LukasKapittel 14

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Salt og lysMML

Matteus har den mest utfyllende versjonen.

13Det duger ikkje lenger til noko, anna enn å bli kasta ut og trakka ned av folk.

14De er lyset i verda. Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast.

15Ein tenner heller ikkje ei lampe og set henne under eit kar. Nei, ein set henne på lampestaken, så lyser ho for alle i huset.

16Slik skal lyset dykkar lysa for menneska, så dei kan sjå dei gode gjerningane dykkar og prisa Far dykkar i himmelen.

MarkusMark 9:50

50Salt er godt. Men om saltet mistar krafta si, korleis skal de då gjera det salt att? Ha salt i dykk sjølve og hald fred med kvarandre!»

Lukas(du leser)

34Salt er ein god ting. Men om saltet mistar krafta si, korleis kan det då verta salt att?

35Det duger verken til jord eller gjødsel. Dei kastar det ut. Den som har øyre å høyra med, høyr!

Ein sabbat kom Jesus heim til ein av leiarane blant farisearane for å eta. Dei heldt nøye auge med han.
Καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ἐλθεῖν αὐτὸν εἰς οἶκόν τινος τῶν ἀρχόντων τῶν Φαρισαίων σαββάτῳ φαγεῖν ἄρτον καὶ αὐτοὶ ἦσαν παρατηρούμενοι αὐτόν.
Og sjå, det var ein mann framfor han som leid av vatersott.
καὶ ἰδοὺ ἄνθρωπός τις ἦν ὑδρωπικὸς ἔμπροσθεν αὐτοῦ.
Jesus tok til orde og spurde dei lovkunnige og farisearane: «Er det tillate å lækja på sabbaten, eller ikkje?»
καὶ ἀποκριθεὶς ὁ Ἰησοῦς εἶπεν πρὸς τοὺς νομικοὺς καὶ Φαρισαίους λέγων· ⸀Ἔξεστιν τῷ σαββάτῳ ⸂θεραπεῦσαι ἢ οὔ⸃;
Men dei tagde. Då tok han på mannen, lækte han og lét han gå.
οἱ δὲ ἡσύχασαν. καὶ ἐπιλαβόμενος ἰάσατο αὐτὸν καὶ ἀπέλυσεν.
Og han sa til dei: «Om ein av dykk har ein son eller ein okse som fell i ein brønn, vil han ikkje straks dra han opp, sjølv på sabbaten?»
⸀καὶ πρὸς αὐτοὺς εἶπεν· Τίνος ὑμῶν υἱὸς ἢ βοῦς εἰς φρέαρ ⸀πεσεῖται, καὶ οὐκ εὐθέως ἀνασπάσει αὐτὸν ⸀ἐν ἡμέρᾳ τοῦ σαββάτου;
Dei kunne ikkje svara på dette.
καὶ οὐκ ἴσχυσαν ⸀ἀνταποκριθῆναι πρὸς ταῦτα.
Då han la merke til korleis gjestene valde seg ut heidersplassane, fortalde han dei ei likning:
Ἔλεγεν δὲ πρὸς τοὺς κεκλημένους παραβολήν, ἐπέχων πῶς τὰς πρωτοκλισίας ἐξελέγοντο, λέγων πρὸς αὐτούς·
«Når nokon bed deg til bryllaup, skal du ikkje setja deg på heidersplassen. For kanskje er det bode inn ein som er meir æra enn deg.
Ὅταν κληθῇς ὑπό τινος εἰς γάμους, μὴ κατακλιθῇς εἰς τὴν πρωτοκλισίαν, μήποτε ἐντιμότερός σου ᾖ κεκλημένος ὑπʼ αὐτοῦ
Då kjem han som bad dykk begge, og seier til deg: 'Gjev rom for denne.' Og du må skamfull gå og setja deg på den nedste plassen.
καὶ ἐλθὼν ὁ σὲ καὶ αὐτὸν καλέσας ἐρεῖ σοι· Δὸς τούτῳ τόπον, καὶ τότε ἄρξῃ μετὰ αἰσχύνης τὸν ἔσχατον τόπον κατέχειν.
Nei, når du vert boden, så gå og set deg på den nedste plassen. Då kan han som bad deg, koma og seia: 'Ven, flytt deg høgare opp!' Då får du ære framfor alle som sit til bords med deg.
