗עַ בְּק֣וֹל דְּבָרֽוֹ׃ ‬

Velsign Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere som gjør hans vilje.

בָּרֲכ֣וּ יְ֭הוָה כָּל־צְבָאָ֑יו מְ֝שָׁרְתָ֗יו עֹשֵׂ֥י רְצוֹנֽוֹ׃ ‬

Velsign Herren, alle hans verk, på alle steder hvor han hersker. Velsign Herren, min sjel.

בָּרֲכ֤וּ יְהוָ֨ה ׀ כָּֽל־מַעֲשָׂ֗יו בְּכָל־מְקֹמ֥וֹת מֶמְשַׁלְתּ֑וֹ בָּרֲכִ֥י נַ֝פְשִׁ֗י אֶת־יְהוָֽה׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 103

Hovedtema: En lovprisningssalme der David oppfordrer sin sjel og hele skaperverket til å prise Herren for hans grenseløse nåde og barmhjertighet.

Innhold: Salmen åpner og avsluttes med oppfordringen «Lov Herren, min sjel» og lister opp Guds velgjerninger: tilgivelse, helbredelse, forløsning og kroningen med nåde. Den kontrasterer menneskets forgjengelighet med Guds evige trofasthet mot dem som frykter ham. Avslutningsvis utvides lovprisningen til å omfatte engler, himmelske hærskarer og hele skaperverket.

Nøkkelord/bilder:

חֶסֶד (nåde/trofasthet): Guds paktstroskap som er høyere enn himmelen over jorden (v.11) og varer fra evighet til evighet (v.17).
Ørnen (v.5): Bilde på fornyelse og livskraft – ungdommen fornyes som ørnens.
Øst og vest (v.12): Den uendelige avstanden illustrerer hvor fullstendig Gud fjerner våre synder.
Far og barn (v.13): Guds ømme barmhjertighet sammenlignet med en fars kjærlighet til sine barn.
Gress og blomst (v.15-16): Menneskets forgjengelighet kontrastert med Guds evige kjærlighet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 103

Personer

Salmen er tilskrevet David (vers 1) og inneholder en direkte referanse til Moses (vers 7). Henvisningen til at Herren «kunngjorde sine veier for Moses» (יוֹדִיעַ דְּרָכָיו לְמֹשֶׁה) peker tilbake på den intime åpenbaringen Moses mottok på Sinai-fjellet, særlig episoden beskrevet i 2. Mosebok 33–34 der Moses ba om å få se Guds herlighet. Formuleringen i vers 8 – «Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn» – er et nesten direkte sitat fra 2. Mosebok 34:6, der Gud proklamerte sitt navn og vesen for Moses. Dette viser at salmisten bevisst knytter sin lovsang til Israels grunnleggende åpenbaring.

Hendelser og skikker

Salmens oppfordring «min sjel, lov Herren» (hebraisk: barakhi nafshi) representerer en særegen form for selvoppfordring i hebraisk poesi. Denne formen for indre dialog, der salmisten tiltaler sin egen sjel, finnes også i Salme 42 og 104. Uttrykket «alt mitt indre» (vers 1) reflekterer det hebraiske synet på at hele mennesket – ikke bare intellektet – skal delta i tilbedelsen. I gammel israelsk tenkning var innvollene sete for følelser og det dypeste i mennesket.

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet chesed (חֶסֶד) forekommer fire ganger i denne salmen (vers 4, 8, 11, 17) og er et sentralt begrep som er vanskelig å oversette fullt ut. Det betegner Guds trofaste, paktstroskap – en kombinasjon av kjærlighet, lojalitet og nåde som springer ut av hans paktsforhold til Israel. Ordet rachamim (רַחֲמִים), «barmhjertighet» (vers 4), og verbformen richam (רִחַם) i vers 13, er beslektet med det hebraiske ordet for morsliv (rechem) og bærer i seg konnotasjoner av den instinktive, dype kjærligheten en mor har for sitt barn.

Uttrykket i vers 5, ofte oversatt «din pryd» eller «din levetid», er på hebraisk edyek (עֶדְיֵךְ), et sjeldent ord som tolkere har forstått ulikt. Bildet av ørnen som fornyer sin ungdom (תִּתְחַדֵּשׁ כַּנֶּשֶׁר נְעוּרָיְכִי) var utbredt i oldtiden og spilte på forestillingen om ørnens langlevdhet og dens evne til å skifte fjær.

Vers 14 bruker ordet yetser (יִצֶר), «vår skapning» eller «hvordan vi er formet», som peker på menneskets skapelse av støv (1. Mos 2:7). Samme rot brukes senere i jødisk tradisjon om menneskets tilbøyeligheter (yetser hara og yetser hatov).

Personer2

Jakob1 Moses1

Alle personer →

Viktige ord11

Herre — Navnet som ofte brukes for å henvise til Gud i Det gamle testamente, representerer hans autoritet og makt.
Velsigne — Å uttrykke takknemlighet eller be om Guds gunst og beskyttelse for noen eller noe.
Sjel — Den immaterielle og evige delen av et menneske, som anses å være sentrum for personlighet og følelser.
Synd — En handling, tanke eller holdning som bryter med Guds vilje og moral.
Nåde — Guds ubetingede kjærlighet og barmhjertighet som gis til mennesker uten at de fortjener det.
Barmhjertig — Egenskapen ved å vise medfølelse og nåde, spesielt overfor dem som lider eller har gjort feil.
Langmodig — Tålmodig og villig til å vente på endringer eller forbedringer, selv når det tar lang tid.
Rettferd — Prinsippet om å handle rett og i samsvar med moralske lover og prinsipper.
+ 3 til