SalmeneKapittel 110

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Av David. En salme. Herrens ord til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg gjør dine fiender til en skammel for dine føtter.»

לְדָוִ֗ד מִ֫זְמ֥וֹר נְאֻ֤ם יְהוָ֨ה ׀ לַֽאדֹנִ֗י שֵׁ֥ב לִֽימִינִ֑י עַד־אָשִׁ֥ית אֹ֝יְבֶ֗יךָ הֲדֹ֣ם לְרַגְלֶֽיךָ׃ ‬

Din makts stav skal Herren rekke ut fra Sion. Hersk midt blant dine fiender!

מַטֵּֽה־עֻזְּךָ֗ יִשְׁלַ֣ח יְ֭הוָה מִצִיּ֑וֹן רְ֝דֵ֗ה בְּקֶ֣רֶב אֹיְבֶֽיךָ׃ ‬

Ditt folk stiller villig opp på din kampdag. I hellig prakt, fra morgenrødens skjød, har du din ungdoms dugg.

עַמְּךָ֣ נְדָבֹת֮ בְּי֢וֹם חֵ֫ילֶ֥ךָ בְּֽהַדְרֵי־קֹ֭דֶשׁ מֵרֶ֣חֶם מִשְׁחָ֑ר לְ֝ךָ֗ טַ֣ל יַלְדֻתֶֽיךָ׃ ‬

Herren har sverget og angrer det ikke: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.»

נִשְׁבַּ֤ע יְהוָ֨ה ׀ וְלֹ֥א יִנָּחֵ֗ם אַתָּֽה־כֹהֵ֥ן לְעוֹלָ֑ם עַל־דִּ֝בְרָתִ֗י מַלְכִּי־צֶֽדֶק׃ ‬

Herren er ved din høyre hånd. Han knuser konger på sin vredes dag.

אֲדֹנָ֥י עַל־יְמִֽינְךָ֑ מָחַ֖ץ בְּיוֹם־אַפּ֣וֹ מְלָכִֽים׃ ‬

Han dømmer blant folkeslagene, fyller jorden med lik. Han knuser hoder vidt over jorden.

יָדִ֣ין בַּ֭גּוֹיִם מָלֵ֣א גְוִיּ֑וֹת מָ֥חַץ רֹ֝֗אשׁ עַל־אֶ֥רֶץ רַבָּֽה׃ ‬

Av bekken langs veien skal han drikke, derfor løfter han hodet høyt.

מִ֭נַּחַל בַּדֶּ֣רֶךְ יִשְׁתֶּ֑ה עַל־כֵּ֝֗ן יָרִ֥ים רֹֽאשׁ׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 110

Hovedtema: En profetisk salme om Messias som konge og prest, opphøyet ved Guds høyre hånd.

Innhold: Herren erklærer at Davids Herre skal sitte ved hans høyre hånd inntil fiendene er lagt som fotskammel. Fra Sion sender Gud hans maktsstav, og folket møter villig frem på stridens dag. Herren har sverget en ugjenkallelig ed: denne kongen er også evig prest etter Melkisedeks orden. Han skal dømme blant nasjonene og knuse konger på vredens dag.

Nøkkelord/bilder:

Guds høyre hånd: Æresplassen som symboliserer fullmakt og opphøyelse.
Melkisedek: Den mystiske preste-kongen fra 1. Mos 14, som forener kongedømme og prestedømme.
Fotskammel: Bilde på total seier der fiendene underkastes fullstendig.
Bekken ved veien: Forfriskelse midt i kampen, som gir kraft til å løfte hodet i seier.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 110

Personer

Melki-Sedek (מַלְכִּי־צֶדֶק) er en gåtefull skikkelse som nevnes bare to steder i Det gamle testamente: 1. Mosebok 14:18-20 og her i vers 4. I Genesis-teksten fremstår han som «konge i Salem» og «prest for Den høyeste Gud» (El Elyon), som velsigner Abraham og mottar tiende av ham. Navnet betyr «min konge er rettferdighet» eller «rettferdighetens konge». Salem identifiseres tradisjonelt med Jerusalem (jf. Sal 76:3). Det unike i Salme 110 er at kongeverdighet og prestedømme kombineres i én person – noe som var uvanlig i Israel, der disse rollene normalt var atskilt (kongen fra Juda stamme, prestene fra Levi).

Steder

Sion (צִיּוֹן) nevnes i vers 2 som utgangspunktet for kongens herredømme. I davidisk kontekst refererer Sion spesifikt til Davidsbyen, den eldste delen av Jerusalem som David erobret fra jebusittene (2. Sam 5:7). Arkeologiske utgravninger i Davidsbyen har avdekket strukturer fra jernalderen, inkludert det som kan være rester av administrative bygninger. Sion ble senere synonymt med tempelhøyden og hele Jerusalem som Guds utvalgte bosted og sentrum for kongelig autoritet.

Hendelser og skikker

Troninnsettelsesritualet som salmen reflekterer, har paralleller i gammelorientalske kongeideologier. Uttrykket «sett deg ved min høyre hånd» (vers 1) speiler en gammelorientalsk hoffskikk der æresplassen ved herskerens høyre side indikerte den høyeste rang og fullmakt. Bildet med «fiender som fotskammel» (הֲדֹם לְרַגְלֶיךָ) er kjent fra egyptisk og assyrisk ikonografi, der seierrike konger ble avbildet med foten på beseirede fienders nakke eller med fiender inngravert på fotskamlene sine.

Konge-prest-kombinasjonen i vers 4 reflekterer en praksis kjent fra flere gammelorientalske kulturer, særlig i førisraelittisk Jerusalem under jebusittisk styre. At Melki-Sedek var både konge og prest, kan peke på en jerusalemitisk tradisjon David arvet da han erobret byen. Melki-Sedek-tradisjonen ble betydningsfull i senere messiansk tolkning.

Nøkkelbegreper

נְאֻם יְהוָה (ne'um YHWH) – «Herrens utsagn/ord» – er en profetisk formel som vanligvis introduserer guddommelig tale hos profetene (særlig Jeremia og Esekiel). At denne formelen brukes i en salme, er uvanlig og gir teksten en særlig autoritet som direkte guddommelig åpenbaring, ikke bare menneskelig lovsang.

אֲדֹנִי (adoni) – «min herre» – brukes her i formen som typisk betegner en menneskelig herre eller konge, til forskjell fra אֲדֹנָי (Adonai) som oftest brukes om Gud. Dette har vært sentralt i både jødisk og kristen tolkning av hvem salmen refererer til.

עַל־דִּבְרָתִי (al-divrati) – «etter ordningen av» eller «på grunn av» – uttrykket i vers 4 er sjeldent og indikerer at dette prestedømmet følger et mønster eller en orden som går tilbake til Melki-Sedek, altså eldre enn det levittiske prestedømmet.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord5

Herre — En tittel som refererer til Gud og hans suverene autoritet over alt og alle.
Fot-skammel — Et objekt som brukes for å hvile føttene på, her symboliserer det underkastelse av fiender under Guds autoritet.
Prest — En religiøs leder som fungerer som mellommann mellom Gud og mennesker, og utfører seremonier og ritualer.
Melkisedek — En mystisk konge og prest nevnt i Bibelen, som representerer en evig presteskap uten begynnelse eller slutt.
Dager — En måleenhet for tid, her kan det også referere til en periode eller æra.

Tidslinje

Se hele tidslinjen →

Temaer

Alle temaer →

Profetier2