ἀλλʼ ὅταν κληθῇς πορευθεὶς ἀνάπεσε εἰς τὸν ἔσχατον τόπον, ἵνα ὅταν ἔλθῃ ὁ κεκληκώς σε ⸀ἐρεῖ σοι· Φίλε, προσανάβηθι ἀνώτερον· τότε ἔσται σοι δόξα ἐνώπιον ⸀πάντων τῶν συνανακειμένων σοι.
For kvar den som opphøgjer seg sjølv, skal verta audmjuka, og den som audmjukar seg sjølv, skal verta opphøgd.
ὅτι πᾶς ὁ ὑψῶν ἑαυτὸν ταπεινωθήσεται καὶ ὁ ταπεινῶν ἑαυτὸν ὑψωθήσεται.
Han sa òg til den som hadde bode han: «Når du held middag eller festmåltid, så byd ikkje venene dine eller brørne dine eller slektningane dine eller rike naboar. For dei kan by deg att, og du får løna di.
Ἔλεγεν δὲ καὶ τῷ κεκληκότι αὐτόν· Ὅταν ποιῇς ἄριστον ἢ δεῖπνον, μὴ φώνει τοὺς φίλους σου μηδὲ τοὺς ἀδελφούς σου μηδὲ τοὺς συγγενεῖς σου μηδὲ γείτονας πλουσίους, μήποτε καὶ αὐτοὶ ⸂ἀντικαλέσωσίν σε⸃ καὶ γένηται ⸂ἀνταπόδομά σοι⸃.
Nei, når du held gjestebod, så byd fattige, vanføre, lamme og blinde.
ἀλλʼ ὅταν ⸂δοχὴν ποιῇς⸃, κάλει πτωχούς, ἀναπείρους, χωλούς, τυφλούς·
Då skal du vera sæl, for dei har ikkje noko å gje deg att. Du skal få det att ved oppstoda til dei rettferdige.
καὶ μακάριος ἔσῃ, ὅτι οὐκ ἔχουσιν ἀνταποδοῦναί σοι, ἀνταποδοθήσεται γάρ σοι ἐν τῇ ἀναστάσει τῶν δικαίων.
Då ein av gjestene høyrde dette, sa han til Jesus: «Sæl er den som skal eta brød i Guds rike!»
Ἀκούσας δέ τις τῶν συνανακειμένων ταῦτα εἶπεν αὐτῷ· Μακάριος ⸀ὅστις φάγεται ⸀ἄρτον ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ.
Jesus sa til han: «Ein mann skulle halda eit stort gjestebod og bad mange.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Ἄνθρωπός τις ⸀ἐποίει δεῖπνον μέγα, καὶ ἐκάλεσεν πολλούς,
Då tida for måltidet kom, sende han tenaren sin for å seia til dei som var bedne: 'Kom, for no er alt ferdig!'
καὶ ἀπέστειλεν τὸν δοῦλον αὐτοῦ τῇ ὥρᾳ τοῦ δείπνου εἰπεῖν τοῖς κεκλημένοις· Ἔρχεσθε, ὅτι ἤδη ἕτοιμά ⸀ἐστιν.
Men alle som ein tok dei til å orsaka seg. Den første sa til han: 'Eg har kjøpt ein åker og må gå og sjå på han. Eg bed deg, ha meg orsaka.'
καὶ ἤρξαντο ἀπὸ μιᾶς ⸂πάντες παραιτεῖσθαι⸃. ὁ πρῶτος εἶπεν αὐτῷ· Ἀγρὸν ἠγόρασα καὶ ἔχω ἀνάγκην ⸀ἐξελθὼν ἰδεῖν αὐτόν· ἐρωτῶ σε, ἔχε με παρῃτημένον.
Ein annan sa: 'Eg har kjøpt fem par oksar og skal av stad og prøva dei. Eg bed deg, ha meg orsaka.'
καὶ ἕτερος εἶπεν· Ζεύγη βοῶν ἠγόρασα πέντε καὶ πορεύομαι δοκιμάσαι αὐτά· ἐρωτῶ σε, ἔχε με παρῃτημένον.
Og ein tredje sa: 'Eg har nettopp gift meg, og difor kan eg ikkje koma.'
καὶ ἕτερος εἶπεν· Γυναῖκα ἔγημα καὶ διὰ τοῦτο οὐ δύναμαι ἐλθεῖν.
Tenaren kom tilbake og fortalde dette til herren sin. Då vart husherren harm og sa til tenaren: 'Gå straks ut på gatene og i smaua i byen og før hit dei fattige, dei vanføre, dei blinde og dei lamme.'
καὶ παραγενόμενος ὁ ⸀δοῦλος ἀπήγγειλεν τῷ κυρίῳ αὐτοῦ ταῦτα. τότε ὀργισθεὶς ὁ οἰκοδεσπότης εἶπεν τῷ δούλῳ αὐτοῦ· Ἔξελθε ταχέως εἰς τὰς πλατείας καὶ ῥύμας τῆς πόλεως, καὶ τοὺς πτωχοὺς καὶ ἀναπείρους καὶ ⸂τυφλοὺς καὶ χωλοὺς⸃ εἰσάγαγε ὧδε.
Tenaren sa: 'Herre, eg har gjort som du sa, men det er enno rom.'
