LukasKapittel 17

Han sa til læresveinane sine: «Det er uunngåeleg at det kjem forføringar, men ve det mennesket som dei kjem gjennom!
Det ville vore betre for han om ein kvernstein var hengt rundt halsen hans og han vart kasta i havet, enn at han skulle føra ein av desse små til fall.
Tak dykk i vare! Om bror din syndar, så tal han til rette, og om han vender om, så tilgjev han.
Og om han syndar mot deg sju gonger om dagen og sju gonger kjem tilbake til deg og seier: 'Eg vender om', så skal du tilgje han.»
Apostlane sa til Herren: «Gjev oss meir tru!»
Herren svara: «Om de hadde tru som eit sennepsfrø, kunne de seia til dette morbærtreet: 'Rykk deg opp med rot og plant deg i havet!' Og det ville lyda dykk.»
Om ein av dykk har ein tenar som pløyer eller gjeter, vil han då seia til han når han kjem inn frå marka: 'Kom straks og set deg til bords'?
Vil han ikkje heller seia: 'Gjer i stand kveldsmaten, bind opp kleda dine og ten meg medan eg et og drikk, og etterpå kan du eta og drikka'?
Takkar han tenaren fordi han gjorde det han fekk påbod om?
På same vis skal de òg, når de har gjort alt det de har fått påbod om, seia: 'Vi er unyttige tenarar. Vi har berre gjort det vi var skuldige å gjera.'»
På vegen til Jerusalem drog han gjennom grenseområdet mellom Samaria og Galilea.
Då han kom inn i ein landsby, møtte han ti spedalske menn. Dei stod på avstand
og ropa høgt: «Jesus, meister, ver oss miskunnsam!»
Då han såg dei, sa han til dei: «Gå og vis dykk for prestane.» Og medan dei var på veg, vart dei reinsa.
Ein av dei, då han såg at han var lækt, vende tilbake og lova Gud med høg røyst.
Han kasta seg ned med andletet mot jorda ved føtene til Jesus og takka han. Og han var ein samaritan.
Då sa Jesus: «Var det ikkje ti som vart reinsa? Kvar er dei ni?
Var det ingen som vende tilbake for å gje Gud ære, utan denne framande?»
Og han sa til han: «Reis deg og gå! Trua di har frelst deg.»
Då farisearane spurde han når Guds rike skulle koma, svara han dei: «Guds rike kjem ikkje slik at ein kan sjå det med augo.
Ingen vil kunna seia: 'Sjå, her er det!' eller 'Der er det!' For Guds rike er midt iblant dykk.»
Han sa til læresveinane: «Det skal koma dagar då de lengtar etter å få sjå ein av dagane til Menneskesonen, men de kjem ikkje til å sjå det.
Dei skal seia til dykk: 'Sjå der!' eller 'Sjå her!' Gå ikkje dit og spring ikkje etter dei!
For liksom lynet blinkar og lyser frå den eine enden av himmelen til den andre, slik skal Menneskesonen vera på sin dag.
Men først må han lida mykje og bli forkasta av denne slekta.
Slik det var i Noahs dagar, slik skal det òg vera i Menneskesonen sine dagar.
Dei åt og drakk, dei gifte seg og vart bortgifte, heilt til den dagen då Noah gjekk inn i arka. Så kom storflaumen og gjorde ende på dei alle.
På same vis var det i Lots dagar: Dei åt og drakk, dei kjøpte og selde, dei planta og bygde.
Men den dagen Lot gjekk ut frå Sodoma, regna det eld og svovel frå himmelen og gjorde ende på dei alle.
Slik skal det vera den dagen Menneskesonen blir openberra.
Den dagen må den som er på taket og har eigedelane sine inne i huset, ikkje gå ned for å henta dei. Og den som er ute på marka, må ikkje venda heim att.
Hugs på kona til Lot!
Den som prøver å berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar det, skal halda det i live.
Eg seier dykk: Den natta skal to liggja i same seng; den eine skal bli henta, den andre bli att.
To kvinner skal mala korn saman; den eine skal bli henta, den andre bli att.»
To skal vera ute på marka; den eine skal bli henta, den andre bli att.
Då spurde dei han: «Kvar, Herre?» Han svara dei: «Der åtselet er, der skal gribbane samlast.»