καὶ εἶπεν ὁ δοῦλος· Κύριε, γέγονεν ⸀ὃ ἐπέταξας, καὶ ἔτι τόπος ἐστίν.
Då sa herren til tenaren: 'Gå ut på vegane og ved gjerda og nøyd dei til å koma inn, så huset mitt kan verta fullt.'
καὶ εἶπεν ὁ κύριος πρὸς τὸν δοῦλον· Ἔξελθε εἰς τὰς ὁδοὺς καὶ φραγμοὺς καὶ ἀνάγκασον εἰσελθεῖν, ἵνα γεμισθῇ ⸂μου ὁ οἶκος⸃·
For eg seier dykk: Ingen av dei mennene som var bedne, skal få smaka måltidet mitt.»
λέγω γὰρ ὑμῖν ὅτι οὐδεὶς τῶν ἀνδρῶν ἐκείνων τῶν κεκλημένων γεύσεταί μου τοῦ ⸀δείπνου.
Store folkemengder følgde Jesus. Han snudde seg og sa til dei:
Συνεπορεύοντο δὲ αὐτῷ ὄχλοι πολλοί, καὶ στραφεὶς εἶπεν πρὸς αὐτούς·
«Om nokon kjem til meg og ikkje hatar far sin og mor si, kona si og borna sine, brørne sine og systrene sine, ja, til og med sitt eige liv, kan han ikkje vera læresveinen min.
Εἴ τις ἔρχεται πρός με καὶ οὐ μισεῖ τὸν πατέρα ⸀ἑαυτοῦ καὶ τὴν μητέρα καὶ τὴν γυναῖκα καὶ τὰ τέκνα καὶ τοὺς ἀδελφοὺς καὶ τὰς ἀδελφάς, ἔτι ⸀τε καὶ τὴν ⸂ψυχὴν ἑαυτοῦ⸃, οὐ δύναται ⸂εἶναί μου μαθητής⸃.
Den som ikkje ber krossen sin og følgjer meg, kan ikkje vera læresveinen min.
⸀ὅστις οὐ βαστάζει τὸν σταυρὸν ⸀ἑαυτοῦ καὶ ἔρχεται ὀπίσω μου, οὐ δύναται εἶναί μου μαθητής.
Om ein av dykk vil byggja eit tårn, set han seg ikkje først ned og reknar ut kva det vil kosta, for å sjå om han har nok til å fullføra det?
τίς γὰρ ἐξ ⸀ὑμῶν θέλων πύργον οἰκοδομῆσαι οὐχὶ πρῶτον καθίσας ψηφίζει τὴν δαπάνην, εἰ ⸀ἔχει εἰς ἀπαρτισμόν;
Elles kan det henda at han legg grunnmuren, men ikkje er i stand til å gjera bygget ferdig. Då vil alle som ser det, ta til å spotta han.
ἵνα μήποτε θέντος αὐτοῦ θεμέλιον καὶ μὴ ἰσχύοντος ἐκτελέσαι πάντες οἱ θεωροῦντες ἄρξωνται ⸂αὐτῷ ἐμπαίζειν⸃
Og seia: 'Denne mannen tok til å byggja, men greidde ikkje å fullføra.'
λέγοντες ὅτι Οὗτος ὁ ἄνθρωπος ἤρξατο οἰκοδομεῖν καὶ οὐκ ἴσχυσεν ἐκτελέσαι.
Eller kva konge vil dra ut i krig mot ein annan konge utan først å setja seg ned og tenkja over om han med ti tusen mann kan møta den som kjem imot han med tjue tusen?
ἢ τίς βασιλεὺς πορευόμενος ⸂ἑτέρῳ βασιλεῖ συμβαλεῖν⸃ εἰς πόλεμον οὐχὶ καθίσας πρῶτον ⸀βουλεύσεται εἰ δυνατός ἐστιν ἐν δέκα χιλιάσιν ⸀ὑπαντῆσαι τῷ μετὰ εἴκοσι χιλιάδων ἐρχομένῳ ἐπʼ αὐτόν;
Kan han ikkje det, sender han utsendingar medan fienden enno er langt borte, og bed om vilkår for fred.
εἰ δὲ μήγε, ἔτι ⸂αὐτοῦ πόρρω⸃ ὄντος πρεσβείαν ἀποστείλας ἐρωτᾷ ⸀τὰ πρὸς εἰρήνην.
Såleis kan ingen av dykk vera læresveinen min utan å gje avkall på alt han eig.
οὕτως οὖν πᾶς ἐξ ὑμῶν ὃς οὐκ ἀποτάσσεται πᾶσιν τοῖς ἑαυτοῦ ὑπάρχουσιν οὐ δύναται ⸂εἶναί μου⸃ μαθητής.
Salt er ein god ting. Men om saltet mistar krafta si, korleis kan det då verta salt att?
Καλὸν ⸀οὖν τὸ ἅλας· ἐὰν δὲ ⸀καὶ τὸ ἅλας μωρανθῇ, ἐν τίνι ἀρτυθήσεται;
Det duger verken til jord eller gjødsel. Dei kastar det ut. Den som har øyre å høyra med, høyr!
οὔτε εἰς γῆν οὔτε εἰς κοπρίαν εὔθετόν ἐστιν· ἔξω βάλλουσιν αὐτό. ὁ ἔχων ὦτα ἀκούειν ἀκουέτω.